valentinsdag

Noen vil trekke skikken med å feire valentinsdag helt tilbake til den romerske fruktbarhetsfestivalen Lupercalia, som ble feiret mellom 13. og 15. februar. Denne festen var til ære for guden Faunus/Pan.

På slutten av 300-tallet ble kristendommen innført som statsreligion i Romerriket. Kort tid etter det vestlige Romerrikets fall på slutten av 400-tallet, bestemte pave Gelasius at 14. februar skulle feires til ære for den kristne helgenen Valentin. Dette kan ha vært et forsøk på å avskaffe de hedenske tradisjonene ved å gi feiringen en ny forklaring som passet inn med kristendommen.

Hvem helgenen Valentin var, vet man ikke sikkert i dag. I den romerske fortegnelsen over martyrer er det to helgener med navnet Valentinus som begge ble feiret 14. februar. Den ene var en romersk prest, den andre en biskop av Terni. Både presten og biskopen skal ha blitt martyrer med få års mellomrom omkring år 270. Livene til disse to ser ut til å ha en historisk basis, men det er også mulig at de var en og samme person.

Det er flere legender knyttet til Valentin. Én kjent legende er at han skal ha skrevet et brev til en kvinne som han var forelsket i rett før han ble henrettet. Ifølge legenden, skal han ha undertegnet dette brevet med «fra din Valentin». Andre legender forteller at han helbredet en blind kvinne, og at han, imot keiserens ordre, giftet flere par i hemmelighet.

Valentinsdagen skal først ha blitt assosiert med romantisk kjærlighet i kretsen omkring den engelske dikteren Geoffrey Chaucer, som døde i 1400. I diktet The Parliament of Fowles skriver Chaucer at fuglene søkte make på Sankt Valentins dag. Etter dette ble det etter hvert vanlig for elskende å sende hverandre beskjeder hvor de kalte hverandre «min Valentine».

På 1700-tallet begynte man å uttrykke sin kjærlighet med blomster, konfekt eller kort som ble kalt valentiner. Flere steder i Europa ble det en skikk å gi en Sankt Valentins-nøkkel som mottakeren kunne låse opp giverens hjerte med. På 1800-tallet fikk man masseproduserte valentinkort der motivet gjerne var hjerter, duer eller guder fra antikken med vinger.

I USA har kommersialiseringen av dagen gått svært langt. I 2015 ble det omsatt produkter knyttet til Valentine's Day til en verdi av 144 milliarder kroner. En undersøkelse fra 2022, gjennomført av selskapet Ipsos, viste at USA er et av de landene i verden hvor valentinsdagen er mest populær. Undersøkelsen ble gjennomført i 28 land fra ulike deler av verden, deriblant USA, Sør-Afrika, India, Chile, Mexico, Kina, og flere europeiske land.

På global basis feires valentinsdagen av mange. Undersøkelsen fra 2022 konkluderte med at mer enn halvparten av alle voksne planla å feire valentinsdagen dette året. Det er flest yngre mennesker som feirer denne dagen. De mest populære gavene å kjøpe i valentinsgave til noen er godteri (ofte sjokolade), blomster eller parfyme. Mange bruker også penger på restaurantbesøk denne dagen.

Blant de landene hvor valentinsdagen er minst populær, er blant annet Sør-Korea, Nederland og Tyskland.

I Norge regnet handelsstanden i 2015 med å selge varer for 255 millioner kroner, og i 2018 hadde dette tallet økt til 270 millioner kroner. Forbrukerundersøkelser gjennomført i Norge i 2017 og 2018 konkluderte med at valentinsdagen øker i popularitet, særlig blant de unge. Målt i handlesomsetning er feiringen av denne dagen større enn for eksempel morsdagen. I Norge er særlig blomster vanlig å kjøpe i valentinsgave, men mange velger også å feire dagen med bruke penger på reise.

• kjærlighet
• morsdag
• primstav

• Virke, 2017: Hjertevarme for 330 millioner
• Mastercard, 2018: Nordmenn viser kjærlighet med reiser og blomster på Valentinsdagen
• Ipsos, 2022: Valentinsdagen har blitt global

• Holck, Per. (1993). Merkedager og gamle skikker. Oslo: Cappelen.
• Næss, Helene. (2009). Årets ritualer: fester og merkedager. Oslo: Pax.