Kjempemaursluker kan bade når den blir varm, og kanskje også for å bli kvitt parasitter i pelsen.

Av /KF-arkiv ※.

Maurslukere er pattedyr som tilhører gruppen gomlere. Den mest kjente arten er kjempemaursluker.

Faktaboks

Også kjent som
Vermelingua
Vitenskapelig navn
Vermilingua
Beskrevet av
Johann Karl Wilhelm Illiger, 1811

Maurslukere finnes i store deler av Sør- og Mellom-Amerika. De lever av insekter, hovedsakelig maur og termitter.

Beskrivelse

Det finnes ti arter maurslukere med stort spenn i størrelse. Kjempemaursluker kan veie nærmere 40 kilo, mens dvergmaurslukere er på størrelse med ekorn og veier i snitt 250 gram. Tremaurslukere kan veie mellom 2 og 7 kilo.

Maurslukere har til felles at de mangler tenner og derfor ikke kan tygge. De har en lang, rund og klebrig tunge som kan strekkes langt ut for å fange insekter. Deres latinske navn Vermelingua betyr ormetunge.

Kjempemaursluker og tremaurslukere har langt, smalt hode med en rørformet snute som ender i en liten munn. Ørene avrundede og står opp. Kroppen er avlang med kraftige ben og lang hale. Når de går på alle fire er ryggen krummet. Forbena har lange, kraftige klør, som blant annet brukes til å grave i maur- og termitt-tuer.

Pelsen har mørke og lyse partier. Hos kjempemaursluker er pelsen på bena, bakkroppen og halen lang og stri.

Dvergmaurslukerne har kortere snute enn de større maurslukerne. De ytre ørene er ikke synlige. Pelsen er kort og bløt. De har en lang, kraftig gripehale som de bruker som et femte ben under klatring.

Levevis

Tremaurslukere er vanskelige å studere siden de lever i trær. Her et eksemplar av den sørlige arten.
.
Lisens: CC0

Det finnes maurslukere i ulike landskap med sletter, buskvegetasjon og skog, særlig tropisk regnskog. Kjempemaurslukeren lever på bakken, men kan klatre. Tremaurslukere er gode klatrere, men tilbringer også tid på bakken for å finne mat. Alle dvergmaurslukere er trelevende og nattaktive.

Maurslukerne lever av insekter, hovedsakelig maur og termitter.

Maurslukere har i likhet med andre gomlere, som dovendyr, lavt stoffskifte og beveger seg langsomt.

Maurslukere føder normalt én unge i året. Hos kjempemaursluker og tremaurslukere er moren alene, mens hos dvergmaurslukere bidrar begge foreldrene til å fostre opp ungen.

Utbredelse

Alle maurslukere lever i Sør- og Mellom-Amerika. Kjempemaursluker finnes fra Honduras til Argentina, men antallet synker, og den er muligens utryddet i den norsligste og sørligste delen av utbredelsesområdet. Arten er regnet som sårbar av verdens naturvernunion (IUCN). Tremaurslukere er delt i en nordlig art, som finnes i Mellom-Amerika, og en sørlig art, som finnes øst for Andesfjellene. Dvergmaurslukere finnes i skog fra Mexico og sørover til Bolivia og Brasil.

Systematikk

Det finnes to familier av maurslukere: maurslukerfamilien (Myrmecophagidae), som består av kjempemaursluker og to arter av tremaurslukere (slekt Tamandua), og devergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae) med syv arter, som alle tilhører samme slekt (Cyclopes).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Vermilingua

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg