Lupinar finst i fleire fargar, og dei finst både som dyrka kulturplantar i hagar og forvilla plantar i naturen.
Lupin er ei planteslekt i erteblomfamilien. Lupinslekta består av eittårige og fleirårige urter, og dessutan nokre buskar. Det er omtrent 200 artar i slekta, og elleve er registrerte i norsk natur, alle er innførte artar. Tre av dei, hagelupin, sandlupin og jærlupin, er vurderte til å utgjere svært høg risiko for naturmangfaldet i Noreg.
lupin
Plantane i slekta er eittårige og fleirårige urter eller buskar. Artane blir mellom 0,2 og 2,5 meter høge. Mange av artane har pælerot som kan gå 1–2 meter ned i bakken. På røtene sit det knollar med nitrogenfikserande bakteriar. Blada på plantane er samansette og oftast mangekopla. Blomestanden består av mange blomar som blømer til ulik tid. Dei nedste blomane blømer først. Blomen er typisk for erteblomfamilien. Dei er tokjønna og einsymmetriske med fem frie kronblad og fem begerblad. Det øvste kronbladet er det største og blir kalla fana, dei to på sidene blir kalla vengene, medan dei to samanvaksne kronblada nedst blir kalla kjølen. Blomane blir pollinerte av insekt. Fruktene som blir danna er belgar.
Artane finst i og kjem opphavleg frå Sør-Europa, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Elleve artar er registrerte i norsk natur og alle er innførte.
Nokre av artane har i lange tider blitt dyrka som fôr eller blitt brukte som grøntgjødsel. I det gamle Egypt blei siciliansk lupin dyrka for mat, dei åt frøa. Fleire artar blir dyrka som prydplantar. På sandjord har lupin blitt dyrka for å forbetre jorda. Han blir då pløgd ned for å skaffe meir organisk stoff, på same tid som han oppmagasinerer bakterieknollar for andre erteplantar. Til dette føremålet blir det brukt både sandlupin, smallupin og gullupin.
Alle artane i slekta er innførte artar i Noreg. Sandlupin, hagelupin og jærlupin er på Framandartslista i Noreg, kategorisert som artar med svært høg risiko for naturmangfaldet. Desse artane trugar stadeigne norske artar. Lupinar spreier seg lett og fortrengjer andre artar. Lupinen endrar jordsmonnet der han etablerer seg, på grunn av bakterieknollane han har i røtene.
På grunn av risikoen for spreiing, skal avfall som inneheld framande artar, inkludert lupin, sendast til forbrenning og ikkje behandlast som hageavfall.
Nokre artar i slekta inneheld små mengder giftstoff i heile planta og i frøa. Om det er mistanke om at barn har ete meir enn fem belgar av lupin, bør giftinformasjonen kontaktast.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Fabales | erteblomordenen, erteblomstordenen |
| Familie | Fabaceae | erteblomstfamilien, erteblomfamilien |
| Slekt | Lupinus | lupinslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.