SI-enheten for tid er sekund (symbol s) som er en av grunnenhetene i SI-systemet. Minutt, time, døgn og år er ikke SI-enheter, men anerkjennes for bruk sammen med andre SI-enheter.
År er i denne sammenheng referert til det julianske år som er fastsatt eksakt lik 365,25 døgn. Enhetene kan brukes sammen med SI-prefikser, der for eksempel ka står for kiloannus (1 000 år) og Ma står for megaannus (1 million år).
| Enhet | Symbol | SI-enhet |
|---|---|---|
| minutt | min | 60 s |
| time | h | 3 600 s |
| døgn | d | 86 400 s |
| år (annus) | a | 31,5576 Ms |
Tabellen nedenfor gir en oversikt over andre tidsenheter som er i bruk, men som ikke skal brukes sammen med andre SI-enheter.
| Enhet | Symbol | Størrelse | SI-enheter |
|---|---|---|---|
| plancktiden | tp | 5,4· 10-44 sekund | 5,4·10-20 ys |
| svedberg | S | 10-13 sekund | 100 fs |
| glass | 1/2 time | 1 800 s | |
| siderisk år | 365 d, 6 h, 9 min, 9,54 s | 1,000 017 414 a | |
| galaktisk år | 250 millioner år | 250 Ma |
Kommentarer (3)
skrev Arnt Christian Teigen
Hei
Mitt spørsmål er i all hovedsak et semantisk anliggende.
Jeg er nysgjerrig på når døgnet ble 24 timer? Tidligere var døgna 12 timer, selv om det virker man har brukt 'dagr' og 'dœgr', metonymisk, altså inklusiv natten siden norrøn tid (før 1370 språklig sett). Når fallt den eldre betydningen av døgnet som 12 timer bort? Har vi kallt "jándor", som er natten og dagen sammen på nordsamisk, for døgn siden meterkonvensjonen og SI-systemet ble offisielt introdusert i Norge?
Vennlig hilsen
svarte Knut Hofstad
Jeg kjenner ikke til at døgnet har hatt noen annen betydning enn et «tidsrom omfattende én dag og én natt» (Norsk Riksmålsordbok, 1937). Etymologisk ordbok opplyser at ordet er avledet av norrønt døgr og avledet av germansk dogiz. Utover det har jeg ingen forutsetninger for å kunne svare fyllestgjørende på dette spørsmålet.
svarte Arnt Christian Teigen
Hei igjen og takk for svar!
Jeg har visst ganske god dekning, kildemessig, for å undre meg. Betydningsglidningen fra 12 timer til 24 timer er såvisst en kuriositet, men den virker være signifikant nok til å granskes. Den fantastiske ressursen - Dictionary of Old Norse Prose - som man har opparbeidet på Universitetet i København - viser til ganske mange kilder som bruker gir døgnet - dœgr - definisjonen 12 timer. Jeg kom til 32 forskjellige kilder, hvor mange av disse kildene bekrefter definisjonen flere steder i samme verk.
Konungs skuggsjá, for eksempel, definerer det rimelig tydelig:
"XXIIIJ (stundir) skulu vera a tueim dægrum nott og a deigi medan sol velltist vm átta ættir"
Sto det ikke her, "24 timer skulle være tvende dagrum, natt og éne dagen mens sola steiker på de åtte ætter"?
Interessant nok finner vi også dette i Kongespeilet:
"Enn hun stijgur upp atián tigi daga og hálfan þridia tug og IIJ stundir og med sama hætti stijger hun og nidur aptur og hefur hun (ɔ: sól) þá alla rás sijna fulla bædi at vppstigu og nidur stigu IIJC daga tolfræd og V. daga og VJ stundir. og verdur þat a hino fiorda are hueriu IIJC daga tolfræd og VJ dægur og heitir þat hlaup aʀ. þuiat þá er einum deigi fleira j XIJ mánudum. "
At man teller dagene, og også mener nettene, er i prinsippet ikke annerledes enn at man i gamle dager ville sagt man var 53 vintre..
Jeg må berømme dette verktøyet og folka som jobber med dét. Det er helt fantastisk, så jeg håper det ikke er feil å gi lenken dit, og til kilden: https://onp.ku.dk/onp/onp.php?o16208
Med vennlig hilsen
Arnt Christian
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.