Og vi prøver igjen...

www.notesfrompolly.blogspot.com

Det er helt allright å ha studieuke..

.. når man kan ha det

1.Med en god venn

2. På verdens beste sted

3. Ta lange turer i vakker høstnatur

4. Og har en stor dose kaffe og te close by

Da er det rett og slett HELT ALLRIGHT!!

"Autmn is a second spring, and every leaf`s a flower" A Camus

Hei, har du lyst til å stjele bilen min?

Nei, det er ingen invitasjon til at du kan stjele bilen min.
Det hadde forresten vanskelig latt seg gjøre, da jeg ikke er den heldige eier av en bil (sukk).
Nei, det er en beskrivelse av en samtale jeg overhørte da jeg ruslet fra Blindern til t-banen en ettermiddag.

Det var såpass sent at det var blitt mørkt, og de fleste studenter hadde gått hjem, med unntak av en liten blondine(og meg da, selvfølgelig). Hun stod rådvill på fortauet, med bilnøkkel i hånden og dørene til den sorte A3`n på vid gap. De eneste som var på det nesten folketomme fortauet, var to glade musikanter fra et eller annet eksotisk sted, langt unna Norge. De hadde minimalt av tenner i de brede munnene, og så ikke akkurat ut som de hadde en mercedes parkert i garasjen hjemme.

Blondinen henvendte seg til disse tannløse menn, slang på håret og sa på en"jegerdumogdeilig"måte; "Unnskyld, Jeg parkerte her i dag tidlig, og da var det ingen biler rundt her, og nå står det lissom biler over alt. Jeg har venta her lenge, så bilene skal kjøre, men bilene er her enda, og nå må jeg lissom hjem." Jeg ruslet litt saktere enn vanlig, dette måtte jeg få med meg. Mennene som kunne minimalt av norsk(det vet jeg, for jeg har snakket med dem, eller det vil si; jeg har prøvd å snakke med dem) stod og kikket uforstående. Blondinen fortsatte; " Som de fleste jenter,kan jeg ikke lukeparkere(Ah, for en ufyselig og stigmatiserende holdning, he he;), og nå kommer jeg meg ikke ut. Jeg tør bare ikke å kjøre. Har ny bil og greier."

De tannløse menn kikket like uforstående på blondien, men smilte sine usedvanlige sjarmerende smil, så hele ganen syntes. Trekkspillet hang fortsatt over mannens skuldre, og fingrene lå klar på tangentene til å slå av en trall. Det var tydelig at de ikke hadde noen forståelse av hva som foregikk. Blondinen gikk nærmere; " Så det jeg lurte på er om en av dere kunne flytte bilen for meg, bare kjøre den ut fra parkeringsplassen her, så jeg kommer meg hjem." Hun holdt nøkkelen frem mot mennene og pekte på den åpne bildøren. Mennene ruslet litt forvirret mot henne, og den ene strakk hånden mot nøkkelen som ble holdt frem for ham.

Det var det siste jeg rakk å se,før jeg måtte løpe til t-banen.

Men jeg ser for meg samtalen når de tannløse herrer setter seg inn i bilen:

"En ting er at vi får bo i Norge, og får betalt for å ikke gjøre noen ting. Men nå gir dem bort biler og. De åpner til og med døren for deg. Helt utrolig. Vent til kona får høre dette".

Jeg vet ikke om det ble utfallet av den lille situasjonen, men hvis det ble det; who can blame them?

Takk og lov for blondiner. Om de ikke gjør verden bedre, gjør de iallefall verden morsommere....

Om noen føler at dette innlegget er krenkende og stigmatiserende, beklager jeg, og ber dere ta kontakt med min advokat.

Mine 5 sekunder som mattegeni:

Jeg står i kassen på Rema1000.

Rastløs - dårlig tid - litt småamper etter å ha stått 10 minutter i kø.

Damen foran meg legger en stor kvikklunsj på disken.

Kassadamen slår den inn på kassen .

Damen betaler, men blir stående ved kassen og "går" igjennom kvitteringen.

(det er da måte på hvor lenge man skal gå igjennom en kvittering når man kun har kjøpt èn vare??!!)

Menneskelig som jeg er - kremter jeg litt.

En slags hinting. En måte å si;

Jada, jeg har stått her i ti minutter og ventet, med det betyr ikke at jeg gjerne vil stå her ti minutter til..

Damen blir stående.

Leser igjennom kvitteringen nok en gang.

På gebrokkent norsk sier hun;

"Unnskold,- jeg hare betale 25 kroner for denne sjokolade, og det stå at det være tilebud,-og at den nå koste 15 krone."

Den blonde jenten i kassen blåser en boble av en rosa tyggegummi..

(Vet det høres ut som en amerikansk film, men det er helt sant...)

"Ja, så du skal altså ha igjen penger?? Har du regnet ut hvor mye du skal ha igjen?"

Damen med kvikklunsjen rister på hodet så skautet dirrer..

Den blonde damen i kassen ser på kvikklunsjdamen med et tomt blikk.

Nok en tyggegummiboble blåses.

"Asså,- det som er problemet er at jeg ikke har kalkis her, men jeg kan se om jeg finner mobilen min,-så jeg kan regne ut hvor mye du skal ha igjen."

Kvikklunsj damen nikker.

Jeg står vanntro og ser på mens blondinen leter etter mobilen bak kassen.

Hun finner den ikke..

Leter mer...

Jeg klarer ikke å holde meg lenger og sier først med lav stemme; "Ti kroner... Hun skal ha igjen ti kroner.."

Blondinen kikker sløvt bort på meg. "Hva??"

" Damen skal ha igjen ti kroner",sier jeg høyere og rødmer.

Angrer meg for at jeg ikke bare kunne holde kjeft og øve meg i tålmodighet.

Hun kikker på meg med et blikk som sier; Nå måkke du komme her og tro du vet noe mer enn meg. Jeg jobber faktisk med tall hver dag.. Men hun sier med en sukkersøtt stemme; "Er du sikker?"

"Ganske så sikker",sier jeg mumlende og kikker vekk.

Plutselig blir forsiden på Se og hør veldig interresant..

"Jo,takk da", sier hun og smiler stivt, med rosa tyggegummi tytende ut mellom tennene.

Hun mønstrer meg, som for å si; "Ikke ser du ut som ei som kan matte".

Og jeg får lyst til å si; "Ikke er jeg det heller"..

Men jeg velger isteden å nyte mine 5 sekunder som mattegeni, og går ut døren som det mystiske mattegeniet som hadde regnet ut 25 - 15 helt uten "kalkis"....

Det verste med denne historien er at den er;

TRUE STORY!

Og jeg som trodde at jeg ikke hadde penger.....

Lommeboken hadde vært tom i en uke allerede, og jeg hadde begynt å vende meg til tanken på å gå som en FattigMann i hele to uker til.
Jeg gikk målbevisst forbi både kaffebar og kantine på vei inn til forelesningssalen.
Jeg prøvde å ikke innhalere den deilig kaffelukten fra den rykende ferske kaffekoppen til sidemann.
Jeg var blakk......, trodde jeg.......
Men.....
I det jeg slang vesken min ned på det harde gulvet, noe kaffetørst og veldig godterisyk, hørte jeg en lyd. En HERLIG lyd. Det var klangen fra penger.
I en fart åpnet jeg vesken min, tror jeg aldri har åpnet den med så mye "passion" før, og etter mye leting satt jeg med TO HELE KRONESTYKKER i hånden. TO KRONER...
Jeg satt målløs tilbake. Kunne ikke tro det. Jeg som trodde jeg var blakk, også hadde det ligget to kroner og gnagd på bunn av vesken hele tiden. To kroner.
Gjennom hele forelesning lå de to kronestykkene i hånden min. Jeg kjente jeg ble svett, men neket å slippe de.. NEKTET...
Fulgte klokken med øynene. Aldri har den klokken gått så sent.
Men så....helt plutselig.... så viser klokken PAUSE..
Jeg var den første som løp ut av forelesningssalen. Ikke visste jeg at jeg kunne løpe så fort opp de lange trappene..
Jeg stelte meg foran den lange mannen i kantina... Han som har farget det ellers så lyse håret "bekkmørkt". Han som ikke visste at det er lite pent med sort hår og hvite øyevipper.. Ja han ja..... Jeg stelte meg foran ham, og la de to kronene på disken med en skjelvende hånd. Med en "jegerenlitenpike" stemme sa jeg; "Hva får jeg får disse?" Han kikket på meg igjennom de hvite øyevippene, kikket på pengene og tilbake på meg igjen. Tok den lange, bleke hånden ned i en bolle med tvist, og dro opp en liten daim. "Denne her", sa han, og i det øyeblikket var det de vakreste to ord på jord. Jeg skøyv fornøyd de to kronene fra meg, og byttet de med en daim. Jeg skulle til å fortære den i et jafs, da det slo meg; Gode ting er jo til for å deles. Med en plastikkkniv delte jeg den inn i tre deler, og det ble ukens høydepunkt for kollokviegruppen vår.
I det vi satt rundt det runde bordet og suttet på en daim bit hver, så tenkte jeg; Tenk,- jeg som trodde at jeg ikke hadde penger.......

The sound of what?

Når jeg blir voksen og rik og alt det der, så SKAL jeg til London og se en musical. SKAL!! (Men når er det man egentlig blir voksen? Og er det sånn at man automatisk blir rik når man blir voksen? Hvis det er tilfellet,så har iallefall ikke jeg blitt voksen. Hmf...)

Sound of music er jo klassisk, og ligger forløbig høyt oppe på listen min av musicaler jeg vil se. Les Mis har jeg vært så heldig å få se i Oslo spectrum, men man kan da vel ikke se den musicalen for mange ganger?

Vel, så lenge lommeboken er så slank som den er, og kontoen er i minus, så får jeg friste meg selv og dere andre med en liten tv-oppsetning av Sound of music:

Kule postere:

Kule postere inspirert av kjente utsagn.

Sitatet KEEP CALM and CARRY ON er hentet fra andre verdenskrig.

Plakaten er en reproduksjon av en plakat som opprinnelig var trykket opp i England i 1939. Plakaten(e) skulle sendes ut til den britiske befolkning fra Kong Georg VI, som en melding om at folket skulle ta det med ro, og at regjeringen hadde alt under kontroll. Plakatene ble ikke sendt ut, men ble funnet mange år senere og reprodusert; derav denne plakaten.

Neste utsagn er noe mer kjent.

Marie Antoinett var dronning av Frankrike en gang på 1700 tallet.

Under matmangelen i Paris oppstod det lange brødkøer, og Marie Antoinett presterte å si;

"If they dont have bread, LET THEM EAT CAKE"!


Disse kan blant annet bestilles på etsy.com.

Jeg har forløbig ikke funnet de på noen norske sider eller butikker enda, så med tanke på frakt fra USA osv, blir det nok en dyr fornøyelse.

Derfor nøyer jeg meg med å poste det på bloggen her..

The perfect job for me:

Nå har jeg funnet jobben for meg.
Endelig.
Jeg trenger ingen utdannelse (Bye bye UIO).
Jeg trenger ingen forkunnskaper.
Alt jeg trenger er greie engelskkunnskaper (og det kan jeg da få etter ett engelsk-kurs eller ti.)

Hva går det ut på da, tenker kanskje du?
Svaret er:VAKTMESTER.....
Men ikke et hvilket som helst sted.. Neida. Det er i mitt kjære Australia. Og ikke nok med det; det er også i en av de vakreste delene av landet,- og varmeste, nemlig Queensland.

Hæ, vil du tømme utedoer, klippe gress og rydde strender for tang og tare, tenker kanskje du?
Noop..
Jeg vil gjøre det jeg driver med nå.
Nemlig blogge. For det er det jobben går ut på.
Og hva får man for det?
660 000 i halvåret!
Jeg vet; jeg tenkte også NO WAY når jeg leste det.
Det er mer enn jeg kommer til å få i året etter 5 års skolegang.

Men tenker du som meg, så ser man alltid etter en hake. Det kan da ikke være så perfekt?
Vel, den ene haken er at det allerede er 34 689 søkere.
Den andre er at det blir litt langt å pendle.
Jeg takler å pendle til Oslo, men Queensland ble litt vel langt.
Nei, jeg får lete videre....




Les artikkelen i sin helhet på VG: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=548376

Hva skjedde?

Menneskene rundt meg trommer fingrene på bordet. Studenter. De leser fort over papirene sine. De former hvert ord med leppene. Lydløst. De reiser seg opp, tar med papirene sine og vandrer rundt mens de planlegger hele fremlegget i sitt hode. De gestikulerer mens de leser ordene som er sirlig skrevet på arket. Sikkert ubevisst. Ikke ordene som er skrevet på arket altså, men gestikuleringen.

Jeg pleide å være en av dem. Jeg pleide å gå igjennom arkene mine. Jeg pleide å ha ark.

Nå sitter jeg på dataen. Sjekker mail. Oppdaterer bloggen. Blar fort igjennom alle aviser som finnes på nett. Og det er mange. Særlig om du tar med alle lokalaviser, samt noen utenlandske. Nå vet jeg for eksempel hva som står i Bergens tidende. Kjekt å vite. For visste du at Bergens stadion skal få nytt kunstgress? Ikke det? Vel, det vet jeg. Men jeg vet ikke hva jeg skal si på fremlegget mitt, som er om et kvarter.

Snakk i 7 minutter om Non-verbal kommunikasjon sa hun. Jaha, sa jeg. Likegyldig. Nesten litt kul. Nesten. Det er den nye Therese. Hun som ikke bryr seg. Hun som ikke forbereder seg. Hun som ikke har ambisjoner om noe annet enn å bare komme igjennom. Hun som ikke en gang har notater. Hun som ikke vet hva hun skal snakke om. Vet bare at hun må snakke om non-verbal kommunikasjon. I 7 minutter.

Hm. Hvor ble det av den gamle Therese. Hun som hadde skrevet 5 sider med forberedelse. Hun som hadde skrevet ned hvert ord som skulle sies på fremføringen. Hun som hadde gått rundt og terpet på disse ordene, som de andre studentene rundt meg. Hun som hadde lister for alt.

Jeg vet ikke hvor hun er blitt av, men du som jeg savner henne. Og jeg kommer til å savne henne mer om et kvarter. Når jeg skal stå og stotre frem en fremlegg om noe jeg ikke har lest på. Når jeg prøver å vende fremlegget inn på noe jeg kan. "Jada, jeg vet det er non-verbal kommunikasjon jeg skulle snakket om nå, men det er så fint vær ute,- så jeg vil heller snakke om det". Selv om faktum er at det ikke er fint vær ute. Det er surt, og det blir det for meg snart og.
Ah, jeg savner den gamle Therese.

Thea leker Pollyanna-leken...,igjen...;

• Jeg er så glad for at toget var 45 minutter forsinket, noe som førte til neglsprett og frosne tær, for da var det ekstra deilig å se toget kjøre inn til stasjonen.
• Jeg er så glad for at togturen tok 30 minutter lenger enn vanlig, for da rakk jeg å få varmen i meg igjen.
• Jeg er så glad for at t-banen slet med strømstans pga snøen, for da fikk jeg oppleve det å komme for sent til forelesningen.
• Jeg er så glad for at foreleseren stoppet hele forelesningen i det jeg kom inn, så alle fikk med seg at jeg kan komme for sent jeg og.
• Jeg er så glad for at i-tunes slo seg på idet jeg tok opp pc`en(midt under forelesningen), og for at jeg hadde høytalerne på full guffe, så alle fikk høre min vakre musikk (inkludert foreleseren, som nok en gang stoppet opp forelesningen for min skyld).
• Jeg er så glad jeg har langdag på skolen i dag, og for at det er annonsert at det vil være store forsinkelser ut dagen på t-bane og tog, for da blir det så deilig når jeg endelig kan krype under teppet og kose meg med en kopp te.
• Jeg er så glad for at det er mandag i dag, for da er det en hel uke til neste gang.

Ps. Jeg er så glad for at jeg har en søster som kom på å sende meg denne meldingen i dag: "Et forhold kan tas på to måter; Enten blir jeg mer frelst, eller jeg kan kaste bort anledningen til frelse." Skjulte Skatter.
Jeg er så glad for at jeg får slike forhold, så jeg kan få del i mer frelse.

Tanker i tiden...

Dette er ikke en politisk blogg. Ei heller skal det bli det.

Men det må da være lov til å lufte noen tanker, politiske eller ei?

Jeg satt på toget hjem, med øynene i en skolebok, men med fokuset et helt annet sted. Jeg overhørte en samtale (Frekt,jeg vet..Men det er da umulig å ikke overhøre samtaler på toget, særlig når folk er så høylydt som disse). To herrer sitter noen rader foran meg. De grå frakkene henger lett over stresskoffertene, som er plassert pent på fanget(det er tydeligvis en kleskode for menn i den alderen.. ). De priser norske medier. Priser ytringsfriheten, og hvordan de norske medier fremstiller sannheten,- helt objektivt. De trekker frem konflikten i midtøsten, og berømmer den norske dekningen. Sannheten skal frem. Koste hva det koste vil.

Full objektivitet finnes vel ikke, da en artikkel alltid vil farges av den som skriver den. Men objektivitet er ikke akkurat det som slår meg når jeg tenker på den norske dekningen av Midtøsten-konflikten. Det er vel ingen tvil om hvor de fleste medier befinner seg politisk sett, og det er ikke overraskende at Norge ses på som et av de mest Israel fiendtlige landene i norden.

Dagbladet foreksempel, hadde som overskrift; Israels invasjon av Gaza. Ikke midtøsten-konflikten, ikke konflikten mellom Israel og Palestina, men Israels invasjon av Gaza. Noen som tviler på hvem som er syndebukken her, utifra den overskriften? Vel, da kan man bare lese videre, så skjønner man fort hvilken side Dagbladet er på. De omtaler MIFF (Med Israel For Fred), og mener det er paradoksalt at en støtteforening for Israel kan ha et slikt navn, da Israel langt ifra er en fredselskende nasjon. Slik fortsetter det.. Og det blir ikke bedre da de nærmest trekker frem Bin Laden som en på sin side, og forteller hvordan han oppfordrer til å gjøre opprør mot Israel.

Dette var skrevet i VG i dag: FAFO-forsker Jacob Høigilt er klar på hva som må til for en varig fred i Midtøsten: - Enten må Israel gi tilbake Gaza og Vestbredden, ellers må de drive etnisk rensning og knuse all motstand. Noe de ikke vil klare.

De er alle enige. Israel må gi fra seg Gazastripen og Vestbredden. Konsekvensene det vil få for Israel nevnes ikke med et ord. Det nevnes ikke at Israel da vil miste store deler av vannforsyningene. Galileasjøen ligger langs vestbredden, og står for størstedelen av Israels vannforsyning. At det vil påvirke Israel om dette faller i palestinernes hender, det er det ikke noe tvil om. Det nevnes heller ikke hvordan Israel vil være et lett bytte ved en slik avtale, med tanke på at det er et lite land, bare litt større en Hordaland, og at den korte avstanden mellom Gazastripen og Vestbredden vil gjøre at Israel kan bli innvadert på "no time".

Det kommer ikke frem i media.
Det kommer knapt frem at denne krigen startet med raketter sendt av Hamas mot Israel. I Norge går sikkert 70% av ungdommen med Palestinaskjerf. De ser på Hamas som den moderne tids Robin Hood, som en beskytter for de fattige og svake, og ikke som den terroristorganisasjonen de er. Vel, hva kan jeg si. Jeg klandrer dem ikke. Det prentes jo i de fra alle kanter. Fra media, fra skoler...,ja overalt. Man kan ikke lese norske aviser om man ønsker sannheten. Sånn er det bare..

A breaky for one, please....

Vekkerklokken ringer....

Jeg tillater meg selv å ligge fem minutter til.

Prøver å vende meg til lyset som skinner igjennom den tynne liftgardinen på soverommet.

Kommer meg opp av sengen. Løper fort over det kalde gulvet. Inn på badet.

Etter en kort, men deilig dusj står jeg på kjøkkenet.

Åpner skapet. Kikker. Lukker det igjen.

Åpner kjøleskapet. Kikker. Lukker det igjen.

Hm. Hva er det med morgnen? Magen rumler, men ingen ting frister.

Og når man må holde seg unna masse deilig, fordi det er mel eller rug i,- ja da er det enda vanskeligere å finne noe som kan fungere som frokost en tidlig morgen.

Det er da jeg kunne ønske jeg befant meg i en amerikansk film.

Da hadde jeg sittet med en deilig stor morgenkåpe og noen myke, deilige tøfler.

Jeg hadde tatt imot avisen, som min skjønne, lille, fluffy hund hadde hentet fra verandaen, etter at avisbudet hadde slengt det fra seg, og for en gang skyld truffet verandaen og ikke takrenna.

Da hadde jeg trykt på en liten knapp på veggen og sagt:

James, a breaky for one please. And make it quick!

Og kokken hadde kommet ut med den deiligste omelett, dandert med små, søte cherrytomater. En deilig kopp med sort kaffe. En stor kopp. Et glass med iskald nypresset juice med isbiter.

Og jeg hadde sittet i en deilig kurvstol, ved et vindu med utsikt, og intatt den deilige frokosten, og lest avisen som min hund hadde hentet til meg.

Det hadde jeg.,-hvis jeg hadde levd i en amerikans film.

Men det gjør jeg ikke.

Derfor lager jeg min egen frokost. Etter å ha åpnet og lukket skapet og kjøleskapet et par ganger, ender jeg som oftest opp med en omelett. Ikke James omelett, men min egen. Min helt egen Omelett ala Thea. Her kommer oppskriften:

Breaky for one; Omelett ala Thea:

• 2 egg
• 2 ss melk eller vann
• purre
• paprika
• skinke/ salami
• eventuelt fetaost i, eller gulostskiver på toppen.

Dette gjør du:

• Bland egg og melk(eller vann).
• Hakk opp purre og paprika. Hell det oppi bollen med eggene og melken. Visp det godt sammen.
• Sett på stekepannen, la den bli varm. Hell på litt livenolje, og deretter omelettrøren.
• Dels skinken eller salamien opp i små firkanter eller biter og strø det over omeletten i bannen.
• Ta et par skiver med gulost, og legg på toppen. Vil du heller bruke fetaost, så bare strø det over omeletten.
• Stek til den er passe fast og gyldenbrun på undersiden, brett den sammen og legg den på tallerken. Pynt gjerne opp med cherrytomater eller lignende ;o)

Enjoy!!

Søtpotet og annet godt....

Da det ikke skjer annet enn skole og jobb nå om dagen, får jeg blogge om noe annet.
Derfor skriver jeg et helt innlegg til ære for søtpoteten. Merkelig? Ja, kanskje det. Men etter mitt opphold i Australia (gosj,det er allerede 3 år siden) så ble jeg frelst på Butternut Pumpkin og Sweet potato,- og jeg er fortsatt like frelst, selvom jeg ennå har til gode å finne Butternut Pumpkin her i Norge. Men søtpotet har vi endelig fått, og de er nå å finne i nesten alle matbutikker.

Fakta: Søtpotet er en rotgrønnsak. Den ligner på potet, men tilhører ikke samme familie. Søtpoteten er avlang og ofte større enn poteten, med rødrosa skall og gult fruktkjøtt. Den har en søtlig smak og er rik på blant annet A-, C- og E vitaminer. Og den er god, tro meg(om den tilberedes på riktig måte, vel og merke).



Men hvordan bruke søtpoteten? Her kommer en deilig og sunn oppskrift(som er en av mine favoritter), og det eneste som mangler er Butternut Pumpkin.

Bakte grønnsaker

Du trenger:

• Søtpoteter
• Mandelpoteter
• Cherry tomater
• Squash
• Løk
• Hvitløk
• Gulrøtter
• En god olivenolje

Dette gjør du:

• Skjær av skallet på søtpoteten, og del den i båter.
• Vask mandelpotetene og skjær de i båter. Behold skallet på.
• Skrubb gulrøttene og del de i strimler.
• Legg søtpotetene, mandelpotetene og gulrøttene i en paiform eller en ildfast form, hell olivenolje og småhakket hvitløk over. Strø på med litt pepper og salt, og gjerne litt urter eller urtesalt. Sett formen i ovnen, og la den stå i ca et kvarter på 200 grader.
• Del squashen i skiver og fres de i stekepannen, del cherrytomatene i to, skjær opp løken i små biter eller ringer, og legg alt over i samme formen som du har potetene og gulrøttene(eller i egen form). Sett hele formen i ovnen i ca ti minutter.
• Finito...

(får du mot formodning tak i Butternut Pumpkin så skjær den i båter og legg den i formen samtidig med gulrøttene, søtpotetene og mandelpotetene. Ta av skallet enten før steking eller når den spises.)

Dette er nydelig til feks.kylling med snøfrisk og bacon.

• Lag et snitt i en kyllingfilet, smør snøfrisk og strø litt friske eller tørkede urter i snittet.
• Snurr den skivede baconen rundt kyllingen.
• Legg kyllingen eller kyllingene i en ildfast form, krydre og sett i ovnen.
• Lag en saus som passer til kylling, og spe på med litt snøfrisk eller creme fraiche.

ENJOY!!!!!

Oh what a day......

Fredag: Thea skal på skolen og levere hjemmeeksamen..
(som skal være levert senest kl.14.00)

06.30 - Thea står opp og prøver desperat å gjøre oppgaven nogenlunde ferdig..,- og prøver å komme opp på 10 sider, som er minstekravet..
09.00 - Thea er fortsatt ikke ferdig med hjemmeeksamen, føler hun har skrevet masse, men oppgaven er fortsatt bare på 8 sider (noe som selvfølgelig er for kort..)
11.00 - Thea er fortsatt ikke kommet lenger på oppgaven. Selvom hun har sittet foran PC`en konstant..,-er oppgaven fortsatt bare på 8 sider.. Thea vet at hun skal levere eksamen innen kl.14.oo,- og tenker at hun skal beregne god tid..,- og bestemmer seg for å ta 11.30 toget...
11.30 - Thea ser på klokken hun har på armen..., ser at klokken bare er 11.15,- tenker at hun har god tid og kjører en ekstra runde før hun parkere på stasjonen. Idet hun parkerer ved stasjonen ser hun at klokken i bilen er 11.45, - noe som betyr at toget har gått. Thea skjønner at hennes armbåndsur har stoppet...
12.30 - Neste tog går fra Gulskogen,- Thea er på (en time etter hun egentlig skulle dratt). Thea tenker at hun ikke har så god tid allikevel. Thea tar opp PC`en på toget, og fortsetter med oppgaven.
13.15 - Thea går av toget på National,- og går videre til t-banen. Thea er veldig klar over at tiden begynner å nærme seg innlevering, og at oppgaven ikke er ferdig, - derfor blir hun kjempe glad når hun ser at t-banen kommer med en gang... Thea går inn på t-banen.
13.25 - Thea føler hun har kjørt t-banen en stund, og lurer på hvorfor hun ikke har kommet til Blindern enda. Thea kommer på at hun ikke har sjekket hvem t - bane hun gikk på, og da hun ser at de kjører forbi Smestad, så skjønner hun at hun har gått på feil t-bane...
13.30 - Thea hopper av t-banen på neste stasjon (et fremmed navn jeg ikke husker), gikk rundt, og ventet på neste bane i retning National. Thea hører en stemme annonsere at alle baner i retning Oslo er forsinket i 10 minutter på grunn av problemer med lyssingal.
13.35 - Thea venter..., - og fryser...
13.40 - Thea venter og venter....,- og der..,- der kommer det en t-bane. Thea hopper på,- og tenker at hun hopper av på Majorstuen, og bytter t-bane der..
13.45 - Thea kjører forbi Majorstuen, og glemmer å gå av..
13.48 - Thea kjører forbi National, og glemmer å gå av..
13.50 - Thea ser plutselig at t-banen har stoppet på Stortinget,- kommer på at hun har glemt å gå av på Majorstuen, og løper av t-banen. Thea løper rundt til andre siden, rekker akkurat å hoppe på t-banen som skal til Blindern.
13.55 - Thea hopper av på Blindern, løper opp til Helga Engs Hus, - inn på datarommet,- åpner den bærbare PC`en sin, og sender oppgaven sin på mail til seg selv (siden hun har glemt minnebrikken sin), åpner oppgaven på skolen sin PC, og skal til å skrive den ut.. Den kommer ikke ut...
13.58 - Thea hopper over til en ny PC, og prøver nok en gang å skrive den ut.. Den kommer ut.. Når oppgaven kommer ut ser Thea MANGE feil hun skulle har rettet opp, og mange ting hun skulle ha gjort bedre...,- men det er for sent.. Hun stifter den sammen, løper opp til 4 etasje for å levere den på kontoret..
14.00 - Thea kommer løpende opp idet de skal stenge kontoret, er lettet for at hun rakk det, og skal til å levere oppgaven til damen. Damen sier at hun kan ikke ta den imot, for man skal nemlig levere to eksemplarer... Thea får to minutter på seg til å skrive ut ett eksemplar til.., og løper nok en gang ned på datarommet.
14.02 - Thea leverer oppgaven(to eksemplarer) til latter fra damen på kontoret. Thea får beskjed om at neste gang må hun beregne bedre tid.
14.04 - Thea løper ned til t-banen i håp om å rekke 5 over banen, så hun rekker 19 over toget... Den går idet hun løper nedover bakken... Thea tenker at det sikkert er en stund til neste bane går, - går innom narvesen og kjøper en kaffe. Det er kø... Neste t-bane går.. ,-uten Thea på.
14.20 - Thea kommer på National,- løper ned til toget,- men det går idet hun løper ned rulletrappen.
14.25 - Thea bestemmer seg for å gjøre resten av dagen litt mindre stressende,- og siden toget først går om en time, så rulser hun langs Karl Johan. Gatene er julepyntet, det er begynt å skumre allerede, juletreet er tent, og noen fra Frelsesarmeen spiller julesanger på trompet. Nydelig... Spikersuppa er isalgt, lyskasterene er på, og musikk strømmer ut over høytalerne mens små skøyteløpere danser piruetter.

15.20 - Thea rusler rundt i gatene med en kaffekopp i hånden, og koser seg så fælt,- at hun har glemt å sjekke hvor mye klokken er. 19 over toget har gått. En time til å vente. Thea rusler tilbake til Karl Johan.
15.50- Thea går på Zara og kjøper sin åttende julegave. Det er laaaaaaaang kø, og Thea må vente lenge, lenge...
16.18 - Thea tar opp mobilen, ser til sin skrekk at klokken er atten over, løper til toget.
16.20 - Thea er kommet ned til togets plattform på National, ser at klokken er 20 over, og tenker at toget har gått fra henne nok en gang.. Thea hører en stemme over høytalerne si at toget er fem minutter forsinket. Thea jubler.
16.22 - Thea går på toget.. Litt flaks må man jo ha....

Oh,- halleluja....

Thea prøver å leke Polyannaleken:
1) jeg er glad jeg har et hode, for da har jeg noe å klø meg i når jeg fortviler over et omfattende og kjedelig pensum..
2) jeg glad jeg har en PC, for da kan jeg lese de mange blogger når jeg trenger et avbrekk.
3) jeg er glad jeg har dårlig råd, for da føler jeg at jeg virkelig skeier ut når jeg kjøper ferdig-kaffe på skolen... Da er det ikke behov for de store utskeielser.
4) jeg er glad jeg sitter og leser på papirbredden med Hilde og Bettina, for da føler jeg meg effektiv,- fordi de er enda mindre effektive enn meg.
5) jeg er glad jeg har nerver før eksamen, for da er det en ekstra stor lettelse å være ferdig....,når den tid kommer...
6) jeg er glad jeg klarer å være glad, for da blir dagen min litt mer glad.... eh......