polarlomvi

Polarlomvien er en stor svart og hvit alkefugl med vekt fra 700 til 1100 gram. Polarlomvien ligner lomvi, men har kortere og kraftigere nebb med en karakteristisk hvit strek over munnviken. Polarlomvien mangler også lomvienes strekete kroppssider.

Hekkeplassen er smale hyller i bratte fuglefjell. Liksom de andre større alkefuglene blir polarlomvien oftest kjønnsmoden rundt fem år gammel og legger ett egg. Ungen forlater hyllen cirka 20 dager gammel, lenge før den er flygedyktig.

Ungen glideflyr ned mot sjøen og svømmer med en av foreldrene (oftest hannen) ut i åpent hav mot overvintringsområdet. I kolonier som ligger så langt fra sjøen at ungene ikke når frem til vannet når de hopper ut, må de vandre det siste stykket, og er da spesielt utsatt for predasjon fra fjellrev og polarmåke.

Polarlomvien har en nordligere utbredelse enn lomvi og forekommer sirkumpolart gjennom hele Arktis. Arten hekker bare i mindre antall i Nord-Norge, men forekommer tallrikt på Svalbard og Jan Mayen. Flere kolonier, blant annet Bjørnøya og Hopen, har over 100 000 hekkende par.

Mange polarlomvier fra Svalbard overvintrer rundt Grønland, sør til Newfoundland samt rundt Island, og trolig overvintrer mange også i Barentshavet.

Polarlomvien lever hovedsakelig av fisk og marine krepsdyr. Viktige næringsområder omkring Svalbard er polarfronten mellom atlantiske og arktiske vannmasser, samt råker i drivisen.

Bestanden av polarlomvi på Spitsbergen inkludert Bjørnøya ble i 1994 estimert til 850 000 par, og i 2015 til 615 000 par. I enkelte kolonier økte polarlomvibestanden en god del etter et krakk i lomvibestanden vinteren 1986–1987, men etter dette har det vært en betydelig nedgang av polarlomvi. Langs norskekysten er polarlomvien helt borte fra mange kolonier. I 1994 ble det anslått at det hekket mellom 1000 og 2000 par langs norskekysten, og estimatet fra 2015 er rundt 100 par. Årsakene til tilbakegangen både langs Norskekysten og på Svalbard er lite kjent.

• alkefamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om polarlomvi
• Norsk Polarinstitutt sin side om polarlomvi