korporatisme – Store norske leksikon

Korporatisme er en styreform hvor den politiske makten springer ut av en (eller flere) forsamling(er) som er rekruttert fra korporasjoner. En korporasjon er en sammenslutning av aktører med felles interesser, for eksempel en fagforening eller en bondeorganisasjon. I en korporativ stat kan korporasjonene også være utøvere av statsmakt, og de kan ha større eller mindre grad av indre selvstyre.

Faktaboks

Uttale: korporatisme
Også kjent som: korporativisme; korporativ stat

I de industrialiserte vestlige samfunnene er det klare innslag av ikke-autoritær korporatisme. Det kalles gjerne korporativ pluralisme.

Ideen om en korporativ stat har røtter tilbake til middelalderen, men ble i moderne versjon utviklet på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, blant annet av den franske sosiologen Émile Durkheim, de franske syndikalistene, de engelske laugssosialistene og de italienske fascistene.

Demokratisk og autoritær korporatisme

Begrunnelsen for en korporativ stat var opprinnelig at den politiske makten på ulike samfunnsområder burde ha sin basis i de gruppene som hadde spesielle interesser og en spesiell kompetanse på disse områdene.

Industrien burde derfor ha spesiell innflytelse over industripolitikken, landbruket over landbrukspolitikken og så videre. Slik sett blir ideen om den korporative staten i en viss forstand demokratisk, eller ikke-autoritær.

Slike ideer finner vi blant annet hos den svenske statsviteren Herbert Tingsten, i hans bok Demokratins seger og kris fra 1933, eller enda tidligere hos den franske sosiologen Émile Durkheim.

De italienske fascistene, som prøvde å innføre en slags korporativ statsform, brukte imidlertid korporasjonene mer som redskap til å kontrollere og dirigere de ulike samfunnssektorene. På dette viset ble ideen gitt et autoritært preg.

Vidkun Quislings planer om en omorganisering av det norske politiske systemet under andre verdenskrig gikk også i korporativ retning, inspirert av de tyske nazistene og de italienske fascistene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Politiske styreformer

Dag Einar Thorsen

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Ph.d. , Universitetet i Sørøst-Norge