Gråværsdagsfavoritt

Her en morgen da jeg sto og gned søvnen ut av øynene og prøvde å finne ut hvilken ullgenser jeg skulle ta på (ja, for på denne årstida er det bare ull som gjelder) så innså jeg at det var en stor mangel i ullgarderoben min - en myk, god, romslig genser i grått! En genser for slike dager når man bare vil kravle tilbake under dyna. En slik genser må man jo ha!

Mønsteret Il grande favorito har jeg sett på mange ganger og etter at Anne med bloggen Frøken Fargerik har strikket, ikke mindre enn, fire slike på rappen ble jeg virkelig inspirert. Det fluffy alpakkagarnet Fairytale Faerytale ble funnet frem fra lageret og sammen med en tråd tynn alpakka ble det akkurat den deilige myke kombinasjonen jeg ville ha.

Genseren strikkes ovenfra og ned og mønsteret er veldig godt skrevet! Her er det ingen plass man må gjette seg til hvordan man går frem. Alt er godt og enkelt forklart. I begynnelsen må man holde tunga rett i munnen da det er forskjellige økninger på hver omgang, men etter disse økningene er den veldig rettfram å strikke. Jeg hadde egentlig tenkt å strikke den med rillestrikket forstykke, etter å ha sett det på Ravelry, men da jeg var i gang så glemte jeg rett og slett det av. Kanskje neste gang?

På bakstykket strikkes det forkortede rader slik at bakstykket blir litt lengre enn forstykket. Kosefaktoren er høy med denne genseren!

Genseren ble ferdig til akkurat perfekt tidspunkt. Alle tråder ble festet og genseren skylt opp på forrige søndag og dagen etter var en ordentlig gråværsmandag, med sidelengs regn/sludd og ingen lyst til å gå ut døra. Da jeg fikk på genseren, og den var akkurat slik som jeg hadde ønsket, ble mandagen så mye bedre:-)

Strikkefakta

Mønster: Il Grande Favorito av Isabel Kraemer

Garn: 160 g Faerytale fra Du Store Alpakka i grå (732) og 205 g Mini Alpakka fra Sandnes Garn i lys gråmelert (1032)

Pinner: 5 mm (vrangborder) og 6 mm

Størrelse: 38

Endringer: Ingen

Nordkappkofte

Heisan bloggen! På tide å oppdatere litt - sånn midt oppi siste del av julestria.

Jeg har strikket meg en ny kofte som jeg føler fortjener litt plass på bloggen. Det vil si, den ble ferdig for noen uker siden og har allerede blitt godt brukt. Problemet er bare at det er helt umulig å få noen greie bilder! Det lille streifet av dagslys vi har forsvinner før man rekker å finne fram kameraet. I går var jeg dog heldig - både jeg og fotografen min (les: mannen min) var hjemme og kameraet var klart da dagen var på det lyseste.

Vel, tilbake til saken - kofta jeg har strikket er Nordkappkofte fra det fine heftet Norske Ikoner som Sandnes Garn ga ut nå i høst. Jeg fikk øynene opp for denne flotte kofta for en god stund siden og når den nå kom i ny versjon var jeg bare nødt til å strikke den!

Jeg syns versjonen av denne kofta med lus er enda finere men fant ut at hvis jeg noensinne skulle bli ferdig med den, måtte jeg gå for den enkleste varianten - uten lus.

Både mønsteret, fargevalget og størrelsen ble rett og slett helt perfekt. I tillegg var den morsom å strikke. Det har nok noe å gjøre med at den strikkes rundt og klippes opp i front. Dermed slipper man en haug med vrangmasker. Det er første gangen jeg har klippet opp en jakke i front og må si at jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke har prøvd det før! Så enkelt og greit! Blir garantert å gjøre det flere ganger. Det fins en haug med flotte forklaringer på hvordan man går gjør det på nett. Jeg brukte forklaringen i boka Klassisk småbarnsstrikk. Der står det fint forklart, med bilder. Sårkanten har jeg imidlertid ikke somlet meg til å gjøre noe med og helt ærlig tror jeg den blir værende slik. Latskapen lenge leve!

Jeg brukte originalgarnet, Sandnes Alpakka, som jeg har god erfaring med fra tidligere. Det holder seg fint og kommer i mange flotte farger! Jeg hadde en plan på forhånd for fargekombinasjonen; grå, hvit, okergul og korall. Det viste seg imidlertid at korallfargen i Sandnes Alpakka var mye mer knallfarget og rosa enn jeg haddde tenkt. Derfor brukte jeg heller det fine korallfargede Isager-garnet som jeg kjøpte i Købehavn i vår.

Jeg har fulgt mønsteret, men strikka ermene litt lengre. En erfaring jeg har gjort meg fra tidligere er at jeg strikker veldig stramt når jeg strikker mønster med flere farger. Derfor valgte jeg å bruke pinner i et halvt pinnenummer større på mønsterdelen.

Strikkefakta
Mønster: Nordkappkofte uten lus (modell 11) fra Norske Ikoner
Garn: Sandnes Alpakka i gråmelert 1042 (bunnfarge), mørk gråmelert 1052 (vrangborder og knappestolpe), okergul 2527, naturhvit 1012. En liten rest  Isager Highland Wool i fargen Rhubarb.
Pinner: 3 (til vrangborder), 3,5 og 4 (til mønsterdelen)
Størrelse: Small
Endringer: Strikket ermene litt lengre

Da gjenstår det vel bare å ønske alle der ute en riktig god jul:-)

Bringebærgenseren

Jeg elsker farger! Duse farger, skarpe farger, naturfarger og fine fargekombinasjoner. Farger er også noe som motiverer meg når jeg strikker. Hvis jeg syns fargen på garnet jeg strikker med er litt kjip, så synker strikkemotivasjonen helt til bunns, og det motsatte skjer hvis jeg liker fargen. Ofte handler det også om nyanser. Dette kan være litt kinkig når man bestiller på nett og fargen ikke viser seg å være samme nyanse som på pc-skjermen. Endel planlagte prosjekter har gått i vasken på grunn av at fargen ble helt feil i virkeligheten.

Noen ganger faller jeg pladask for en farge. Slik som med dette prosjektet. Det begynte med en skarp rødrosa bringebærfarge. Jeg tenker på sommer, vannmelon, rosa tånegler og bringebærsmoothie. Da Pickles hadde alpakkasalg i vår slo jeg til og bestilte nøster nok til en genser til meg selv av det bringebærfargede alpakkagarnet. Denne gangen innfridde fargen forventningene helt og holdent - den var faktisk enda finere i virkeligheten enn på pc-skjermen!

Jeg lette en stund etter det perfekte mønsteret og falt til slutt på en genser jeg har strikka før, nemlig Lun genser fra Pickles. Har sett mange fine varianter i alpakka av denne så da fikk jeg også lyst til å prøve på det. Dette er en modell som skal være litt vid og kort. Syns den forrige ble alt for vid, spesielt i halsen. Denne gangen strikka jeg derfor en størrelse xs og la til lengde både på bol og ermer.  Testa ut icord-opplegg i halsen og icord-avfelling på ermene. Dette tar litt ekstra tid, men det blir så fint. Denne gangen må jeg dog innrømme at det hadde vært finere med den originale rullehalsen. 

Genseren er morsom å strikke og har en helt unik konstruksjon. Det blir nok ikke den siste lune genseren herfra.

Strikkefakta:

Mønster: Lun genser fra Pickles

Garn: 400 g Pickles Pure Alpaca i fargen Frisk bringebær (6340)

Pinner: 3,5 og 4 mm

Størrelse: xs, med ekstra lengde på ermer og bol

Endringer: Brukte icord-opplegg og -avfelling på ermer.

Her er bringebærgenseren sammen med sin myke og lette storesøster, angoradrømmen, som er litt merket av tidens tann med nupper her og der.

Den fine friske fargen som jeg falt sånn for i mai er ikke særlig høstlig og sannsynligvis ikke spesielt fin mot vinterblek hud. Rart hvordan fargevalg påvirkes av årstiden man er i, ikke sant? Men det kommer jo heldigvis en ny vår:-)

Sol & iskrem

Jøss, da var vi i august allerede. Ferien gikk, som vanlig, i et svosj og det ble visst en liten bloggferie også. Jeg hadde planer om å blogge litt underveis men det ble visst med tanken. Litt deilig å ta helt fri også;-)

Et nytt prosjekt til meg selv ble ferdigstilt før ferien - et prosjekt som minner om sol og iskrem. Nok en gang valgte jeg garn fra Pickles. Denne gangen var Doktor Ingrids sommerstjerneponcho som pirret nysgjerrigheten min. Hennes beskrivelse av det fantastiske myke garnet og de fine bildene hennes - jeg bare var nødt til å prøve ut det nye garnet Summer Wool. Egentlig er jeg overhode ikke glad i å strikke med bomull og jeg fnyser litt av ull/bomullsblandinger. Det meste jeg strikker skal brukes til å varme en liten (eller stor) kropp her nord for polarsirkelen og da er det ullas gode egenskaper som settes øverst. Ser for meg at i en ull/bomullsblanding vil bomullen ødelegge for ullens utrolige isolerings- og absorberingsevne. Men, etter en fantastisk forsommer her nord, med påfølgende ferie i "sydens" sol, var det imidlertid ikke varmeegneskaper som betød noe i valget av garn. Derfor drista jeg meg altså til å prøve ut ull/bomullsgarnet til en sommerjakke til meg selv.

Mønsteret jeg har valgt er nok en gang Featherweight av Hanna Fettig. Dette er tredje gangen jeg strikker dette mønsteret -  det må vel sies å være en gjenganger? Det er rett og slett et kjempegodt basismønster. Denne gangen ville jeg ha en med sommerlige striper og garnet er ganske mye tykkere og absolutt ikke i fjærvekt-klassen, som i mønsteret, så da måtte jeg bare prøve meg litt frem. Jeg la opp etter størrelse xs og strikket i vei. Målte den mot min forrige Featherweight og prøvde litt underveis og overraskende nok så ble den veldig bra! Og med et garnforbruk på i underkant av 200 gram så ble den nå ganske fjærlett også.

Garnet er virkelig mykt og godt mot huden - helt kløfritt! Med 70 % bomull så er det jo som andre bomullsgarn å strikke med - litt lite elastisk. Det ble noe ujevnt og jeg syns det var litt vanskelig å strikke fast nok med dette garnet. Neste gang vil jeg nok gå ned på pinnestørrelse. Jakka har allerede blitt brukt masse - det vises kanskje på bildene at det er kommet litt nupper her og der? Heldigvis er de lette å plukke bort og jakka er kjempegod på.

Strikkefakta:

Mønster: Featherweight Cardigan av Hannah Fettig

Garn: Pickles Summerwool - 125 gram i fargen Åker (gul) og 70 gram i fargen Vanilje (kremhvit)

Størrelse: S/M?

Pinner: 3 mm (til vrangborder) og 4,5 mm

Endringer:  La opp etter størrelse xs, økte til raglan 19 ganger. Strikket kanten rundt i rillestrikk.

Jeg er veldig fornøyd med den fine sommerjakka mi men nå er det tilbake til ull og alpakka. Høsten nærmer seg jo tross alt med stormskritt;-)

Featherweight Cardigan

Det har vært stille fra denne kanten de siste ukene. Grunnen er at vi har hatt oss en deilig toukers sol- og badeferie. På ferien ble det lite tid til strikking men noen timer på terassen med strikketøyet gjorde at jeg fikk ferdigstilt en jakke som har vært på pinnene i over ett år. Det skulle i utgangspunktet bli en sommerjakke til fjorårets sommer. Som så mange ganger før har jeg ganske så urealistiske forventninger til både eget strikketempo og mengden strikketid. Den ble altså ikke ferdig til den sommeren, nei. Da høsten kom, gjensto et erme og kanten rundt. Ikke så mye, med andre ord, men motivasjonen til å fullføre var forsvunnet. Det var jo høst og både plagget og fargen ble liksom helt feil til årstiden.Jakken ble lagt bort. Nå på vårparten plukket jeg den frem igjen. Det tok over ett år - men den ble da ferdig!

Mønsteret er Featherweight Cardigan. Dette er andre gangen jeg strikker etter det mønsteret og jeg syns det er et helt supert basismønster. Jakken strikkes fra toppen og ned så den kan lett justeres på lengden og prøves på underveis. Den første jeg strikket (kan sees på Ravelry her) er blitt en favoritt i sommergarderoben.

Strikkefastheten min var litt løs i forhold til mønsteret så jeg bestemte meg for å strikke størrelse xs for å få en s. Det jeg glemte av er at jeg strikker mye strammere når jeg strikker glattstrikk rundt enn glattstrikk frem og tilbake. Ermene ble dermed syltrange! Litt blokking og strekking hjelper heldigvis!

Det eneste minuset med dette mønsteret er at når man tror man straks er ferdig og bare har den lille kanten rundt igjen, så er det i virkeligheten ganske mye arbeid. Over 300 masker som skal plukkes opp og strikkes tar litt tid. Det kan også være litt vanskelig å få kanten passe stram. På den forrige jakken var jeg så redd for at den skulle bli for stram så jeg felte av veldig løst. Dermed ble kanten i overkant slapp. Denne gangen ble den perfekt!

Garnet jeg har strikket med er Baby Alpaca Silk fra Garnstudio.  Et supermykt garn som er litt trått å strikke med. Resultatet ble heldigvis mykt og lett, men ujevnheter i strikkinga vises veldig godt - selv etter blokking. Fargen er litt morsom for den er litt ubestemmelig. Ved første øyekast ser den støvete lavendellilla ut. Noen ganger ser den grå ut og noen ganger ser den beige ut. På Ravelry blir den både karakterisert som lilla, grå og brun så det er rett og slett en litt udefinerbar farge.

 

Strikkefakta:

Mønster: Featherweight Cardigan av Hannah Fettig

Garn: 200 gram Baby Alpaca Silk fra Garnstudio i fargen lys grålilla (1760)

Størrelse: xs/s

Pinner: 3,75 mm (og 3 mm til vrangborder)

Endringer: Strikket kanten rundt i 1 r, 1 vr

Dette er definitivt ikke siste Featherweight'en min. Jeg tenker på både en sommerlig til i striper og en til høsten i naturfarget alpakka. Så var det  med tiden som ikke strekker til da;-)

Vimpler

Et seigt prosjekt med usikker fremtid er endelig i havn.

Det begynte med en poncho - eller nærmere bestemt en vimpel ponchogenser. Da Pickles lanserte dette mønsteret falt jeg totalt for det og bestilte straks et kit. Jeg satte i gang med friskt mot men etterhvert som prosjektet vokste og hver omgang tok en evighet, minket motivasjonen. Fornuften begynte også å pirke litt på skuldra - hvor mange ganger vil man, i det nordnorske klimaet, få brukt en poncho? Det endte som det måtte - med opprekking. Mens jeg rakk opp fikk jeg en idè om å prøve å gjøre det om til en genser. Da var det  bare å sette seg ned, utstyrt med penn, papir, kalkulator og målbånd, og skrible og regne til jeg hadde cirka maskeantall og lengde. Jeg hadde lyst på en litt lang og romslig genser. Målte lengde og bredde mot andre gensere som jeg har strikket og fulgte vimpelmønsteret og rundfellinga til det originale mønsteret.

Genseren er strikket i én tråd Pickles Merino Tweed og én tråd Pickles Pure Thin Alpaca.Tweedgarnet er litt trått å strikke med, men resultatet blir knallbra. Det myke pusete alpakkagarnet og det ujevne, litt rustikke tweedgarnet blir en helt herlig kombinasjon! Tweeden gir hold, men det er likevel mykt og pittelitt pusete. Jeg liker det! Hvis genseren holder seg fint i bruk blir det flere plagg med denne kombinasjonen.

Strikkefakta:
Mønster: Vimpel ponchogenser fra Pickles
Garn: Pickles Pure Thin Alpaca i fargene
 Naturlig lys grå og Kveldstur og
Pickles Merino Tweed i fargene Nysnø
og Natt. Én tråd av hver kvalitet.
Pinner: 3,5 mm og 4 mm
Størrelse: S/M
Endringer: Mange! Sjekk ut
prosjektet på Ravelry for detaljer.

Da jeg satte i gang var jeg særdeles usikker på om dette kom til å ende bra. Nå må jeg si at jeg er kjempefornøyd med genseren! Den ble rett og slett akkurat slik jeg hadde håpet den skulle bli. Syns fortsatt den originale ponchoen er mye kulere, men denne kommer nok til å bli mer brukt.

Pssst, det er ikke for sent å blir med på bursdags-giborten min! Jeg pønsker på en liten ekstrapremie;-)

Den spede begynnelsen

...på strikkedilla mi kan kanskje sees i disse vottene?

 

De ble til en sommer når jeg var rundt 11-12 år og var på sommerferie hos besteforeldrene mine. Bestemor fant ut at hun måtte lære meg å strikke votter. Men dette skulle ikke gjøres på den lettvinte måten  nei - her skulle vi gjøre det fra bunnen av. Så hun fant frem ull, karde og rokk. Så var det å sette i gang med å karde og spinne til vi hadde et lite nøste som var nok til et par votter. Strikkepinner ble funnet frem og jeg satte i gang med strikkinga. Etter 5-10 cm var jeg lei og ville heller ut å gjøre morsommere ting. Strikketøyet ble lagt bort og glemt. Heldigvis glemte ikke bestemor det. Hun strikket vottene ferdig, håndtovet de og pakket de fint inn og ga de til meg.

Vottene bruker jeg ofte. De er skikkelig gode og varme og lukter ordentlig sau når de blir våte.

Et fint minne og deilige votter!

En angoradrøm

Endelig har jeg fått tatt noen bilder av den rosa skyen, som er det første fullførte prosjektet i 2013. I august i fjor begynte jeg på genseren, garn og mønster fra Pickles. Den ble raskt lagt bort til fordel for julegavestrikk men i romjula var det på tide å finne den frem igjen.

Genseren strikkes på en morsom måte: ovenfra og ned med en spesiell økning til ermer. Ermene, som er rillestrikket frem og tilbake, må sys sammen (hvis du ikke velger å strikke de rundt med en omgang rett og en omgang vrang) men ellers er det ingen montering. Sånt liker vi! Meningen er nok at genseren skal være ganske oversized i vidde og kort i lengde. Jeg la til noen centimeter, både på bollengden og ermelengden men vidden ble nok litt vel oversized. Om jeg noen gang strikker den igjen tror jeg det blir i en størrelse mindre.

Angora er et garn som røyter mye. Føltes som halvparten av garnnøstet satt igjen på klærne mine og sofaen etter en runde med strikkepinnene. I tillegg fikk jeg hår i øyne, munn og nese. Da jeg prøvde genseren på ble dette straks glemt. Så mykt, så lett - føles som å ha på seg ingenting rett og slett. I motsetning til andre pusete garntyper som alpakka og mohair, så klør eller stikker overhode ikke angora. Genseren ble skylt opp og jeg tenkte at det meste av overskuddshår ville forsvinne, men den gang ei! Da jeg tok i bruk genseren gikk jeg rundt i en rosa sky, bokstavelig talt. Jeg la igjen spor etter meg overalt. Da var det på tide å ty til frysetrikset: Ett døgn i fryseren i en plastpose, rist plagget godt og gå over det med klesrulle. Det funket faktisk! Genseren røyter enda, men mye mindre enn før. Verdt å prøve!

Strikkefakta:

Mønster: Lun genser fra Pickles

Garn: 175 g Pickles Angora i fargen Rouge

Pinner: 4 mm

Størrelse: Small

Endringer: La til lekstra lengde til bolen (ca. 5 cm) og ermene (ca. 10 cm)

Og forresten, noen andre fine eksemplarer av sorten kan sees hos Momoko og rarerusk, og for å ikke snakke om alpakkaversjonen til Doktor Ingrid :-)

Ønsker alle som er innom en god helg!

Skappel den andre

En til Skappelgenser er ferdig. Denne gangen gikk jeg for "den tradisjonelle" garnkombinasjonen; én tråd tynn alpakka og én tråd pusete garn. Dette ble altså en mer pusete og lettere variant enn den første jeg strikket.

Jeg fikk en idè om at jeg ville strikke den i glattstrikk og vende vrangsiden ut. Dermed strikka jeg både selve genseren og ermene rundt og det ble mindre montering.

 

Strikkefakta

Mønster: Skappelgenseren av Dorthe Skappel

Garn: En tråd Drops Alpaca i fargen natur (100) og en tråd Faerytale fra DSA i fargen natur (701). Det gikk med litt over fem nøster Drops Alpaca og nesten fem nøster Faerytale

Pinner: 5 mm til ribb og 6 mm til resten

Størrelse: Cirka S/M?

Endringer: Strikket den i glattstrikk rundt. La opp 144 masker til bolen, økte til 148 etter ribb. La opp 36 masker til ermer og økte ut til 50.

Fornøyd med denne også - så gjentår det bare å se hvor lenge jeg klarer å holde den hvit og fin;-)

Skappelgenseren ferdig!

Jepp, da har jeg samme genser som halve Norge. "Den store snakkis"-genseren er ferdig! Og, til min store overraskelse så er jeg kjempefornøyd! Hadde egentlig trodd det skulle bli en hjemme-kosegenser men denne blir jeg nok å bruke "offentlig" også.

Størrelsen ble helt perfekt, akkurat passe baggy. Rillestrikk på tykke pinner strekker seg en del så jeg strikka den litt kortere enn jeg ville at den skulle være og lengden ble perfekt etter en runde i vaskemaskinen.

Garnvalget, en miks av alpakka og ull, var virkelig det rette. Genseren er både stødig og pittelitt fluffy - akkurat slik jeg ville ha den.

Strikkefakta:

Mønster: Skappelgenseren av Dorthe Skappel

Garn: Èn tråd tynn alpakka fra DSA i fargen sand (161) og to tråder Holst Garn Noble i fargen Linen. Gikk med 300 gram av hver garnsort.

Pinner: 5 mm (vrangborder) og 6 mm (resten)

Størrelse: En størrelse passer alle(?)

Endringer: La opp 78 masker på både for- og bakstykket. Strikket for- og bakstykket like langt og sydde sammen helt ned (ingen splitt). La opp 34 masker til ermene. Økte til 48.

Tante Constanse hadde forresten en veldig fin beskrivelse på montering av genseren. Anbefales!

Dette blir garantert ikke den siste Skappelgenseren herfra - har hodet fullt av ideer og garnkombinasjoner:-)

Fin søndagskveld til alle!