Fullvaksinert!

 

Da var jeg endelig fullvaksinert mot TBE, dette skumle flåttbårne viruset jeg slettes ikke vil oppleve.

Rett fra jobb i dag så bar det til apoteket ikke langt hjemmefra for den siste av tre doser TBE-vaksine. Jeg hadde første dose tidlig i vår, i mars og den andre rett før påske i april. Da var jeg rimelig godt vaksinert før flåttsesongen.

Den tredje og siste dosen før fullvaksineringen var gjort, ble altså tatt i dag, i september. Nå blir det kun oppfriskningsdoser hvert tredje år framover. Jeg føler meg litt tryggere da mot TBE-viruset som er mest å finne i flått lengst sør i landet.

Kilde: Flåttsenteret

Vaksinen anbefaler jeg sterkt oppholder du deg mye i skog og mark i områdene som er markert med mørkest farge i kartet over som er hentet fra Flåttsenteret.

TBE-vaksine; andre dose satt

 

I dag ble den andre av tre doser TBE-vaksine satt som bestilt tidligere i vår. Nå er jeg klar for sesongen slik sett.

Første uka i mars fikk jeg satt første dose og i dag var det tid for den andre. Den tredje og siste dosen i år er bestilt satt i siste halvdel av september. Da er jeg vaksinert for tre år framover. Deretter kun vedlikeholdsdoser  tredje hvert år.

Jeg har nemlig ikke særlig lyst å stifte bekjentskap med plagene dette viruset kan gi og da er denne vaksinen selvskreven her i gården.

For oss som ferdes i skog og mark og også besøker de aller sørligste kommunene i landet, ja da er denne vaksinen å anbefale. Flåttsesongen er i gang og jeg regner med å se noen eksemplarer i påsken da Sørlandet igjen besøkes.

I blogginnelegget i mars skrev jeg litt om hvordan jeg enkelt ordnet meg denne vaksinen er du også interessert.

Nå pakkes det til påskeferie på Sørlandet. Det gledes.

TBE-vaksine; første dose satt

 

Da er endelig den første dosen med TBE-vaksinen satt i dag. Neste dose settes like før påskeferien.

Jeg har i mange år nettopp tenkt å få satt denne vaksinen, men det har alltid rent bort i sanden. Nå i vinter ble det endelig bestilt resept på denne vaksinen og der fungerte evaksine.no utmerket i så måte.

Med noen tastetrykk og betaling via vipps, ja så var resepten bestilt til nærmeste apotek som kan sette vaksiner. Første dose ble satt i dag, på vei hjem etter jobb, enkelt og greit.

Denne vaksinen settes i to til tre doser gjennom året og andre dose tar jeg altså før jeg drar ned på Sørlandet i påsken. For det er nettopp langs Sørlandskysten og området østover at dette skumle viruset kan skjule seg i et flåttbitt.

Kilde: Flåttsenteret

Jeg har blitt flåttbitt et utall ganger, men har sluppet unna TBE-viruset, derimot har jeg to ganger pådratt meg borreliose fra flåttbitt. Det kureres enkelt med antibiotika oppdager man det karakteristiske utslettet rundt bittstedet i tide. Jeg gjorde heldigvis det. Det er ingen vaksine mot borreliabakterien.

TBE-vaksinen har vært å få siden siste halvdel av 70-tallet og er bl.a. en del av det vanlige vaksinasjonsprogrammet i Østerrike.

Kilder: Flåttsenteret og evaksine

PS. Alt jeg har skrevet om flått på bloggen finner du her.

PS. Andre dose ble satt torsdag 10. april som du kan lese om her.

Mot myggen

Hva med myggen? Det er det mange som spør meg om når de får vite om turene jeg drar ut på i sommer. Akkurat det trenger jeg ikke å bekymre meg særlig over. Ammunisjonen er klar!

Myggmidlene er altså klar til bruk på Nordkalotten. I 2016 kom det kraftigere saker i handelen i Norge. Dette skrev jeg et innlegg om da. Nå ser jeg at også Mygga har fått myggmelk med 50% DEET. Jeg betalte 190 kr for Myggasprayen på apoteket i dag.

Ikke bare er disse flaskene med. Myggnett, turbukser og jakker er også innsatt med permetrin. Også teltet skal få en liten dusj av dette stoffet tenker jeg. Myggen lever med andre ord farlig skulle de prøve seg.

Permetrinflaska har jeg kjøpt på Magasinet.no. Myggmidlene selges på apotek. Myggmidlene bør ikke brukes på noen under 18 år fikk jeg beskjed om.

Forsøker Flåttkontroll

I høst så forsøker jeg dette rundt hytta. Det har nemlig de siste årene vært en svært høy flåttbestand i området som virkelig har vært irriterende.

Thermacell Flåttkontroll skal altså prøves ut de kommende årene rundt hytta (beliggende i Lindesnes kommune, et av de verste flåttområdene i landet). Reklamen for produktet virket så  overbevisende og troverdig at jeg slo til å kjøpte inn dosering for to år.

Rundt om på hyttetomta og rundt selve hytta er det nå utlagt flåttkontrollruller med bomullsmateriale som er innsatt med et flåttdrepende middel. Her er det mus og smågnagere som skal sørge for spredningen av dette.

Mus er en viktig vert for de første stadiene av flåttens livssyklus. Bomullen med det flåttdrepende middelet tas med av mus til bolet og musene blir infisert med dette. Dette igjen sørger for at den flåtten som sitter på smågnagerne blir drept og ikke får sjanse til spres i terrenget.

Med andre ord er det altså smågnagerne i området som blir frontsoldatene her med spredning av dette permetrinstoffet til bolene sine.

Jeg er spent på om dette vil ha en effekt rundt sommerhytta. Her har det vært en stor flåttplage de siste årene. Senest dette året, sist vår, ble jeg borreliainfisert av flått her. Det var andre gang det skjedde.

I tillegg nå har jeg også innsatt bukser og tøy med permetrin. Denne sprayflaska er kjøpt hos magasinet.no. Jeg bruker også fremdeles buksa fra Exofficio med Insect Shield, som også beskytter mot flått.

PS. Thermacell Flåttkontroll har jeg kjøpt i nettbutikken til Jernia.

Et par dager på Sørlandet

Med flere fridager igjen før jobb neste uke, ble det også denne sommeren noen dager på Sørlandet, på hytta.

Svært lite ble egentlig gjort, bortsett fra spise, lese og fiske. Noen store fiskefangster kan ikke skrytes av. Jeg ville ha makrell, men det ble det ikke. En lyr ble middag den ene dagen. Torsken på bildene her fikk svømme ut igjen.

Jeg fikk bl.a. 3 torsk som kunne blitt mat, men jeg har personlig fredet torsken der sør.

Det er tydelig at det har vært tørt på Sørlandet i sommer. Røsslyngen er helt vissen rundt hytta og i området, for ikke snakke om blåbærlyngen.

Med tørken som har vært i sommer skulle jeg tro at flåtten ikke ville trives med det, men det var mer enn nok flått.

Av lesestoff fikk jeg lest ferdig den fantastiske boka om Shetlandsgjengen og kommet nesten halvveis i mursteinen om Slaget om Storbritannia. Jeg tar resten av den i høst.

Et nytt snøre fra FINS fikk jeg med meg fra Salar Sportsfiske, som sponser bloggen. Snøret kommer i handelen her i landet neste år har jeg fått vite. Det lover svært godt allerede. Jeg kommer tilbake til snøret seinere.

Sørlandsturen ble en dag og to kortere enn tenkt. Det er meldt storm i morgen, i kastene. Jeg kan klare meg uten det og satte kursen hjem i dag, torsdag. Jeg får forsøke å utnytte siste helg best mulig hjemme.

Borreliose

Da er jeg på en 14 dagers penicillinkur etter en tur til legen i dag med et fint, rødlig utslett bak på låret etter et flåttbitt.

Det er andre gang jeg opplever dette. Første gang var i 2001, for sytten år siden. Da også i mai mener jeg.

På Sørlandet sist helg ble det litt sjauing og vedbæring i skogen bak hytta og jeg var rimelig lettkledd uten de gode Exofficioplaggene jeg har til beskyttelse. Det var rett og slett for varmt til det. Jeg brukte riktignok myggmiddel med 50% DEET, men trolig ikke godt nok, eller jeg svettet det av meg.

Flåttnymfe

Jeg plukket noen flåttlarver jeg fant krypende på kroppen etterhvert, ørsmå som de er. En hadde bitt seg fast som jeg enkelt fikk fjernet, men tydeligvis så hadde jeg misset en. Den koste seg bak på låret og var infisert av borreliabakterien. Litt rart jeg ikke kjente det klø, for det pleier jeg.

Kilde: Flåttsenteret

Dermed sitter jeg her med et fint utslett, kalt erytema migrans, bak på låret, som et rimelig solid tegn på borreliose. Det oppdaget jeg i går kveld. I morges fikk jeg meg legetime og fikk kjapt utskrevet penicillin.

Dette til tross så tror jeg det blir tur til helga. Varmen skal gi seg litt ser jeg. Kanotur kanskje?

Kilde: Flåttsenteret, Lymedefeater

PS. Bildet øverst i innlegget er fra 2007.

Flott sommer eller flåttsommer?

I mars hadde jeg et innlegg her i bloggen med litt info om flått, og skogflått spesielt. Flåttsesongen er i full gang både ute OG i media. Nederst i nevnte innlegg har jeg utover våren samlet informasjon og fylt på med linker som inneholder mye interessant stoff om nettopp flått og flåttbåren smitte, bl.a. siste nytt fra Østerrike der man har tatt i bruk en muggsopp i flåttbekjempelsen. Anbefaler altså å ta en titt i blogginnlegget mitt i mars hvis du er på let etter flåttinformasjon.

Bakholdsangrep!

Som en oppfølger til forrige blogginnlegg kommer dette bildet fra Sørlandet nylig. Disse tre smådjevlene satt bak på et strå og ventet. Litt overraskende da det hadde vært minusgrader natta i forveien. 5-6 varmegrader da bildet ble tatt. Disse var i live! De har nok krabbet opp i posisjon da sola begynte å varme litt.

Det skal sies at dette er glimrende biotop for disse krypene. Strået de sitter på henger utover et rådyrtråkk på en fuktig myrkant. Jeg tok en flåttsjekk da jeg kom hjem.

Skummelt i skogen!

Denne var god og mett da jeg fotograferte den sommeren 2007

Det er nå de våkner disse små, ekle krypene. Jeg har til dags dato ennå ikke forstått dette krypets økologiske betydning i norsk natur. Har det i det hele tatt en betydning? Er det noe eller noen i Norges utmark som i det hele tatt, på noe vis er avhengig av denne, økologisk sett? Jeg tviler sterkt.

Skogflåtten (Ixodes ricinus), som er én av 8-10 flåttarter som er påvist i Norge, regnes som den verste smittebæreren av alle blodsugere i Nord-Europa. Vi snakker om en midd som tilhører de såkalte edderkoppdyrene. Blodsuger. Skogens og utmarkas vampyr!

I første rekke er det bakterier i slekten borrelia som kan overføres fra skogflått til mennesker og gi sykdommen Lyme Borreliose. Ved smitte kan man oppdage et ringformet utslett rundt bittstedet. Da må lege kontaktes så snart som mulig så behandling med antibiotika kan igangsettes. Uten behandling vil sykdommen bryte ut med redusert allmenntilstand, leddsmerter, lammelser m.m.

I de siste årene har også en annen sykdom spredd av skogflått fått endel mediedekning. Dette dreier seg om et virus, det såkalte TBE-viruset (tick-borne encephalitis) som kan gi skogflåttencefalitt (hjernebetennelse). Vi snakker her om en infeksjon i sentralnervesystemet. Der Lyme Borreliose behandles med antibiotika finnes det ikke noen behandling eller medisiner for TBE-smitte. Skogflåttencefalitt (TBE) kan man derimot vaksineres for! Også et par andre sykdommer kan flåtten stå bak, bl.a. kan den overføre harepest/tularemi.

Denne fant jeg vandrende nedpå leggen en sommerkveld

Flått er blitt svært vanlig i kyststrøkene de siste 10-20 årene, hovedsakelig i Sør-Norge, men den er også funnet lenger nord. Et mildere klima gjør at den finner fotfeste både lenger inn i landet og lenger nord.

Flåtten bør fjernes så snart den er oppdaget. Gjerne med en spesialpinsett til formålet (fås kjøpt på apotek). Man merker gjerne litt kløe der den biter seg innover i huden. Den leter seg helst fram til steder med tynn hud hvor den lett kommer gjennom huden. Etter tur i skog og mark bør man ta en flåttsjekk på kroppen. Fjernes flåtten før det er gått 24 timer er man rimelig trygg for smitte av borreliose sies det. TBE overføres visstnok raskere.

Her i mitt distrikt finner jeg mye flått spesielt der hjortedyrene trekker. Ofte i fuktig underskog med høyt gress. Rådyr og hjort er sett på som stor spreder av flått og en reduksjon av disse hjortedyrene kan nok avhjelpe problemet noe.

Jeg får normalt flere flåttbitt i året på turer i skog og mark. Fram til nå har jeg kun opplevd borreliosesmitte én gang. Etter at jeg oppdaget det typiske ringformede utslettet etter et flåttbitt i 2001 fikk jeg en antibiotikakur hos legen. Det var medisinen.

Her er noen gode nettsteder for informasjon om flått og sykdom i forbindelse med flåttbitt:

Flåttsenteret
Folkehelseinstituttet
Wikipedia
NRK-Østfold
Dagbladet
Folkehelseinstituttet - TBE
Flått.no
Bergens Tidende
NRK-Østfold 8. april 2012
NRK Brennpunkt
Lyme-meningitt hos barn
Klikk.no
NRK-Rogaland 5. juni 2012
NRK Muggsopp mot flått 9. juni 2012
Fasting.nu Svensk side om flått
UT.no Artikkel om flått og flåttbeskyttelse
Kjartan Trana´s fotoblogg
Storm.no Ny flåttsykdom sprer seg i Norge
Lars Monsen med borreliose

TV2 februar 2013

NRK-Viten (film som viser hvordan flåtten biter seg fast)
Aftenposten 27. mai 2014
Fleip og fakta om flått (NITO Bioingeniøren)
Farlig flåttbakterie oppdaget (11. mai 2015)

I Sveios ødemark part II

I dette terrenget er det lettest å følge hjortetråkkene

260g og knallrød i kjøttet var denne

Et flott område dette som gir litt villmarksfølelse

I nærheten her fant jeg mye ekskrementer etter storfugl

Jeg var inne ved dette vannet i slutten av oktober i fjor, etter det første snøfallet og etter at nattefrosten hadde satt inn. Overraskelsen var stor da jeg oppdaget en flått som hadde bitt seg fast etter den turen. Flått er jeg ikke ukjent med, men at et eksemplar av arten var ute på blodjakt etter en frostnatt og i skaresnø trodde jeg ikke var mulig. Det ER mye flått i Sveio! Mye hjortedyr må ta på seg endel av skylden for det tror jeg i tillegg til andre faktorer som endret klima bl.a.

I dag var jeg forberedt. Jeg skrev i fjor at jeg ville ha meg en tur inn hit igjen i mai i år. I dag er siste maidag. På tide altså. Som sagt var jeg forberedt og hadde laget meg en hvitløksspray av 6 hele hvitløk (knuste disse ved hjelp av en stavmikser, blandet i litt vann og silte dette over i en sprayflaske). Flått skal være lite glad i hvitløk har jeg lest og nå fikk jeg testet det. Før jeg la avgårde fra bilen sprayet jeg turbuksa godt våt opp til over knærne. I tillegg litt på jakkeermene. Skal si det dunstet hvitløk i skogen.

Det er rimelig urørt skog i dette området. Ingen stier inn til dette vannet og det enkleste er å følge hjortetråkk som går i riktig retning. De er det mange av i skogen. Det er jo også i disse hjortetråkkene flåtten sitter og venter. På meg har de ventet forgjeves tror jeg. Har ikke funnet en eneste flått på meg etter turen i dag. Verken på tøyet eller på kroppen. Hvitløken har trolig gjort jobben. Så forøvrig ikke et eneste menneske heller, kanskje av samme grunn?

Fisk er det i vannet. Den står rimelig tett også. Jeg var ikke borti noen store tror jeg. Mange smånapp og et par små på land. I godt hold de jeg hadde på land. Den største veide jeg og sjekket innvendig. 260g og knall rød i kjøttet. Man ville ikke sultet ved dette vannet i allefall.

På vei ut igjen kom jeg over noe som trolig må være en spillplass for storfugl tidligere i vår (?). Mye store fugleekrementer spredt rundt i terrenget der myr møter tettere skog.

Man får litt villmarksfølelsen inne i dette området. Et stykke fra nærmeste vei og ingen stier gjør nok at ikke så mange finner veien inn hit for ofte. Det er jo i grunnen fint at slike områder finnes også i distriktet.