massevirke – Store norske leksikon

Zoom inn — Figur av midtmålt tømmerstokk. Midtdiameteren måles midt på stokken, d_m= midtdiameter, l = lengde.

Massevirkestokk, midtmålt

Av Anders Q. Nyrud.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Figur av midtmålt tømmerstokk. Midtdiameteren måles midt på stokken, d_m= midtdiameter, l = lengde.

Massevirkestokk, midtmålt

Av Anders Q. Nyrud.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Arbor sponplatefabrikk er en svært viktig kjøper av massevirke for skogbruket i Nord-Norge. Fabrikken ble opprinnelig etablert i 1957 i en gammel tysk hangar fra okkupasjonstida. Den foredler nå massevirket for sponplater til gulv, vegger, tak, møbler og konstruksjon. Arbor har cirka 70 ansatte og er en meget viktig hjørnesteinsbedrift i Hattfjelldal kommune med rundt 1270 innbyggere.

Arbor sponplatefabrikk i Hattfjelldal i Nordland.

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Massevirke er tømmer som kjøpes inn av treforedlingsindustrien og som blir brukt til produksjon av blant annet papir, papirmasse og sponplater fordi det ikke har god nok kvalitet til å bli brukt til produksjon av planker og bord. Massevirke er i Norsk Virkesmålings Målereglement for skogsvirke definert som: Rundvirke av bar- eller lauvtre som skal anvendes som råstoff i treforedlings- og plateindustrien.

Massevirke måles og kvalitetsbestemmes i henhold til Norsk Virkesmålings tømmerreglement. Volumet av massevirkestokker beregnes med utgangspunkt i diameter målt midt på stokken (midtmålt tømmer). Mye massevirke, særlig av bjørk, brukes også i vedproduksjon.

Virke som ikke kan brukes til trelastproduksjon

I tillegg til avvirkningen til industriformål avvirkes det også mye massevirke til ved. Statistikken over avvirkningen til industriformål som presenteres hvert år på nyåret omfatter ikke avvirkningen til ved. Vedavvirkningen presenteres i en egen statistikk fra Statistisk sentralbyrå basert på vedforbruket og offentliggjøres først utpå sommeren.

Mye massevirke til vedproduksjon.

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

De aller fleste tømmerstokkene fra første gangs tynning har et toppmål som ikke holder kravet til skurtømmer, de leveres derfor som massevirke.

Første gangs tynning gir mye massevirke.

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Stokker blir solgt som massevirke fordi disse ikke holder kvalitets- eller dimensjonskravene til trelastproduksjon (produksjon av planker og bord), som er bedre betalt enn massevirke. Som regel er det toppen av stammene som kappes til massevirke ved sluttavvirkning eller såkalte slutthogster på grunn av for små dimensjoner til at disse kan foredles på sagbruk. Men ved eventuelle kvalitetsfeil på de øvrige grøvre stokkene fra stammen, eksempelvis krok, råte eller for mye og for grov kvist, brukes også disse til massevirke. Ved første gangs tynning har som regel stokkene et toppmål som ikke holder kravet til sagtømmer (toppdiameter på mer enn tolv centimeter), og de må derfor leveres til massevirke. Sagtømmer foredles videre på sagbruk i sine hele lengder, men massevirkestokkene for blant annet celluloseproduksjon, kappes opp i relativt korte kubber og hugges til flis for omdanning til tremasse.

Råstoffet massevirke har gjennom tidene hatt svært stor betydning for økonomisk utvikling og sysselsetting i Norge, og det er fremdeles fabrikker i Norge som foredler massevirket til blant annet papir. Av den totale årlige avvirkningen i Norge går cirka 40–50 prosent av kubikkmassen til massevirke og resten hovedsakelig som sagtømmer til trelastproduksjon. I 2024 var avvirkningen av massevirke til industriformål 4,773 millioner kubikkmeter ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg avvirkes det til ved der statistikken er basert på vedforbruket. I 2023 var den norske avvirkningen til ved 2,1 millioner kubikkmeter ifølge Statistisk sentralbyrå.

I 2024 var eksporten av massevirke av treslagene furu og gran om lag én million kubikkmeter.

Slip

Opprinnelig brukte man begrepet slip om massevirket, og denne betegnelsen henger fremdeles igjen i skogbruksmiljøer. Det er fordi stokkene til formålene tremasse/papir/cellulose opprinnelig ble slipt med store slipesteiner for å fremstille tremasse.

Fabrikker med massevirke som råstoff

Rena kartongfabrikk, opprinnelig navn Rena Træsliperi, var en svært viktig fabrikk for mottak av massevirke og for sysselsetting i Åmot kommune. Fabrikklokalene på bildet er nå revet, og det er kun fabrikkpipa som står igjen som et kulturminne.

Rena kartongfabrikk.

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Basert på råstoffet norsk massevirke ble de første cellulosefabrikkene etablert på slutten av 1800-tallet. Tidlige etableringer var blant annet Hafslund i 1874, Norges første cellulosefabrikk ved Sarpsfossen i Sarpsborg kommune, Østfold fylke. Klevfoss Cellulosefabrikk på Ådalsbruk i Løten kommune i Innlandet fylke startet i 1888, Borregaard i Sarpsborg i 1892.

Samtlige fabrikker lå ved elver slik at man enkelt kunne hente inn massevirket fra fløting, som var eneste transportmulighet. Fabrikkene ga sysselsetting til svært mange og var i en del områder hjørnesteinsbedrifter med svært stor betydning for utviklingen av byer og tettsteder. Ett eksempel på dette var Rena Træsliperi i Åmot kommune i Hedmark, etablert i 1913. I 1916 begynte fabrikken med kartongproduksjon og fikk fra da av navnet Rena kartongfabrikk. I 1970 var det 470 ansatte på kartongfabrikken, og innbyggertallet i Åmot kommune var da cirka 5500 ifølge Statistisk sentralbyrå. Fabrikken ble nedlagt i 1998.

Fabrikker basert på massevirke før og nå

I 1909 presenterte Statistisk sentralbyrå en tabell over de ti fabrikkene med flest ansatte i Norge. The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. lå på topp med 2045 ansatte. Denne fabrikken hadde 24 prosent av det samlede antall ansatte i disse ti fabrikkene. Firmaet var et engelsk-norsk industrikonsern etablert i 1889 av Edward Partington og Karl Kellner. Skotfoss papirfabrikk lå på niende plass på lista med 633 ansatte.

De aller fleste av Norges papir- og massefabrikker er nå nedlagt, men det er fremdeles produksjon ved Borregaard AS i Sarpsborg, Norske Skog Saugbrugs AS i Halden, Norske Skog AS i Levanger, Nordic Paper AS i Greåker, Hellefoss Paper AS i Hokksund, Ranheim Paper & Board i Ranheim, Rygene-Smith & Thommesen i Rykene, MM Karton Follacell i Follafoss og Vafos Pulp AS i Kragerø.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Trevirke

Øyvind Stranna Larsen

Cand.agric.