Mesterbrev er et bevis på at en håndverker eller annen faglært person har fullført en mesterutdanning.

Mesterfagene i Norge

Det finnes omkring 14 500 mestere i over 70 ulike mesterfag innenfor bilfagene, byggfagene, estetiske fag, grafiske fag, matfagene, møbel- og trefag, samt verkstedshåndverksfagene.

For å kunne søke om tittelen mester må man ha fag- eller svennebrev i et mesterfag, minst to års praksis i faget og mesterutdanning eller tilsvarende utdanning. Mesterutdanningene har nasjonale studieplaner for hvert enkelt mesterfag, og sikrer at tittelen signaliserer god håndverksskikk.

Utdanningen består av bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning. I noen av mesterfagene avsluttes utdanningen med mesterprøve.

Kvalitetsmerke

Mestertradisjonen har en lang historie i håndverksfagene, og er et anerkjent kvalitetsmerke på at en fagperson holder høy kvalitet og har utdanning i ledelse innenfor sitt fagfelt. Mesterbrevloven beskriver reglene for å benytte tittelen mester i Norge. Mesterbrevnemnda har ansvaret for forvaltning og utvikling av mesterbrevordningen i Norge.

Mesterbrevets utforming

Et mesterbrev kan skrives ut som et fysisk dokument, og skal i alle tilfeller godkjennes av mesterbrevnemda. Innehaver av mesterbrevet betaler en årlig avgift til nemnda for å bidra til å drifte ordningen. Alle godkjente mesterbrev er også registert i mesterregisteret. Mesterbrevet kan trekkes tilbake ved grov forsømmelighet, eksempelvis lovbrudd eller manglende regnskapsrederlighet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker