lokalnett

Lokalnett kan være bygget opp med kabel (Ethernet) eller trådløst. I kablede nett må datamaskinene ha nettverkskort som koples til et nettuttak i veggen. Herfra går det kabler til koplingsutstyr som hub, svitsj eller ruter, før signalene når fram til en servermaskin (også kalt tjener). I trådløse nett må maskinene utstyres med radiosendere og -mottakere som kommuniserer med et trådløst aksesspunkt. Disse aksesspunktene er koplet til det øvrige nettet gjennom kabel.

Mens tradisjonelle telefonnett etablerer en direkte fysisk forbindelse mellom to brukere, bygges datanettverk slik at flere noder kommuniserer med hverandre over samme segment. Segmenter i nettet kan gi maksimal båndbredde fra 10 til 10 000 megabiter per sekund. Et stamnett som betjener flere hundre brukere må nødvendigvis få større kapasitet enn segmenter med en håndfull brukere. Et nettverk som skal levere video, eller der det pågår mye utveksling av store filer, må ha større kapasitet enn der tjenestene er begrenset til vanlig kontorarbeid og telefoni.

Tidligere var lokalnettet svært avhengig av hvilket nettoperativsystem man valgte. I dag bruker man gjerne de samme protokollene i lokalnettet som på Internett, det vil si TCP/IP, og det er kurant å blande servere og klienter med forskjellige operativsystemer.

Lokalnett-teknologien ble først utviklet på 1970-tallet med sikte på deling av dyrt periferiutstyr. Elektronisk post ble raskt en sentral anvendelse utover 1980-tallet. Etter hvert er nettopp mulighetene for kommunikasjon brukerne imellom blitt lagt vekt på, og ressursdelingen er blitt supplert med samarbeidsløsninger i form av konferansesystemer, bedriftsomfattende planleggingssystemer, systemer for oppgavedistribusjon og arbeidsflyt, med mer.

• pakkesvitsjing
• internett