Fylking

Svinefylking var en vanlig kampformasjon i Skandinavia før skytevåpen ble oppfunnet og innført i krig.

Av /Store norske leksikon ※.

Fylking er en gruppering av mennesker for et felles mål, enten politisk eller militært. Som en måte å organisere folk til felles, målrettet innsats ble fylking først brukt i norrøn tid.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt; avledet av ‘folk’

Militær bruk

Historisk, inklusive i vikingtida, var fylkingen en taktisk kampformasjon for fotfolk (infanteri) i krig, før skytevåpen ble innført. Fylking var en masseoppstilling i flere forskjellige formasjoner, deriblant linearoppstilling, svinefylking, gaffelen og kretsen. De avdelingene som ble satt opp slik, inngikk oftest i større militære formasjoner, som hirden og leidangen.

Fylking er kjent fra norsk og nordisk middelalder, så vel som fra De britiske øyer, der den ble kalt skjoldmur (engelsk: shield wall). Denne type formasjoner har enda lengre historie, inklusive fra romertiden. Romerske legionæravdelinger ble blant annet stilt opp en falanks, som kan minne om en fylking.

Oppsetting og størrelse på en fylking har variert, både når det gjelder tid og utvikling og behov i en gitt situasjon. Fylkingen ble gjerne satt opp med flere mindre avdelinger under én felles kommando, slik også moderne hærstyrker settes sammen (med tropper, kompanier, bataljoner med videre).

Basert på norrøne sagaer kan en anslå at en fylking kunne samle en styrke på opp til om lag 7000 mann, men oftest langt mindre. Samtidig kunne flere fylkinger settes inn sammen, i en større styrke, om lag som en moderne divisjon med flere brigader og bataljoner. Fylking som en måte å organisere militære styrker varte i Norge til rundt år 1400.

Når soldatene som inngikk i disse avdelingene, ble innkalt og samlet seg for å forberede innsatsen, ble det kalt å fylke (samle) seg; tilsvarende en militær mobilisering og oppsetting i nyere tid. Ordet fylke stammer herfra; som en samling av kommuner (tidligere herreder).

Linearoppstilling

Linearoppstilling var en slags kolonnelinje med minst fem, som regel inntil ti og noe ganger 20, geledders dybde. Forrest sto krigere med skjold og sverd eller øks, deretter de med spyd, og bakerst de med kastespyd og slynger, og bue- og armbrøstskyttere.

Svinefylking

Kileformen var en vanlig formasjon i fylking; i Skandinavia kalt svinefylking. Den hadde form av en likebent trekant med 20 geledders dybde og spissen mot fienden. Av og til ble det på fløyene (grunnlinjens endepunkter) stilt et hæred – 120 mann i ti geledders dybde. Svinefylkingens styrke var circa 640 mann (400 + 2 × 120) mann. Ved fare for rytterianfall kombinertes to svinefylkinger, én med spissen fremover, én med spissen bakover, og felles grunnlinje.

Gaffelen

Gaffelen (en styrke med for eksempel 1400 mann) hadde begge fløyer stilt på skrå fremover (åpen hestesko). Denne ble sjeldnere brukt, og da særlig ved overlegenhet i styrke (som Harald Hardråde satte inn ved Humberfloden i England).

Kretsen

Kretsen (styrke omkring 1400 mann) ble brukt ved risiko for angrep fra alle sider, særlig når fienden var overlegen i rytteri (Harald Hardråde ved Stamford Bridge i 1066).

Politisk bruk

Med referanse til den militære organisering er fylking også brukt i politisk sammenheng, særlig av mer radikale grupper. Hensikten er å samle tilhengere til felles innsats.

Én kjent form for fylking i nyere norsk historie – og som også bygger direkte på middelalderens militære organisering – er Hirden, den halvmilitære delen av Nasjonal Samling (NS). Samtidig hadde NS en egen organisasjon for ungdom: Nasjonal Samlings Ungdoms Fylking (NSUF). Begge ble brukt for å rekruttere norsk ungdom til krigsinnsats for Nazi-Tyskland, gjennom Germanske SS Norge.

Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon heter Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), og ble stiftet i 1927 etter en samling av flere organisasjoner. Samme år som NSUF ble stiftet, i 1933, vedtok landsmøtet i det som da het Det Norske Arbeiderparti å danne en egen organisasjon for barn og unge: Framfylkingen. Fra 1977 er Framfylkingen tilknyttet Landsorganisasjon i Norge (LO), som en organisasjon for hele arbeiderbevegelsen, og ikke noe enkelt politisk parti.

Les mer i Store norske leksikon