Retningslinje er i jussen en norm for hva man bør legge vekt på når man skal løse et spørsmål. En retningslinje omfatter råd og anbefalinger og beskriver ofte hva myndighetene mener er god praksis. Den er mindre absolutt enn en regel, og i motsetning til regler er retningslinjer ikke rettslig bindende.
retningslinje
Kan-regler
Selv om retningslinjer ikke er bindende, kalles de ofte med et populært uttrykk for «kan-regler». De egentlige reglene, som er bindende, kalles da «skal-regler». Retningslinjer kan være svært omfattende og være samlet for eksempel i en forskrift med mange paragrafer.
Retningslinjer i forskrifter
Selv om lover og forskrifter ofte inneholder bindende regler, kan særlig forskrifter også inneholde retningslinjer. Et eksempel på en forskrift som i stor grad inneholder retningslinjer, er forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning av 2025. På Helsedirektoratets nettsider står det om slike nasjonale retningslinjer at de «er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på aktuell faglig kunnskap fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Nasjonale retningslinjer er ikke rettslig bindende, men skal som faglig normerende langt på vei være styrende for de valg som skal tas.»
Det er altså lov å bryte med en retningslinje, men det skal noe til.
I lover eller forskrifter brukes ofte verbet «skal». Det gir uttrykk for at vi har å gjøre med noe som er rettslig bindende. Det er da ikke retningslinjer. Et eksempel er folkehelselovens § 24, der det står: «Helsedirektoratet skal ha oversikt over folkehelsen og forhold som påvirker folkehelsen». Dette betyr at Helsedirektoratet må ha en slik oversikt. Da er det ikke en retningslinje, men en bindende regel.
Kommentarer (3)
skrev Bård Eskeland
Ta opp paradokset at "retningslinje" i eintal no blir brukt om det ein før vel ville ha kalla "retningslinjer" i fleirtal?
svarte Jon Gisle
Stemmer det? Er det slik at man i gamle dager alltid brukte flertallsformen? Jeg er usikker på det.
skrev Bård Eskeland
Søk på nb.no syner i alle fall at tydinga '(publikasjon med) samling av normer' blir vanleg fyrst etter tusenårsskiftet, særleg frå 2006, med med "nasjonal retningsline" frå Helsedirektoratet. Det som før gjerne heitte "nye retningslinjer for x", kan no heita "ny retningsline for x". Retningslinje kunne saktens bli nytta i eintal før år 2000, men sjeldan om ei samling normer (retningslinjer), ser det ut til.
I alle tilfelle må ein vel kunna seia at det er ei viss nivåforvirring i språkbruken.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.