Neogen
| Neogen 23.03–0 millionar år sidan | |
| Gjennomsnittleg O2-innhald i perioden | ca. 21.5 vol %[1] (108 % av dagens nivå) |
| Gjennomsnittleg CO2-innhald i atmosfæren i perioden | ca. 280 ppm[2] (1 gonger førindustrielt nivå) |
| Middeltemperaturen ved jordoverflata i perioden | ca. 14 °C [3] (0 °C over dagens nivå) |
Hendingar i kenozoikum -65 — – -60 — – -55 — – -50 — – -45 — – -40 — – -35 — – -30 — – -25 — – -20 — – -15 — – -10 — – -5 — – 0 — Ein tilnærma tidsskala for hendingar i kenozoikum. Skala: Millionar år sidan | |
Neogen er ein geologisk periode som starta for 23,03 ± 0,05 millionar år sidan og som varte anten heilt fram til i dag, eller enda for 2,588 millionar år sidan ved byrjinga av kvartær[6]. Neogen kjem etter paleogen og høyrer til æraen kenozoikum. International Commission on Stratigraphy (ICS) har føreslått at neogen skal bestå av epokane miocen og pliocen.[7]
Uttrykka neogensystem (formelt) og øvre tertiær (uformelt) skildrar bergartar som vart avsett under neogen.
Neogen dekkjer ein periode på om lag 23 millionar år. Under neogen utvikla pattedyr og fuglar seg stort. Dei fleste andre former var relativt uendra. Kontinenta flytta seg noko og den viktigaste hendinga var at Nord-Amerika festa seg til Sør-Amerika i sein pliocen. Dette førte til kaldare klima som førte til den siste istida. Mennesket oppstod i løpet av perioden.
Usemje
[endre | endre wikiteksten]Neogen enda tradisjonelt ved slutten av pliocen, like før den eldre definisjonen av starten på kvartær. Enkelte geologar i dag meiner derimot at ein bør inkludere kvartær som ein del av neogen, og at neogen skal vere den noverande perioden som vi framleis er ein del av. Denne forvirrande terminologien og usemja mellom geologane om kvar ein skal setje dei geologiske grensene kjem av den forholdsvis fine tidsoppdelinga som er mogeleg å gjere i nyare tid, og at dei yngste sedimentære berglaga er bevart over eit mykje større område og viser mange fleire miljø enn tidlegare geologiske registreringar.[8] Ved å dele kenozoikum i tre (eller to) periodar (paleogen, neogen og kvartær) i staden for sju epokar, vert lengda på periodane meir lik lengda på periodane i mesozoikum og palezozoikum.
ICS føreslo ein gong at kvartær kunne reknast som ein underæra av neogen, som startar for 2,588 millionar år sidan, ved starten av alderen gelasium. International Union for Quaternary Research (INQUA) føreslo derimot at neogen og pliocen kunne ende for 2,588 millionar år sidan og at gelasium vart ein del av pleistocen og at kvartær vart rekna som den tredje perioden i kenozoikum. Dei viste til klimaendringane, havendringane og dei økologiske endringane som skjedd for 2,588 millionar år sidan.[9] 2006 ICS and INQUA reached a compromise that made Quaternary a subera, subdividing Cenozoic into the old classical Tertiary and Quaternary, a compromise that was rejected by International Union of Geological Sciences because it split both Neogene and Pliocene in two.[10]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Neogene» frå Wikipedia på engelsk, den 26. august 2008.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Fil:Sauerstoffgehalt-1000mj.svg
- ↑ Fil:Phanerozoic Carbon Dioxide.png
- ↑ Fil:All palaeotemps.png
- ↑ Zachos, J.C.; Kump, L.R. (2005). «Carbon cycle feedbacks og the initiation of Antarctic glaciation in the earliest Oligocen». Global og Planetary Change 47 (1): 51-66.
- ↑ Krijgsman, W.; Garcés, M.; Langereis, C.G.; Daams, R.; Van Dam, J.; Van Der Meulen, A.J.; Agustí, J.; Cabrera, L. (1996). «A new chronology for the middle to late Miocen continental record in Spain». Earth og Planetary Science Letters 142 (3-4): 367-380. Henta 25. august 2008.
- ↑ Det er usemje mellom forskarane om kvartær skal eksistere som ein eigen periode, eller om neogen skal gjelde heilt fram til i dag.
- ↑ Lourens, L., Hilgen, F., Shackleton, N.J., Laskar, J., Wilson, D., (2004) “The Neogene Period”. In: Gradstein, F., Ogg, J., Smith, A.G. (Eds.), Geologic Time Scale Cambridge University Press, Cambridge.
- ↑ Tucker, M. E. (2001) Sedimentary Petrology (3rd ed.) Blackwell Science, Osney Nead, Oxford, UK, ISBN 0-632-05735-1
- ↑ Clague, John et al. (2006) "Open Letter by INQUA Executive Committee" Quaternary Perspective, the INQUA Newsletter International Union for Quaternary Research 16(1): (PDF), arkivert frå originalen (PDF) 23. september 2006, henta 26. august 2008
- ↑ ICS: CONSOLIDATED ANNUAL REPORT FOR 2006
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]| Kenozoikum | ||
|---|---|---|
| Paleogen | Neogen | Kvartær |
| Neogen | |||
|---|---|---|---|
| Miocen | Pliocen | Pleistocen | Holocen |
| Aquitanium | Burdigalium Langhium | Serravallium Tortonium | Messinium |
Zancleum | Piacenzium (Gelasium) |
Gelasium | Tidleg Midtre | Sein |
Boreal | Atlantisk |