havnevesen

I Norge er drift av offentlige havner og havnevesenet regulert gjennom Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) av 21. juli 2019, gjeldene fra 1. januar 2020, som erstattet tidligere lovverk.

Offentlige havnevesen i Norge er organisert som kommunale foretak, eller interkommunale selskap. Dette er for eksempel Bodø kommune med Bodø havn KF, eller Stavanger kommune med Stavanger havn IKS. Enkelte havner er organisert som AS, for eksempel Bergen havn.

Private havner er organisert som næringsforetak eller foreninger, for eksempel de mange småbåthavnene.

Forvaltningen av havnen ledes av et havnestyre, som har det formelle ansvaret for planlegging, utbygging og drift av havnen.

Havnevesenets oppgaver er blant annet å forvalte havnens eiendommer og innretninger på en effektiv, økonomisk og miljømessig god måte, utføre myndighet i kommunenes sjøområde og føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet. Kystverket er rådgivende og utøvende organ for Nærings og fiskeridepartementet i havne- og farvannsforvaltningen.

Ifølge havne- og farvannsloven defineres havn som et område med kai og kaianlegg som er tilrettelagt for mottak og fortøyning av fartøy i næringsvirksomhet eller offentlig tjeneste. I tillegg defineres havneanlegg som arealer, bygninger, innretninger og annen infrastruktur som brukes i havnevirksomhet, herunder kaier, terminalbygninger, laste-, losse- og omlastingsinnretninger og lager- og administrasjonsbygninger. Havnevesenets drift av havna bygger på prinsippet om selvfinansiering ved salg av tjenester knyttet til driften, og gjennom havne- og farvannsloven kan eierkommunene på visse vilkår ta ut verdier fra havnevirksomheten.

Som eier og operatør av havneterminaler plikter de offentlig eide havnene å motta fartøy, men kan også avvise fartøy om det ikke er plass eller dersom et fartøy utgjør en risiko for miljøet eller sikkerheten.

• havn
• Bergen havn
• havnesjef
• Havnedirektoratet