Kjølig start på februar

 

Kaldværet holder seg godt inn i februar også og det er i grunnen helt greit det.

Man må tilbake til vinteren i 2010 for å se tilsvarende kulde og vinterlige forhold sier meteorologene. Vi har hatt en god måned med vinter her jeg bor nå. Noe som ikke skjer hvert år.

Det meldes blå kuldegrader nesten to uker framover og derfor er ny forsyning med maggot, meitemark og lokkelys hentet hos Salar Sportsfiske i dag. Salar er hovedsponsor på bloggen. Bor du på mine kanter av landet ja så får du utstyr til isfiske hos nettopp Salar sør i Salhusveien i Haugesund.

I postkassen i dag lå også en hyggelig hilsen fra Statskog som takk for at de har fått låne bilder av åpne buer og koier de drifter bl.a. i Femundsmarka. På bildet øverst er også en tilsvarende hilsen fra nasjonalparkforvalterne i Femundsmarka for lån av bilder til deres nye nettside. 

Helga nærmer seg og kaldt, finvær er meldt. Kanskje blir det allerede i morgen, fredag, en liten ettermiddagstur på isen. Lørdag og søndag er i allefall booket til isfiske. To forskjellige vann skal forsøkes.

Stay tuned!

Pimpe sjøørretsluken

På vei hjem fra fisketuren i dag så var jeg innom Salar Sportsfiske i Haugesund for noen flere sjøørretsluker.

Det er Salar Sportsfiske som har levert de omtalte produktene i dette innlegget på forespørsel. Salar Sportsfiske er hovedsponsor på bloggen.

Det siste året har jeg hatt bra suksess med sluken Lill-Zigge fra produsenten Abu Garcia. Det er den i 14g størrelse jeg virkelig har fått sansen for når jeg er etter sjøørreten. Også havabboren har tydelig vist interesse i nettopp denne.

Sluken her har en virkelig fin form, og gir lange, presise kast også på vindfulle steder.

Jeg utstyrer sluken med enkeltkrok og da får den en virkelig levende gange i vannet og blir ikke så baktung som med den medfølgende treblekroken. Til tross for at den er noe kompakt, så er den relativt høy, noe som også bidrar til den lokkende gangen i vannet.

På hver side klistrer jeg også på et holografisk øye. Dette forsegler jeg med klar fluebinderlakk som jeg påfører ganske enkelt med en Q-tip. Da sitter øyet skikkelig godt.

Også på dagens fisketur ble det fangst på Lill-Zigge!

Hyggelig kveld hos Salar Sportsfiske!

Det ble virkelig en hyggelig kveld hos Salar Sportsfiske i går kveld da jeg fikk fortelle om den flotte turen på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda sist sommer.

10-15 stykker hadde funnet veien til Salar Sportsfiske denne onsdagskvelden i mørke og våte februar for å høre om turen jeg, Frank og Johnny hadde i fjor. Også Frank og Johnny var til stede.

Like hyggelig var det etter bildevisningen, for praten med andre sportsfiskere er alltid givende og trivelig. Mange tips og råd å få.

Det er noen år siden sist jeg holdt foredrag hos Salar Sportsfiske, men håper det ikke blir like lenge til neste gang. Dette er alltid trivelig.

PS. Salar Sportsfiske er hovedsponsor på bloggen.

Bildet øverst: Frode Pedersen/Salar Sportsfiske

Foredrag hos Salar Sportsfiske!

Til uka blir det "Finnmarksliv" i butikklokalene til Salar Sportsfiske i Haugesund!

Det er noen år siden sist nå at jeg fortalte om en av turene mine hos Salar Sportsfiske. Nå var det på tide igjen fant vi ut jeg og Frode, som driver denne kjente sportsfiskebutikken sør i Salhusveien i Haugesund.

Foto: Johnny Svendsen

Jeg lover en masse bilder fra turen sist sommer på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda, også noen hemmeligheter røpes, bl.a. hvor røyene på bildene her i innlegget ble fanget.

Planlegger du tur i samme område, så kan det altså være jeg har noen tips å komme med onsdag 5. februar kl. 18.00. Gratis inngang!

Det er Johnny Svendsen som er mannen bak bildet øverst også. Flere av hans bilder blir å se i foredraget. Også noen filmsnutter er planlagt vist.

PS. Salar Sportsfiske er hovedsponsor på bloggen!

Ny haspelsnelle

Jeg har fått meg en ny haspelsnelle til sjøørretfisket og ørretfisket til fjells. En Daiwa-snelle skal nemlig prøves ut framover.

Produktene omtalt her er sponset av Salar Sportsfiske, hovedsponsor på bloggen.

Jeg har de siste sju årene brukt Shimano Stradic CI4-sneller til sjøørretfiske og fjellfiske. De siste to-tre årene har jeg hatt litt trøbbel med 2500-snellene, da baksperren på begge snellene jeg bruker glipper inni mellom. Snellene er jo virkelig mye brukt, så mulig er det en slags slitasje, ikke vet jeg helt. Jeg har en inne på service nå, og den andre skal også inn.

I den forbindelse var jeg innom Frode på Salar i går. Han foreslo at jeg skulle prøve en snelle fra Daiwa han hadde inne. En liten, kompakt sak, men i riktig størrelse. Snella er en Daiwa Legalis LT 2500D.

I mine øyne har denne ganske gode spesifikasjoner, slik jeg liker det. Riktignok litt dårligere utveksling enn hva jeg har på Shimanosnellene, men ikke mye. Vekta er også et lite poeng. Denne veier kun 205g (217g med snøre). Det er ikke mye mer enn de jeg har fra Shimano.

Snella tas i bruk med det aller første. Den er satt opp med FINS Sling Braid i 0,12 mm. Et utrolig bra multisnøre jeg har brukt siden august 2018. FINS multisnører har jeg brukt i mer enn seks år nå, og bruker ikke annet.

Et annet godt poeng, for de som vil kikke nærmere på denne snella, er at den er langt, langt rimeligere enn nevnte fra Shimano.

Blikkfang i Salhusveien

Sør i Salhusveien i Haugesund kan man nesten ikke unngå å se turbloggeren når man er forbi der. Snakk om å bli brettet ut i stor versjon!

Det var nok også meningen, da Frode som driver Salar Sportsfiske, hovedsponsor på bloggen, ville låne bilde til nettopp noe slikt. Mer blikkfang i de store vinduene ut mot veien trengtes. Artig da at en gammel sportsfisker, som ikke er redd for å stikke hodet fram, kan brukes.

Sist i februar fikk jeg se bildet for første gang

Det er det sjuende året Salar Sportsfiske sponser turbloggeren i år, et virkelig godt og trivelig samarbeid. Da er det egentlig bare moro å hjelpe til med slikt som dette.

For de som lurer: Ørreten på bildet ble fisket i Sveio i 2016, som du kan lese om her.

Bildet øverst er fotografert av Frode Pedersen/Salar Sportsfiske.

Sling Braid - nytt multifilamentsnøre fra FINS

Siden august i fjor har jeg prøvd ut dette nye multifilamentsnøret fra amerikanske FINS. Det har virkelig overbevist!

Produktene omtalt her er sponset av Salar Sportsfiske, hovedsponsor på bloggen.

I over fem år har jeg benyttet FINS Windtamer på fisketurene mine, både til sjøfiske etter sjøørret og til ferskvannsfiske både i lavlandet og til fjells. Jeg har vært svært godt fornøyd med dette snøret som jeg er blitt sponset med av Salar disse årene.

Sist august altså, ble jeg igjen forespurt av Frode på Salar Sportsfiske om jeg ville prøve et nytt snøre fra FINS han hadde mottatt en prøve på fra Statene. Der FINS Windtamer besto av 4 fletta tråder, er Sling Braid fletta av 8. Det gjør det sterkere, mykere og lydløst i stangringene.

Jeg har prøvd ut et snøre i dim. 0.12 mm. Det har vært perfekt til oppsettet jeg har brukt til mitt sjøfiske, en Shimanosnelle i str. 2500 og en Shimano Speedmaster 10 fot stang.

Snøret oppleves glatt og skyter dermed lett av spolen under kast og er virkelig slitesterkt. Der jeg har sett antydning til litt oppflising på utsatte steder på andre snører, ser jeg ikke dette på Sling Braid-snøret i samme grad. Det er virkelig solide saker synes jeg. Snøret er godt brukt det siste halve året uten noe negative opplevelser. Det har fungert akkurat som forventet, helt knirkefritt.

Fram mot sommeren så legger jeg Sling Braid også på den ene 1000-snella, men da i dim. 0.10 mm. Grønn farge på dette. Et annet nytt snøre fra FINS er allerede lagt på den andre 1000-snella og forsøkt for første gang sist helg. Det er også et virkelig spennende snøre kan jeg allerede røpe!

Merk at produktene omtalt i innlegget er gratis levert bloggeren av Salar Sportsfiske, som er hovedsponsor på bloggen.

I ny vadebukse

Jeg har vel mer eller mindre slitt ut den gamle vadebuksa etter 9-10 års bruk. I ettermiddag fikk den nye jomfruvadet.

Blogginnlegget omtaler produkt levert på turbloggerens forspørsel fra hovedsponsor på bloggen, Salar Sportsfiske.

Med etterhvert multiple lekkasjer i den gamle vadebuksa som vanskelig lot seg fikse, så var det tid for en ny. Hovedsponsor på bloggen siden 2012, Salar Sportsfiske hadde en fin vadebukse på salg nå. En Guideline Kaitum med lite pakkevolum som fristet.

Jeg hadde ikke tenkt meg noen tur i dag, surt som det var, men da temperaturen steg opp mot 7 varme grader, ja da ble det en liten ettermiddagstur i de nye vadebuksene.

Sist høst mistet jeg et par sluker i jakten på høstrøya i et av fiskevannene jeg trakterer mye i Sveio. Det var på grunt vann jeg mistet slukene og med nye vadebukser å prøve for første gang kunne jeg like godt kikke etter slukene jeg mistet.

Sluken sitter fast i en stein

Jeg fant én av disse en halvtime før solnedgang og nesten skumring i gråværet. Enkeltkroken satt godt fast i steinen 20 cm under vannflaten. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde mistet flere sluker hadde jeg brukt treblekrok her i høst.

Enkeltkroken har gitt litt etter

Jeg hadde selvsagt med fiskestanga også, men det var ikke et eneste napp å kjenne den timen jeg var ved fiskevannet.

Det blir nok en tur til denne helga, men da trolig til en fjordarm etter sjøørreten.

5 år med Shimano Speedmaster!

Det er 5 år siden denne stanga kom i hus, en Shimano Speedmaster BX 300ML, en tredelt 10-fot haspelstang.

Det er Salar Sportsfiske som har levert fiskestanga på min forespørsel, som er omtalt i blogginnlegget her. Salar Sportsfiske sponser bloggeren men fiskeutstyr av høy kvalitet.

Jeg har hatt mange gode fiskestenger opp gjennom årene, men denne har vært den aller beste. Det kan jeg skrive under på. Med slukvekt på 7-21g har den vært perfekt til mitt fiske etter sjøørret og til høyfjellsfiske.

Stanga har en virkelig god aksjon til dette fisket, og den er rask. Fra første dag har stanga vært brukt med en Shimano CI4 2500F-snelle. Denne har høy utveksling og balanserer godt 10-fotstanga.

Stanga brukes mest til lett sjøfiske etter sjøørreten, men også annen sjøfisk, samt på høyfjellet etter ørret og røye.

Foto: Profisker.no

Til ferskvannsfisket på fjellet er det stort sett 12-grams sluker jeg bruker, men også sluker opp i 18-20g. Til sjøfisket er det mye 10grams sluker som brukes, men også ofte sluker opp i 18g.

Fram til august i år har jeg brukt et FINS Windtamer multifilamentsnøre på snella jeg bruker på stanga. Nå er snella fylt med FINS Sling Braid i 0.12 mm, et nytt snøre fra denne produsenten. Dette kommer snart i salg her i landet. Det er Salar Sportsfiske som har bedt meg prøve snøret i høst.

Stanga har vist seg solid og slitesterk, men det merkes at den er hardt brukt i fem år. Korkhåndtaket har sprukket litt i øvre del og er tapet med gorillatape. Stangringene holder god stand ennå, sårbare som disse kan være.

Siste teltnatt og kanotur i år?

Med finværet som ramlet ned over Sør-Norge denne helga så var det ingen tvil. Kanotur med overnatting!

Blogginnlegget inneholder bilder med produkter bloggeren er sponset med fra Salar Sportsfiske, Hekta på Tur og Sølvkroken/Nordic Outdoor.

Trolig ble dette også den siste av slaget denne tursesongen. Nå seinhøstes skal det godt gjøres at slikt finvær treffer en helg seinere i høst. Hvis så, ja så tar jeg kanskje én til.

Høsten i år har vært rekordfuktig og ingen helger har fristet spesielt til hverken kanotur eller telttur. Denne siste helga i oktober derimot, ja da slo jeg til og la i vei med kano og pikkpakk utover på herlige Vigdarvatnet.

 Utover på Vigdarvatnet

Rundt halv tolv lørdag formiddag var jeg i vei retning Skorpeneset på Vigdarvatnet i Sveio. 3 sekker med ved skulle holde meg varm i kuldegradene som var meldt.

Det er så og si helt blikkstille på denne lille innsjøen helt sør i Sveio kommune, sør i Hordaland. Jeg har vært her mange ganger før.

Forbi "Japan" så får jeg snøret ut med en 18g møreungen i enden. Den har gitt fin fangst før her på Vigdarvatnet.

Jeg er ikke veldig optimistisk med tanke på fiskefangst. Så seint i oktober så er det nok et stykke mellom de. Likevel kan jeg ikke la være å prøve.

Det er ledig på Skorpeneset. Det har vært gjester her siden sist jeg var her i august ser jeg. En bålgrue er laget inntil "sittesteinen". Jeg utbedrer bålgrua litt og plukker litt søppel. Snusbrukerne her kan gjerne ta med seg etterlatenskapene sine!

Jeg har teltet snart oppe også. Med bra fuktig bakke er tarpen fin å ha under teltet her. Med tanke på kulda som er meldt til natta gjør jeg også fjellduken klar under liggeunderlaget.

I det sola er på vei ned i vest er bålet fyrt opp. Med tre sekker ved med, så bør det holde greit utover kvelden og til morrabålet.

De siste solstrålene treffer Hodnafjellet, Valhest og Klauv

Med en gang sola forsvinner kommer kulda krypende og dunjakka er fin å ha med da. God bok er også med, samt både radio og skarp drikke. Man kan ikke få det bedre.

Ved sengetid oppdager jeg at liggeunderlaget er lekk. Det holder knappe halvtimen på lufta. Heldigvis har jeg både helsportunderlaget og Z-lite-underlaget med. Det berger en nogenlunde ok nattesøvn.

Det er herlig kjølig på natta og jeg sover med teltdøra åpen. Herlig insektsfri luksus. Kanskje er det ned i minus 5 på morgenkvisten før sola er oppe. Soveposen fra Warmpeace holder kulda ute.

Morgenbålet varmer i minusgradene

Jeg er oppe rundt 08, eller kanskje 07. Klokka skal stilles tilbake en time denne natta. Morgenbålet knitrer i alle fall friskt kort etter at jeg er ute av teltet.

Det er faktisk i minusgradene på morgenen jeg har første kjenning med fisken i vannet. To ganger er det napp med frostrøyken drivende ut fra Dyngjevågen. Et par vak er også å se og høre. Utrolig nok.

Morgenstemning på Skorpeneset

Jeg fyrer siste vedsekk utover morgenen og leser ferdig boka jeg har med. Inni mellom tar jeg noen kast med stanga.

I tolvtida er jeg på vannet med en grønn møresild bak kanoen. Jeg tar en runde ytterst i Dyngjevågen før jeg setter kursen sørover.

En liten tass av en ørret, knapt kjønnsmoden, er i håven en snartur langs land utover mot spissen av Krossneset. Ellers ingenting.

Jeg tar turen rundt Mattisholmen før kursen settes vestover mot "Japan" og Lindøy. Et og annet vak er å se og høre, men jeg antar det dreier seg om småørret. Det plasker ikke akkurat.

Nærmere to er jeg på land ved Lindøy og bilen etter en finfin tur over vakre Vigdarvatnet.

Det ble ingen fiskefangster å skryte av fra denne turen, men det gjør ingenting egentlig. Det viktigste var faktisk å få seg en tur igjen med telt og kano. Det er en stund siden sist.

Trolig var jo også dette siste turen med Ally denne tursesongen og mulig også siste teltnatt. Det er vel tvilsomt jeg tar en slik tur igjen seinere i høst.

Jeg tror jeg kan bokføre teltnatt nummer 41 denne sesongen. Litt færre enn jeg håpet på. Den fuktige høsten er mye skyld i at det ikke er blitt flere. Det får så være. Er man i min alder, med fulltidsjobb, ja så får man vel kanskje være fornøyd med det antallet det ble. Joda, jeg er det.

Neste tur på tapetet, blir kommende fredag, og da med 34 ungdommer til fjells. Den avlyste turen tidligere i høst, skal gjennomføres, men nå blir det til Olalia Fjellstove. Der tar vi inn på sikringshytta kommende fredag (2. november) og blir til lørdag. Det blir trangt. Så er det sagt!

Et par dager på Sørlandet

Med flere fridager igjen før jobb neste uke, ble det også denne sommeren noen dager på Sørlandet, på hytta.

Svært lite ble egentlig gjort, bortsett fra spise, lese og fiske. Noen store fiskefangster kan ikke skrytes av. Jeg ville ha makrell, men det ble det ikke. En lyr ble middag den ene dagen. Torsken på bildene her fikk svømme ut igjen.

Jeg fikk bl.a. 3 torsk som kunne blitt mat, men jeg har personlig fredet torsken der sør.

Det er tydelig at det har vært tørt på Sørlandet i sommer. Røsslyngen er helt vissen rundt hytta og i området, for ikke snakke om blåbærlyngen.

Med tørken som har vært i sommer skulle jeg tro at flåtten ikke ville trives med det, men det var mer enn nok flått.

Av lesestoff fikk jeg lest ferdig den fantastiske boka om Shetlandsgjengen og kommet nesten halvveis i mursteinen om Slaget om Storbritannia. Jeg tar resten av den i høst.

Et nytt snøre fra FINS fikk jeg med meg fra Salar Sportsfiske, som sponser bloggen. Snøret kommer i handelen her i landet neste år har jeg fått vite. Det lover svært godt allerede. Jeg kommer tilbake til snøret seinere.

Sørlandsturen ble en dag og to kortere enn tenkt. Det er meldt storm i morgen, i kastene. Jeg kan klare meg uten det og satte kursen hjem i dag, torsdag. Jeg får forsøke å utnytte siste helg best mulig hjemme.

Hvem skal ut?

Det gjentar seg hvert eneste år. Slukskrinet må slankes før langturene i sommer. I første omgang til padleturen fra Käringsjön til Synnervika.

De aller fleste slukene i blogginnlegget er levert av Salar Sportsfiske som sponser bloggen eller Sølvkroken/Nordic Outdoor som jeg har et samarbeid med.

Bildet ovenfor tok jeg for noen uker siden. Det viser slukskrinet etter vårturene her lokalt. Det er litt for mange, og noen må ut synes jeg. Problemet er alltid hvilke sluker som må velges bort.

Det er noen som barre MÅ med, og det er jo de som har fanget fisk i Femundsmarka tidligere. Blant dem er det noen klassikere:

Sølvkroken Spesial #42 må med i både 7 og 12g. Den har gitt flere røyer i Femundsmarka. Det er den i rød og kobber med svarte og hvite øyne. Også klassikeren Spesial #40, den blanke med røde prikker er selvskreven i 12g.

Aura Flake i rød og kobber er et must. Den gav jo den fine røya i Vassviktjønna i fjor sommer. Den må med også i 7g.

Tatt på Aura Flake i rød og kobber

Jeg må ha med Møresilda i kobber og rød i både 10 og 18g størrelse. Jeg har fått fine abborer på den i Femundsmarka. I tillegg tar jeg med i gull holografisk og rød også.

Lillauren i kobber kommer jeg ikke bort i fra. Denne blir med i både 7, 12 og 20 grams vekter. Den største tenkt til dorging på Rogen. Trolig en blank også blir med i 12g.

Et par av mine egenkomponerte svarte sluker får også plass, samt en Møreungen sluk og to. I tillegg to svarte spinnere og en eller to i kobber og rød.

Muggaørret tatt på svart spinner

Jeg finner nok plass også til "Norges beste sluk" i både 7 og 12g. Trolig er også en "julepynt" i 12g med i slukskrinet. Den kan trigge til hogg hvis ikke annet virker.

En langtkastende sluk i 14g fra Søvik, nemlig Ørekyta, tar jeg også trolig med. Det er ørekyte i Femundsmarka.

Til turen på Hardangervidda seinere i sommer, så kommer det nok nye til, og noen faller fra.

Skulle noen savne noen wobblere, ja så er det riktig. Jeg tar riktignok med en flytewobbler til dorgingen på Rogen, men ellers fisker jeg sjelden med dette.

Den lille, 5-delte fluestanga blir med i sommer

Kan nevne at fluestanga, den lille 5-delte, som ofte er med på tur, også blir med på kanoturen. Der har jeg fått ny ladning med Black Gnat parachute tørrfluer av fiskekompis Johnny. I tillegg har jeg kastedupp også til våtfluer som er med.

Synes du jeg mangler noen sluker da, ja så kommentér gjerne blogginnlegget.

PS. Salar Sportsfiske har levert meg mange av slukene nevnt ovenfor på min forespørsel. Noen har jeg også fått fra Sølvkroken/Nordic Outdoor.