Laksefiske er fiske av laks. Fiske etter laks har lange tradisjoner, og en rekke metoder og ulike redskap har vært benyttet. Laks er regnet som velsmakende, og har vært ettertraktet som matressurs og for sportsfiskere. Kjøttet er ofte lyserødt på grunn av konsentrasjon av fargestoff fra skallet til ulike krepsdyr (se laksefamilien).
laksefiske
Laksefiske i Ellidaá, Reykjavík, Island.
Utbredelse
Laksefiske har lange tradisjoner i mange land som Skottland, Canada og Russland, og tiltrekker seg fortsatt betalingssterke sportsfiskere, for å fiske etter særlig de storvokste laksefiskeartene (se også Donaulaks, stillehavslaks).
På begynnelsen av 1980-tallet kom oppdrettslaksen inn på markedet i større omfang. Dette fikk stor innvirkning på økonomien i næringsfisket. Prisene falt og lønnsomheten i alle kommersielle laksefiskerier ble redusert. Sjølaksefiske med ulike redskap inkludert drivgarn ble sterkt innskrenket og redusert i perioden 1970 til slutten av 1990-tallet, med gradvis reduserte perioder for fiske og restriksjoner på redskapstyper. Det ble innført fredningssoner utenfor mange vassdrag og frivillig stans i kilenotfiske i flere områder, for å øke det høstbare overskuddet i elvene, og unngå overbeskatning.
Laksefiske i Norge
Fangsten av vill atlantisk laks i Norge er i sterk nedgang. Dette skyldes at antallet fisk som kommer inn til norske elver fra havet har sunket dramatisk fra 1980-tallet. Rundt 1980 kom det om lag en million laks inn i norske elver, mens det i 2024 kom omtrent 323 000. Arten regnes som nær truet på Artsdatabankens rødliste fra 2021.
Nedgangen skyldes flere faktorer, som overfiske, lakselus fra oppdrettsanlegg, andre effekter fra lakseoppdrett og klimaendringer. Nedgangen har ført til flere tiltak for å verne bestandene, inkludert begrensninger i fiske og stengning av noen elver.
Det ble fanget vel 12 000 tonn villaks i 1975. I 2004 hadde dette sunket til 780 tonn villaks, hvorav 464 tonn ble tatt i sjøen og 316 tonn i elvene. I 2024 var samlet fiske i sjø og elv 168 tonn.
Til sammenligning ble det i 2004 omsatt nesten 566 000 tonn oppdrettslaks i Norge, og i 2024 omsatt 1,5 millioner tonn.
Synkende laksebestander fører til at beskatningen må reduseres for at bestanden ikke skal kollapse. På 1980-tallet ble om lag 80 prosent av laksen som kom inn i elvene fisket opp. I 2025 fiskes litt over 20 prosent av bestanden fra elvene. Likevel er det stadig færre bestander som har et høstbart overskudd. Antall laksefiskere er redusert med 60–70 tusen i denne perioden.
Fiskeregler
Laksefisket i Norge er regulert ved lov om laksefisk og innlandsfisk mv. Etter denne loven (§ 4) er all anadrom laksefisk (laks, sjøørret, sjørøye) fredet med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. I en egen forskrift er det åpnet for fiske etter anadrom laksefisk i kystområdene og i de fleste anadrome vassdragene. Vedlagt denne forskriften oppgis fisketider og spesielle bestemmer for hvert vassdrag som kvotebegrensninger (pr døgn eller sesong).
Noen av de beste lakseelvene i Norge har vært Altaelva, Tanaelva, Gaula, Orkla og Namsen. Alle er nasjonale laksevassdrag, og i sportsfiskemiljø regnes flere av disse som noen av de beste lakseelvene i verden. Dette skyldes at det årlig tas både storvokst og relativt mange laks per sesong.
Verdiskaping
Lakseturisme genererer stor verdiskaping, og er en viktig inntekskilde for elveeierlag såvel som mange lokalsamfun.
For perioden 2010–2020, var det årlig registrert mellom 65 000 og 75 000 fiskere etter anadrom laksefisk i norske vassdrag. Flertallet løste fiskekort i de store lakseelvene, og flest var norske statsborgere, fulgt av finner og dansker. Alle over 18 år, som fisker etter laks, sjøøret og sjørøye i norske vassdrag, må også betale statlig fiskeravgift.
Historikk
Den moderne norske turismen startet med britiske lorder som kom til Norge for laksefiske i 1830-årene. Dette var starten på sportsfiske, og mange engelske navn og uttrykk benyttes fortsatt om sportsfiske etter laks (bag limit). Fang og slipp (catch and release)-fiske, har blitt vanlig i mange elver, der det kan være krav om å fiske med kroker uten mothake, for at fisken skal skades minst mulig.
Nå for tiden dominerer sportsfiske etter laks, med håndholdt stang. Det pågår fortsatt noe tradisjonelt fiske etter laks, særlig i enkelte av elvene i Finnmark (samiske rettigheter). Eksempler er notkast (Käpäläfisket, Neiden) eller settegarn, stengsler og teiner for fiskeberettigete i Tana.
Fra gammelt av var det en grunneierrettighet å fange laks ved land. Laksevarper kunne bli særskilt skyldsatt og omsettes som annen fast eiendom. Kilenoter overtok for laksevarper utover på 1800-tallet fram til ca 1960. Fra 1960 økte laksefiske med drivgarn i norsk farvann, før dette ble forbudt i 1989. Totalt sett er nå laksefiske med kilenot eller krokgarn av relativt liten økonomisk betydning i Norge, men fortsatt flest sjølaksefiskere i Finnmark.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.