kiwi

Kiwiplanten er en flerårig, løvfellende klatrende busk. Bladene er hjerteformede, og læraktige med dunhår på undersiden. Planten er særbu, det vil si at det er egne hann- og hunnplanter. Blomstene som dannes er hvite til gule, fem- til sekstallige og rundt fem centimeter i diameter. Blomstene pollineres av insekter. Frukten som dannes er et tre til fem centimeter langt eggeformet bær med et gråbrunt, loddent skall.

Kiwi stammer opprinnelig fra Kina.

Grønn kiwi inneholder enzymet actinidin som gir en syrlig smak og som fremmer mørning av kjøtt.

Kiwi er meget rik på C-vitaminer. Kiwi inneholder cirka 71 mg vitamin C, 290 mg kalium, 83 prosent vann og 212 kJ tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Gul kiwi er mer avlang, har gult fruktkjøtt, glatt og spiselig skall, mangler actinidin og smaker dermed søtt. Kiwai ligner små, grønne kiwi, men har glatt, grønt skall. Den vokser i klaser, og smaker friskt og søtt.

Den største produksjonen av Kiwi foregår i Kina, New Zealand og i Italia.

• kattebuskslekta
• frukt
• bær