interesse

En interesse er vanligvis lystbetont og preget av allsidig egenaktivitet. Interesse kan i likhet med lek gi inntrykk av å være selvmotiverende, en virksomhet for virksomhetens egen skyld.

Interesse motiverer for iherdig og variert engasjement i et emne. Det er derfor en vesentlig betingelse for læring og et hovedanliggende for pedagogikk.

Begrepet 'interesse' får filosofisk betydning på 1600-tallet. Individer, grupper og stater har alle interesser, det vil si visse faktiske eller bare forestilte behov som søkes tilfredsstilt. Enkelte teoretikere, som Thomas Hobbes, hevder at det nødvendigvis er et konfliktforhold mellom individets privatinteresser og statens interesser, mens andre, som Bernard de Mandeville og Adam Smith, hevder at disse på sikt nødvendigvis vil være i harmoni.

Filosofen Georg W. F. Hegel betraktet det borgerlige samfunn som en kamp mellom ulike privatinteresser, men hevdet også at denne utspiller seg innenfor en samfunnsmessig ramme som muliggjør inngåelse av avtaler og gjensidig respekt for hverandres privatinteresser, og at det følgelig finnes en allmenninteresse. Målet for det borgerlige samfunnet er å realisere denne allmenninteressen fullt ut.

Filosofen Karl Marx overtar Hegels interesse-begrep, men benekter at allmenninteressen lar seg realisere i det borgerlige samfunn fordi arbeiderklassens (proletariatet) interesser her blir undertrykt.

I eksistensfilosofien, representert blant annet ved Søren Kierkegaard, Martin Heidegger og Jean-Paul Sartre, hevder man at det finnes en mer grunnleggende forståelse av interesse enn den politisk-økonomiske, nemlig den eksistensielle.

Mennesket er et vesen som kjennetegnes av å være interessert i dets egen væren. Mens interesser i Hobbes' og Hegels forstand kan fås eller mistes, kan ikke mennesket miste sin eksistensielle interesse uten å opphøre å være menneske.

Filosofen Jürgen Habermas hevder at all erkjennelse og vitenskap er styrt av interesser som søkes oppnådd gjennom erkjennelsen. Dette er en kritikk av den tradisjonelle oppfatningen av vitenskapen som desinteressert.

Ifølge Habermas er naturvitenskapene styrt av en teknisk interesse for å kunne beherske naturen, mens human- og samfunnsvitenskapene er styrt av en praktisk interesse for å vinne forståelse og utvikle mellommenneskelige forhold.

• motivasjon
• eksistensfilosofi