Frøene til bøk er små nøtter. De kan spire selv der det er lite lys. På bildet er det en liten spire som dukker opp blant visne blader fra året før.
Spire er begynnelsen på en ny plante. Spirene kan komme fra et frø eller fra en underjordisk del av planta, for eksempel stengler.
Spirer er ofte lysegrønne og inneholder gjerne mindre bitre stoffer enn voksne planter. Tidlig om våren kan spirer være rødfarga. Det er fordi spirene lager et fargestoff som også beskytter spira mot frost.
De fleste frø er modne om høsten. De begynner ikke å spire med én gang, men må hvile gjennom vinteren før spiringen kan starte.
Når et frø spirer kommer det opp en frøplante. Hos mange planter med blomster har denne nye planta to blader. Disse to bladene er ofte ganske forskjellige fra bladene hos den voksne planta. De kalles frøblader. Frøbladene til ulike planter kan se ganske like ut, som hos for eksempel solsikke og sukkerert.
De neste bladene som kommer hos den nye spira, ser ut som bladene til den voksne planta. Det er ofte vanskelig å kjenne igjen hvilken art en spire tilhører før de neste bladene etter frøbladene kommer opp.
Planter som visner helt ned om vinteren, slik som urter, overvintrer under jorda. Om våren kommer det spirer fra de underjordiske røttene eller jordstenglene. Bladene hos disse spirene ser ut som bladene til en voksen plante fra første blad.
Poteter er knoller som ligger i jorda. Selv om de brukes til mat, er de egentlig potetplantenes måte å overvintre på. Potetknollene har små groper som er starten på en spire. Disse kalles «øyne». Om våren vil poteter som lagres begynne å spire om de får lys på seg. Disse spirene er bleike, hvite eller rosa og kalles groer. Spirene kan bli veldig lange hvis potetene er på et mørkt sted, for eksempel i et kjøleskap. Hvis potetene settes i vanlig dagslys, vil de bli grønne og fotosyntesen begynner. Spirene kan bli til nye potetplanter.