oligocen – Store norske leksikon

Oligocen er en epoke i geologisk tidsregning. Den varte fra 34 til 23 millioner år siden (Ma). Det er den yngste epoken i perioden paleogen (66-23 Ma). Oligocen etterfulgte epoken eocen, og ble selv etterfulgt av miocen.

Faktaboks

Uttale: oligosen
Etymologi: av oligo- og gresk kainos 'ny'

Oligocen kan videre deles inn i etasjene chatt og rupel. Oligocen var preget av synkede temperatur og en overgang til et mer temperert klima på Jorda. Det ble dannet store mengder is i Antarktis. Asia og Nord-Amerika var forbundet av en landbro, og dyr beveget seg mellom disse kontinentene.

Plante- og dyreliv

Ved inngangen til oligocen ble mange arter utryddet, antakelig knyttet til nedkjølingen. Etter hvert oppstod mange nye. Særlig viktig var mange gressarter, noe som var med på å føre til at mange store gresssletter oppstod i miocen.

Flere eldre grupper med pattedyr døde ut, og nye oppstod. Dette omfatter blant annet elefanter med snabel, gruppen som inkluderer dagens elefanter, og tidlige hester. De tidlige hvalene splittet seg i linjene som førte fram til dagens to grupper, og de første ekte tannhvalene oppstod i oligocen.

Les mer i Store norske leksikon

Fagansvarlig for Geologiske tidsavsnitt og lag

Lene Liebe Delsett

Doktor i virveldyrpaleontologi, Universitetet i Oslo