historisitet

Historisitet betyr eksistens i erfaringen eller historien eller historisk pålitelighet, for eksempel for en fortelling eller en myteomspunnet person.

I filosofien betegner historisitet (tysk Geschichtlichkeit) at den menneskelige virkelighet er av grunnleggende historisk karakter, det vil si at menneskets forståelse av seg selv og verden finner sted innenfor en horisont preget av en historisk gitt situasjon. Martin Heidegger gjorde utstrakt og innflytelsesrik bruk av begrepet i Sein und Zeit (1927), og det har senere spilt en sentral rolle innenfor fenomenologi og hermeneutikk.