Toppdykker fanger abbor

Toppdykker fanger abbor  i Østensjøvannet, Oslo.

terne

Med mat til de små

Kvinender, Igna

Haukugla på Kroer

Etter noen uker er den plutselig tilbake igjen. Den ville ikke la seg fotografere mot fullmånen for et par uker siden, borte vekk var den.
Jeg forsøkte noen fluktbilder i dag, men det var ikke lett. Jeg benyttet monopod, 300 mm, 1.7 konverter og 1,2 crop på min Nikon D800. Dette er en bra kombinasjon, litt raskere skuddtakt, autofokusen dekker litt mer og telen blir på sett og vis en 610mm, f4,8. Trebeiner'n duger kun når man har full kontroll og kan rigge seg kontrollert til. Sånn er det ikke når man må fotfølge en ugle som for det meste sitter i toppen av grantrær og kun en sjelden gang gir seg på flukt i terrenget.

Haukugle (Surnia ulula), Northern hawk owl

Sangsvane (Cygnus cygnus)

Vinterfugler

Det er lite snø, men det er relativt kaldt. Våre vintergjester har ikke mange plasser med åpent vann. Men, noen steder er det fortsatt muligheter. Syv, åtte sangsvaner, ender for det meste stokkender og en laksand var det jeg observerte sist helg.

Dette var mitt første forsøk med nytt utstyr, D800 og 300mm 2,8, tidvis påmontert en 1,7 konverter som så langt har gitt utmerket resultat. Det går mye rykter om hvor vanskelig D800 er å jobbe med pga pixeltettheten. For de som er vant med D700 og D3 er det nok en stor overgang. Men, i forhold til D300 er pixeltettheten bare marginalt økt. Og i forhold til de nye 24 Mp brikkene på de billligere DX-utgavene er pixeltettheten på D800 beskjeden.

sivspurv (emberiza schoeniclus)

nattravn (caprimulgus europaeus) på Hvaler

Jeg er godt kjent med nattravnens biotoper både i Sørmarka og på Hvaler. På disse stedene er det en grei sak å finne nattravn en sommernatt. Jeg har også skremt opp nattravn flere ganger på dagtid på disse stedene. Man ser fort at nattravnen ikke er komfortabel med å være i flukt på dagtid.

Etter en kort, litt vinglete flukt setter nattravnen seg ned i litt vegetasjon i en bergsprekk. Øynene myser, for å kamuflere de store øynene. Nebbet er bitte lite, den trenger ikke nebb for å fange sitt bytte. Utenfor nebbet er en rad med store stive fjær. Fuglens gap går helt ut dit - lite nebb, men et kjempegap. Fuglen flyr med åpent gap i sommernatta og fanger store feite nattsvermere.

På nytt er nattravnen på vingene, den flyr raskt, følger topografien lavt og setter seg på nytt i skjul. 

 

På nytt i skjul med mysende øyne. Fjærdrakta virker glinsende, skjellaktig. Vingene i kryss over ryggen. Mellom hver flukt har ikke fuglen flydd mer enn omlag ti meter. Jeg vil ikke stresse den mer, lar den være i fred og tusler videre over svaberget her ute på Asmaløy på Hvaler. 

Sothøne - Østensjøvannet i Oslo

Mange fugler har kombinasjoner av helt mørke og helt lyse farger. På godt og vondt har selv ikke dagens mest avanserte digitale speilreflekskamera et dynamisk omfang som klarer å fange dette spennet. Sothøna er ikke den enkleste, nebbet har en fargetone som nærmest ser utbrendt ut uansett. Jeg forsøkte med eksponeringskompensajon på -1. Fortsatt er nebbet for lyst og tildels utbrendt, og det mørke på fuglen begynner å bli gjengrodd.

I det andre bildet hvor sola gjemte seg bak en mørk sky, er det (så vidt) hverken utbrendte eller gjengrodde partier uten bruk av eksoperingskompensasjon. Gløden i øyen blir imidlertid borte i skygge.

Forøvrig min aller første fototur til Ønstensjøvannet, som absolutt frister til gjentagelse.

Vår i fossekallens elv

Enda skriver vi februar, men våren er helt tydelig i anmasj. Vi kan vel ikke si at det er veldig vinterlig lengre. I fossekallens elv er det også aktiviteter som tyder på at fuglen forbereder seg på en ny hekkesesong

Fossekallen viser sin make en mulig hekkeplass, er hun fornøyd?

Fossekallen behøver ikke lengre konstant leite etter mat. Nå kan den koste på seg å bare sitte stille i sola å kose seg.

Fossekall

Seinhøst på Hvaler

Spurvugle på Spjær ønsker de nye beboerne på småbruket ved Spjærkilen velkomne.

Tåka driver inn og gir et flott lys her sydvest på Asmaløy

Ja, der kommer du endelig . . .

. . . vi flyr snart!

Jettegryte og kattugle

Lørdagens prosjekt var en tur inn i Lindalen på Spjærøy for å måle og ta bilder av den kanskje mest ekstreme jettegryta på Hvaler. På Hvaler er det utallige
jettegryter av ganske ulike utforminger. Jeg skremte opp en rovfugl, hønsehauk antok jeg på vei inn. Denne fikk jeg se mere til siden. Jeg målte jettegryta til 285 cm dybde og 64 cm i minste diameter i åpningen! Målet var å få til et bilde lignende kumlokkmannen i Bratislava. Ganske slitsomt egentlig å henge etter armene i en trang jettegryta som er nesten 3 meter dyp.






Ganske fornøyd med dagens prosjekt er jeg tilbake der rovfuglen fløy opp. Jeg har glemt fuglen, men blir var en litt merkelig tørrstubbe. Tørrstubben flyr vekk og viser seg å være en kattugle. Den blir da oppdaget og mobbet av småfugl. Rett bak meg henger uglekassa, og et litt trøtt dunnøste titter ut for å sjekke om mor er i trøbbel.

Akerøya

Østfold botaniske forening inviterte forrige helg til utflukt til Akerøya. Med Jan Ingar Båtvik som turleder blir det alltid interessant. Hans evne til å formidle botanikerens entusiasme for knapt synlige planter er imponerende. Med på turen var også fotograf Bjørn Frostad som leverte en interessant miniworkshop. Denne billedreportasjen har mest fokus på det arbeidet som foregår på Akerøya ornitologiske stasjon. De som for dagen var stasjonert der ute viste full kontroll når det gjaldt å håndtere fugler, men også utmerkede pedagogiske evner og kunnskap om lokal geologi og historie.
Forøvrig brakte Hvalerfergenes Olava oss trygt fra Skjærhalden ut til Akerøya og tilbake igjen.

Hvaler, status etter Godafoss

Tre uker etter grunnstøtingen tok jeg en tur til Hvaler for å sjekke status etter oljeutslippet. Tilsynelatende har vi vært veldig heldige på Hvaler. Jeg så ikke tegn til olje, verken i strandkanten, i sjøen eller i isflak. Det var en del fugl å se, mye ærfugl men veldig få knoppsvaner. Fuglene så friske og i hovedsak reine ut. Men, vel hjemme bak skjermen så jeg at veldig mange fugl hadde oljeflekker i fjærdrakta. Ingen av de fuglene jeg observerte var så tilgriset at jeg vil vurdere det som kritisk.
Jeg var på følgende steder: Skjærhalden, Storesand, Vikerhavn, Huserstøet og Spjærodden.


Denne ærfuglen ser ut til å ha unngått oljesøl i fjærdrakta.



Gråmåke ved Storesand med oljsøl i fjærdrakta.



Disse knoppsvanene i Vikerhavn så nærmest litt brydde ut. Ikke helt fine i fjærdrakta.



Denne ærfuglen poserer nærmest for å vise fram det tilsølte brystet. Det lå en god del ærfugl i Vikerhavn, en del av dem var en god del mer tilsølte enn denne.

Skogen våkner

En lang snørik vinter går nå mot vår. Fuglene har en optimistisk sang, og på orremyra begynner det å bli aktivitet.



en engel har landet

Skjærpiplerke

Mulig jeg tar feil, men jeg tror dette er en skjærpiplerke.
Bildet er tatt på Asmaløy, Hvaler den 24. juni 2010. Jeg føyer meg da inn i rekken av de som ser fram mot våren. Men, det er ingen bråhast. Vi har en fin tid framover og det haster absolutt ikke med mildvær nå.