mangan(IV)oksid

Mangan(IV)oksid som handelsvare er et mørkebrunt pulver som er uløselig i vann. Ved oppvarming med svovelsyre dannes under oksygenutvikling mangan(II)sulfat, MnSO₄. Med kald, konsentrert saltsyre gir mangan(IV)oksid en mørkebrun løsning som inneholder Mn⁴⁺-ioner. Ved svak oppvarming får man klorutvikling og en løsning av mangan(II)klorid, som vist i reaksjonsligningen:

MnO₂ + 4HCl = MnCl₂ + 2H₂O + Cl₂

Denne reaksjonen blir i laboratoriet brukt til fremstilling av klor, og den lå til grunn både for Carl W. Scheeles oppdagelse av klor i 1774 og for teknisk fremstilling av klor etter weldonprosessen. Overfor lett oksiderbare stoffer er mangan(IV)oksid et ikke ufarlig oksidasjonsmiddel.

Mangan(IV)oksidet brukes til mange formål. Allerede antikkensegyptere og romere brukte sannsynligvis mangan(IV)oksid til avfarging av glass. Bruken kommer av at når små mengder mangan(IV)oksid tilsettes glassmelten, oksiderer det sterkt grønnfargede jern(II)silikat til svakt gulfarget jern(III)silikat. Den svake gulfargen blir opphevet komplementært av mangansilikatets fiolette farge, slik at glassmelten blir fullstendig fargeløs. På grunn av denne anvendelsen har mangan(IV)oksid blitt kalt «glassmakersåpe».

Mangan(IV)oksid anvendes også til farging av glass. Alt etter hvor mye som tilsettes, får man farger fra rosa gjennom purpur til svart. Den brune glasuren på leirvarer består ofte av en smeltet blanding av jernoksider og mangan(IV)oksid. Store mengder γ-mangan(IV)oksid blir brukt som depolarisator i lommelyktbatterier og andre elektriske tørrelementer for å oksidere det dannede hydrogenet som ellers ville bidra til å nedsette elementets spenning.

Mangan(IV)oksid blir videre brukt som oksidasjonsmiddel ved mange kjemiske prosesser, som oksygenkilde i fyrstikkhoder og fyrverkeri, som katalysator, som utgangsstoff for fremstilling av mangan og manganforbindelser, i pigmenter og sikkativer for lakk og farger med mer.