kantsone

Disse sonene er svært viktige, både økologisk og økonomisk. Kantsoner har en rekke økologiske funksjoner som vil variere blant annet ut fra topografi, jordtype, treslagssammensetning, sjiktning og vannmiljø.

Kantsoner skaper viktige leveområder for svært mange arter, både vann- og landlevende. Her finner artene ly for vær og vind, i tillegg til skjulesteder, hekkeområder, boplasser, gode sprednings- og vandringskorridorer og viktige matressurser.

Det er dokumentert rikere artsmangfold i kantsoner enn ellers i skogen. Studier viser at antall arter er høgere i en trebevokst kantsone enn i aktivt drevet skog.

Det biologiske mangfoldet er ofte stort der to ulike livsmiljøer møtes, slik som i kantsonen mellom ei elv og et skogsområde.

Vegetasjonen i kantsonen bidrar med næringsstoffer og mat til fisk og andre vannlevende arter, som krepsdyr og muslinger. I tillegg skaper røttene fra vegetasjonen, samt døde greiner og blader fra trær, både skjulesteder og gyteplasser. Større busker og trær gir stabile lys- og skyggeforhold for bekker, elver og langs vannkanter. Dette er med på å regulere vanntemperaturen, noe som igjen er svært viktig for reproduksjon og overlevelse for mange vannlevende arter. Skygge og lågere temperatur på sommeren virker positivt på flere fiskearter som ikke trives med for høg vanntemperatur.

Kantsoner reduserer faren for flom, erosjon og ras ved at røttene fra vegetasjonen binder jordsmonnet. I jordsmonnet filtreres også avrenning fra omkringliggende områder, slik som rester etter sporskader i et hogstfelt. Dette kan ellers skape misfarging av vannet og redusere vannkvaliteten.

Områder langs vassdrag er ofte attraktive for friluftsliv, blant annet til fisking, fugletitting, kanopadling og turgåing. Gode kantsoner vil bidra til å øke opplevelsesverdien av slike aktiviteter. Stier, skiløyper og veger går gjerne inntil kantsoner eller vassdrag.

Vegetasjonen bør helst være variert med innhold av urter, gras, små og store busker og trær i flere ulike sjikt.

Kantsonen må også være stabil, slik at den kan bli stående over lang tid.

Der det et mulig bør kantsonen ha et rikt innslag av ulike lauvtrær.

Kantsonen må være bred nok for å sikre god økologisk funksjon og stabilitet. Krav til bredde vil avhenge av forholdene på stedet, og bredden vil kunne variere innen en og samme kantsone.

Hvordan vann og vassdrag blir håndtert gjennom skogbruk og jordbruk er regulert i lovverket, og skogsertifiseringen er bygd opp rundt dette.

Aktiviteter som reduserer vannkvalitet eller andre økologiske funksjoner mot vann er omtalt og regulert i flere lovverk. Krav om kantsoner er et virkemiddel for blant annet å unngå vannavrenning og erosjon.

Flere ulike deler av lovverket kan være relevante i forhold til kantsoner.

Vannressursloven sier for eksempel at det skal opprettholdes et vegetasjonsbelte langs vassdrag som ivaretar de økologiske funksjonene kantvegetasjonen har i naturen. Grunneier har etter vannressursloven plikt til å opprettholde eksisterende kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring.

Naturmangfoldloven som også gjelder for naturmangfold i vassdrag, gir ingen spesifikke krav om kantsoner, men gir føringer for bærekraftig bruk og tiltak i naturen.

Bærekraftsforskriften hjemlet i skogbruksloven har som formål å fremme et bærekraftig skogbruk som sikrer miljøverdiene i skogen, aktiv foryngelse og god helsetilstand i skogen. Kantsonehensyn beskrives ved at den økologiske funksjonen skal tas vare på ved hogst i kantsoner.

Europaparlamentet og rådets direktiv (2000/60/EF) om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet) er et av EU's mest omfattende miljødirektiver. Hovedformålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak.

I norsk PEFC Skogstandard er kantsoner beskrevet som viktig for å sikre vannkvalitet og skape levesteder for arter som har naturlig tilhold her. Det skal bevares og/eller utvikles et vegetasjonsbelte mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring. Kravet gjelder også bekker som er bredere enn en meter, uavhengig av vannføring. Det gis også klare krav til kantsoner mot myr. Skogstandarden definerer en kantsonebredde på 10-15 meter som et utgangspunkt for bekker og elver med bredde over en meter eller årssikker vannføring. Smalere kantsoner kan stedvis være ned mot 5 meter, mot 25-30 meter for edellauvskog, høgstaudeskog og storbregneskog.

I utgangspunktet skal en kantsone avsettes som urørt.

Skogskjøtsel i en kantsone skal bidra til å opprettholde eller gjenoppbygge stabilitet og de økologiske funksjonene kantsonen har. Hogst av skog inntil kantsoner mot vann og vassdrag påvirker kantsonen ved at omkringliggende skog blir borte. Kantsonen blir mer vindutsatt etter hogst, fordi stabiliteten blir svekket. Dette stiller krav til planleggingen i forkant av hogsten. Ved skjøtsel i kantsoner kan det være gunstig å legge til rette for flere lauvtrær og mer fleretasjet skog.

• naturtyper
• skog
• skogbruk i Norge
• skogskjøtsel

• naturmangfoldsloven
• skogbruksloven