Kriminalloven er en tidligere norsk lov fra 1842. Den var den første norske straffeloven i den forstand at den var den første norske lov som kun dreide seg om straff. Tidligere lover, som lovene fra middelalderen og Christian 5.s Norske Lov, inneholdt både strafferettslige og andre regler.
Kriminalloven er på Lovdata omtalt som Lov om Forbrydelser. I en trykt utgave av 1883 går den under tittelen «Den norske Straffelov. Lov angaaende Forbrydelser af 20de August 1842».
Loven bestod av 28 kapitler. De fleste av disse omhandlet ulike typer forbrytelser og forseelser og strafferammen for disse. Et eget kapittel dreide seg om hvilke straffer man hadde, nemlig dødsstraff, straffarbeid, fengsel og bøter, dessuten for embetsmenn og bestillingsmenn tap av embetet og avsettelse. Embetstap betød tap av det embetet vedkommende hadde da dommen falt, mens avsettelse innebar også at han ikke kunne ha framtidige embeter. Det var egne bestemmelser om straff for gutter over ti år og piker over tolv år. Straffene for disse var ris og fengselsstraff.
I Grunnloven av 17. mai 1814 § 94 ble det slått fast at Stortinget i en av de to første sesjonene – det vil si i 1815 eller 1818 – skulle få seg forelagt et utkast til en ny kriminallov, men det tok lengre tid å forberede loven. Et utkast til lov forelå i 1835. Kriminalloven ble vedtatt av Stortinget 20. august 1842 og trådte i kraft 1. januar 1843. Den erstattet da de strafferettslige bestemmelsene i Christian 5.s Norske Lov av 1687.
Loven ble endret flere ganger i løpet av 1800-tallet. Den ble opphevet da straffeloven av 1902 trådte i kraft 1. januar 1905.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.