Løsning på flybilde-spørsmålet

Det har vært stille på bloggen helt siden søndag, det er bortimot verdensrekord. Siden da har guttene vært på tur til Inderøya og besøkt Minibudeia, foreldrene hennes og alle dyrene. Ella var med, og sluknet i buret sitt etter hvert. En aktiv treåring, valper som er tre ganger så store som en selv, geiter en ikke får hilse på og alle lyder som ellers er på en gård ble i meste laget for en liten bulldogfrøken.

Ellers flyr jo fridagene når man først kommer i gang med ferie, enten er man på besøk eller så har man besøk. Lett shopping blir det alltids tid til også. Arvesynden fra Hegra og Swiss Army-Wife fra Tønsberg kom på bobler og fingermat. Mimring om tiden begge to jobbet sammen med Dekoratøren i bokhandel gjorde godt for lattermusklene. De utroligste ting skjedde den gangen de alle tre trådde rundt på olivengrønn nålefilt og pushet bøker på trøndere.

Damene hadde ikke vært i leiligheten på åtte år, men via bloggen var de fullt informert om hva som stod hvor og hvorfor. De kunne konstatere at flybildet fortsatt hang på kjøkkenet, de hadde kanskje håpet på å se den nye hylla. I og for seg så de hyllen på vei inn i leiligheten. Den stod rett utenfor døren, men folk som ikke bor i fjerde etasje selv har som regel fokus mer på å skjule andpustne hiv etter luft enn å se på hyller som står lent inn til veggen.

Diskusjonen om flybildet skal erstattes med den nye hyllen har forresten fått sin løsning. Guttene tar ikke ned flybildet, de tar heller med seg både bilde og hylle sammen med resten av pikkpakket og flytter til den andre siden av byen. Sonja på fat er ny og kommer til å henge på toalettet i den nye leiligheten. Dette blir så spennende!

Keiserklem

True Grace

Med fare for å virke snobbete og gjentakende, her kommer enda et duftlysinnlegg. Denne gangen er lyset det er snakk om fra True Grace, og innkjøpt på chablis- og proseccofylla i London. Dekoratøren var nemlig på Londontur i juni i fjor, en hemningsløs shoppingtur sammen med gode kolleger. Malene, Eksil-trondhjemspia, Ms. Hepburn i lave sko og undertegnede tasset rundt i Kings Road og uten klokke og med armene fri for shopping. Små makron- og kaffestopp ble det tid til, man må jo ta vare på seg selv også.




Men det holder jo ikke med bare makroner og croissanter, man må ha ordentlig mat også. I dette tilfellet Cæsarsalat og chablis. Deilig sommevær og varmende sol førte til at følget måtte ha mer å drikke, og hva er vel bedre enn litt bobler etter maten? Da trenger man ikke dessert heller. Praten gikk over i høylytt latter, tiden fløy og vips hadde man veldig dårlig tid til å få sett Conran Shop. Det tok ikke mer enn to kvartal før kvartetten hadde gått seg bort. Kartet måtte fram, og hva finner man i vesken? Joda, der finner man fire cupcakes man hadde kjøpt tidligere. De måtte man jo spise! Fire fnisete nordmenn, nedlesset med poser og med rosa smørkrem smurt utover fra nesetipp til hake. Det må ha sett veldig elegant ut. True grace, rett og slett.

Conran Shop var selvsagt stengt, så gjengen måtte bare begynne å bevege seg mot hotellet. På veien bort til t-banen dukket en merkelig butikk opp. Stor og svær og med en salig blanding av varer. Noen asiatiske antikviteter, litt retro barneting og litt av alt annet. Kongelig hoffleverandør av fancy goods, men uansett en merkelig blanding. Dekoratøren og Malene var fortsatt lett animerte og snuste seg gjennom duftlysene på jakt etter den perfekte duften. Heldigvis blir ikke luktesansen til noen av de to påvirket av bobler, begge kjøpte et lys med duften av seashore. (Blant annet, men den offiselle historien servert respektive samboere etter hjemkomst er et duftlys hver.) Det var historien bak lyset som står i vinduskarmen på soverommet. Det dufter fortsatt like godt.

Ha en deilig avslappet lørdag!

Dekoratøren, som vil til London igjen!