Vest-Europa

Berggrunnen består i nord av prekambriske bergarter i det baltiske skjoldet, som i vest er avgrenset av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Den hercynske fjellkjedefoldningen foregikk i Jordens yngre oldtid og senere, særlig i tertiær. I tertiær foregikk også den alpine fjellkjedefoldningen med blant annet Pyreneene, Alpene og Apenninene. Over disse eldre bergartslagene og i forsenkninger ligger avleiringer av sedimentære bergarter blant annet under kontinentalsokkelen, Nordsjøen og deler av Sentral-Europa, Danmark og England. Etter siste istid for 10 000 år siden la tykke morenelag opp store deler av Nederland, Tyskland og Danmark.

Vest-Europas høyeste fjellområder er De iberiske fjellene og Sierra Nevada i Spania, Alpene, det skotske høylandet, Den skandinaviske fjellkjeden og Apenninene.

Av aktive vulkaner kan nevnes Eyjafjall og Hekla på Island, Beerenberg på Jan Mayen og Vesuv, Etna og Stromboli i Italia.

Fra fjellområdene renner tallrike elver. Noen av de viktigste er Ebro, Douro, Guadalquivir og Guadiana på Den iberiske halvøya, Rhône, Loire og Seine i Frankrike, Rhinen og Elben i Tyskland samt Po i Italia.

Fjorder skjærer seg inn en rekke steder, som i deler av Island og Norge og på Irlands og Skottlands vestkyster. Rekker av kystøyer finnes i Lofoten og indre del av Nordsjøen De frisiske øyene.

Den nordlige middelhavskysten er for det meste en klippekyst; det samme gjelder deler av Irlands og Skottlands vestkyster, deler av Island og Norge. Kysten ved Biscayabukta, Øst-England, Belgia, Nederland, Danmark, det nordvestlige Tyskland og de svenske og finske østersjøkystene har lavland med kystdyner mange steder. Nesten hele Nederland er dannet ved elveoppfyllinger i havet.

• Vest-Europas historie
• Europa
• Land i Europa