Leg betyr ikke-geistlig eller verdslig; ufaglært eller ustudert.

Faktaboks

Etymologi
dansk form læg, via middelnedertysk lēk, fra middelalderlatin laicus, til gresk ‘folk’, tilsvarer norrønt leikr, av samme opprinnelse
Også kjent som
moderne norsk lek

Ordet er vanlig i sammensetninger og uttrykk som lekmann, lekbrødre, lekfolk og '(både) leg og lærd'.

Les mer i Store norske leksikon