Lomvi til venstre. Ringlomvi eller ringvi, til høyre på bildet, er en variant med hvit ring rundt øyet og videre en kort stripe bakover, som opptrer i et antall av ca. 10–20 prosent i norske fuglefjell.
Lomvi (Uria aalge)
Lisens: CC BY SA 3.0

Lomvi, varianten ringvi til venstre.

Av /NTB ※.
Lomvi
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lomvi er en fugleart i alkefamilien. Lomvien er svart og hvit som en alke, men med spisst nebb. Den hekker i større eller mindre kolonier i fuglefjell i tempererte og arktiske områder rundt hele den nordlige halvkule, i Europa sør til Portugal. Lomvien observeres regelmessig langs hele norskekysten utenom hekketiden, og iblant i innlandet.

Faktaboks

Også kjent som
Common guillemot, Common murre
Vitenskapelig navn
Uria aalge
Beskrevet av
(Pontoppidan, 1763)
Rødlistestatus i Norge
CR – Kritisk truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Lomvien er den største av alkefuglene våre, og den kjennetegnes først og fremst på sin hvite og brunsvarte fjærdrakt, samt det spisse nebbet. Ringlomvi eller ringvi er en variant med hvit ring rundt øyet og videre en kort stripe bakover, som opptrer i en frekvens på omtrent 10–20 prosent i norske fuglefjell.

Forplantning

Lomvien er en kolonihekkende art som har sine hekker tett i tett, og som legger sitt ene egg direkte på en fjellhylle eller i en steinrøys. Lomviene bygger altså ikke reir. Ofte er koloniene utilgjengelige i fjellvegger, men for eksempel på Bjørnøya kan mange tusen par hekke på ett og samme flate område. Egget ruges av begge foreldrene i omtrent 32 døgn. Egget til lomvien er langt og spisst i den ene enden for å minimere risikoen for at det ruller langt.

Ungehopping

Når lomviungen er omtrent 20–23 dager gammel hopper den fra fjellhylla si og flyr eller spaserer ned til sjøen. Ofte skjer dette med store deler av koloniens lomviunger samtidig, og ungene er svært utsatt for å bli tatt av rovdyr. Ungen forlater deretter kolonien, som regel sammen med faren, og de begir seg ut på åpent hav sammen. Denne adferden skiller seg fra alkefugler som lunde og teist, hvor de voksne forlater ungene i reirhullene og ungene forlater reiret på egen hånd når de er klare. Som regel veier lomviungene 200–300 gram når de forlater kolonien, og en voksen lomvi veier i gjennomsnitt 960 gram i hekketiden.

Næring

Lomvien er en fiskespesialist som spiser all slags stimfisk, og for fuglene som hekker i Barentshavet er lodde spesielt viktig næringskilde. Som regel henter den kun én stor fisk med hjem til kolonien fra hver tur ut på havet, og lomvien kan dykke ned til minst 200 meters dyp.

Utbredelse og bestand

Lomvien hekker hos oss fra Vestlandet og nordover. Runde utenfor Ålesund er vårt sørligste store fuglefjell med flere tusen par lomvi. Hjelmsøya vest for Nordkapp har lenge hatt den største kolonien her i landet og omfattet rundt 1970 omtrent 70 000 par av de 100 000 par som totalbestanden i Fastlands-Norge da ble anslått til. Senere har bestanden gått betydelig ned. I 1990-årene telte den under 30 000 par, og ved inngangen til 2000-tallet er fastlandsbestanden redusert til rundt 10 000 par. Det nyeste bestandsanslaget er fra 2015 og er på 30 000 par lomvi i Fastlands-Norge. På Svalbard bortsett fra Bjørnøya er lomvien svært fåtallig, mens polarlomvien dominerer.

Lomvier i Oslofjorden

Enkelte år kommer de til dels store mengder lomvier inn i Oslofjorden, og noen år er fuglene i svært dårlig form. Årsakene til dette er ikke kjent, men fuglene kan feilnavigere ganske kraftig og endre opp både i Mjøsa og Tyrifjorden. Trolig er ekstremvær og matmangel blant årsakene til fenomenet. Noen ganger dukker det opp fugler med ring, og disse har vist seg å ha opprinnelse fra Helgoland eller Skottland.

Enkelte år dukker det også opp store mengder lomvier i Oslofjorden som ikke er i spesielt dårlig form. Er det da ikke nok stimfisk i fjorden trekker de som regel ut igjen etter kort tid.

Bestandnedgang

På Bjørnøya ble det registrert en dramatisk tilbakegang i antall hekkende lomvi fra 1986 til 1987. I 1986 ble hekkebestanden taksert til rundt 245 000 par. I 1987 var bestanden redusert til omtrent 36 000 par. Senere har bestanden sakte men sikkert tatt seg noe opp igjen og ligger nå på rundt 100 000 par. En tilsvarende nedgang ble registrert i kolonier i Øst-Finnmark.

Viktige årsaker til bestandsnedgangen er trolig matmangel og død som skyldes fiskeredskaper og oljeforurensning. En ny trussel, spesielt for bestandene i Finnmark, er økt temperatur i sjøvannet. Svikt i mattilgang som følge av temperaturøkning, har her redusert overlevelsen av lomvi.

Vandringer

Etter hekkesesongen trekker lomvien normalt bort fra hekkekolonien, og som regel foregår disse trekkbevegelsene svømmende da fuglene myter håndsvingfjærene i denne perioden. Hvor lomviene er videre utenom hekketiden har vært lite kjent, men nå er dette studert ved hjelp av lysloggere. Lomvier som hekker ved Barentshavet er i dette området også på vinteren, og fugler som hekker på Jan Mayen og Sklinna trekker også inn i Barentshavet. I tillegg er Norskehavet, Nordsjøen og området rundt Island i perioder viktig for norske lomvier. Ringmerking har vist at vi i Sør-Norge iblant finner fugler som kommer fra kolonier i Storbritannia.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Aves fugler, fuglar
Orden Charadriiformes vade-, måke- og alkefugler
Familie Alcidae alkefamilien
Slekt Uria
Art Uria aalge lomvi

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Referanser

  • Ainley, D. G., D. N. Nettleship, and A. E. Storey (2021). Common Murre (Uria aalge), version 2.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, P. G. Rodewald, and B. K. Keeney, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.commur.02

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Uria aalge
Artsdatabanken-ID
3618
GBIF-ID
2481342

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg