timian

Artene i timianslekta er små, krypende dvergbusker. Bladene har hel bladkant. Blomstene sitter i kranser samlet i korte akslignende eller hodeformete blomsterstander. Beger og krone er toleppet. Pollenbærerne stikker tydelig ut av blomsterkronen.

I Norge finnes fire taksoner naturlig og noen forvilla krydderarter.

• bakketimian vokser på tørre bakker på Østlandet og langs kysten til Trondheim.
• norsk timian er sjelden og finnes ved kysten fra Sunnfjord til Nordland.
• tanatimian er en underart av småtimian og finnes noen steder i Finnmark.
• smaltimian er en underart av småtimain som kun er kjent fra Jeløya.

Den vanligste timianarten som brukes til krydder er kryddertimian (Thymus vulgaris) som naturlig finnes i det nordvestlige Middhavsområdet. Plantene er små, eviggrønn busk, opptil 50 centimeter høy. Bladene er små og ovale. Blomstene er hvite, rosa eller lilla og sitter tett sammen. Hele planten dufter sterkt aromatisk.

Sitrontimian (Thymus x citriodorus) er sterkt grenet og har sitronlignende duft og smak.

Det er bladene som brukes, enten friske eller tørkede. Blomstene kan også anvendes.

Smaken er sterkt aromatisk. Timian er en av få urter som beholder smaken ved tørking. Tørket timian har en skarpere og mer intens smak enn frisk timian. Tørket timian bør brukes med større forsiktighet enn frisk timian, da smaken lett kan bli dominerende. Det viktigste smaksstoffet i timian er tymol, og det er dette som gir den karakteristiske smaken.

Timian har lang tradisjon som smakstilsetning i hele Europa og rundt Middelhavet, og er ett av få krydder som også finnes naturlig i nordlige strøk. Bruken er også utbredt på det amerikanske kontinent, spesielt i det kreolske kjøkken og på øyene i Karibia. På Jamaica inngår timian i den lokale krydderblandingen jerk.

Timian er et svært anvendelig krydder både i frisk og tørket tilstand. Krydderet passer til vilt, svin, lam, pølser, fisk, fjærkre, pizza og i gryteretter, supper, tomatsauser, pastasauser og marinader. Tørket timian tåler godt varmebehandling, og er velegnet i retter som skal koke lenge.

Timian kan også brukes til smaksetting av eddik og pickles.

Urteblandingene bouquet garni og herbes de Provence inneholder alltid timian. Arabiske urteblandinger som zatar og dukka kan også inneholde timian.

Av timian utvinnes olje som brukes innen aromaterapi, legemiddel- og parfymeindustrien.

Timian er blant de urtene som det finnes eldst dokumentasjon på bruk av innen medisin og som krydder. Allerede for 7000 år siden ble den omtalt av sumererne. Urten var også kjent hos de gamle egypterne, og omtales i Ebers-papyrusrullene (et medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, cirka 1500 fvt.). Egypterne brukte timian blant annet til balsamering. Ifølge de gamle grekerne skulle timian gi mot og beskytte mot sykdom og skader.

Timianolje inneholder bakteriehemmende og slimløsende stoffer og blir brukt mot forkjølelse. Innen folkemedisinen har urten også blitt benyttet mot blant annet kramper, hodepine, diaré og fordøyelsesplager.

• krydder
• leppeblomstfamilien