konduktivitet – Store norske leksikon

Elektrisk konduktivitet er en fysisk størrelse som kvantifiserer et stoffs evne til å lede elektrisk strøm. Enheten er også blitt kalt for spesifikk ledningsevne. Et mye brukt symbol for konduktivitet er den greske bokstaven σ (sigma).

Faktaboks

Konduktivitet defineres som den inverse verdien av stoffets resistivitet (symbol ρ).

σ = 1/ρ

SI-enheten for konduktivitet er siemens per meter (S/m), men i praksis brukes ofte S/cm.

For en leder med jevnt tverrsnitt A og lengde l blir konduktansen (G):

\(G = \sigma \cdot\frac{A}{l}\)