koranskole

Koranskole brukes ofte om en institusjon der muslimske barn blant annet lærer surer, det vil si kapitler, i Koranen utenat. Idealet for mange er å beherske hele koranteksten, og dermed bli en hafiz al-quran, noe som gir høy status. En koranskole har vanligvis tilknytning til moskeen og drives av imamen eller av en lærer som har dette som sin spesielle oppgave. Barn kan få opplæring i lesing av Koranen fra de er 4–5 år gamle. Koranopplæringen er viktig for religiøs praksis; de daglige bønnene forutsetter kjennskap til tekstene.

Også muslimske minoriteter i Vest-Europa legger stor vekt på koranopplæring av barna, og i alle vesteuropeiske land med muslimske minoriteter drives koranundervisning.

Begrepet koranskole har vært en utbredt betegnelse på norsk (og i skandinaviske språk) for religiøs opplæring i moskeer siden 1980-tallet. Muslimske aktører i Norge har også selv brukt dette begrepet om sin virksomhet, men mange har i dag gått over til å kalle det moskeskole/-undervisning, helgeskole eller islamskole/-undervisning.

Begrepet har blitt kritisert fra flere hold, av ulike årsaker. En kritikk baseres på det faktum at den religiøse undervisningen som foregår i moskeene ikke kun handler om å skulle lære å lese Koranen, selv om det er en viktig del av opplæringen. Barn som får religiøs opplæring i moskeen lærer også om andre tekster (spesielt hadith, men også sira), om religiøs praksis og om etikk. En annen grunn til at mange er kritiske til begrepet koranskole er at det har fått en negativ klang, og gjerne forbindes med autoritære undervisningsmetoder ved religiøse institusjoner i utlandet, noe som har vært tema i flere mediesaker.

Forskning på religiøs opplæring i moskeer i Norge viser at undervisningen der har endret seg mye de siste 30 årene, og er påvirket av arbeidsmetoder og pedagogiske ideer som finnes i norsk skole og lærerutdanning i dag.