Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
m ja, og det at Oslo har over 800 000 innbyggere må være et Wikipedia-påfunn. rv. |
|||
Linje 8: | Linje 8: | ||
fylkenavn=Oslo| |
fylkenavn=Oslo| |
||
administrasjonssenter=Oslo| |
administrasjonssenter=Oslo| |
||
areal= |
areal=453| |
||
befolkning |
befolkning=538 411| |
||
befolkning metropol=811 688| |
|||
befolkningsår=[[2006]]| |
befolkningsår=[[2006]]| |
||
målform=nøytral| |
målform=nøytral| |
||
Linje 23: | Linje 22: | ||
|}} |
|}} |
||
{{Infoboks by |
{{Infoboks by |
||
|areal = |
|areal = 280,28 |
||
|befolkning |
|befolkning = 825 105 |
||
|befolkning metropol = 811 688 |
|||
|befolkningsår = 2006 |
|befolkningsår = 2006 |
||
|tetthet = 2 |
|tetthet = 2 944 |
||
|bystatus = 1000 |
|bystatus = 1000 |
||
|grunnleggelsesnr = 3 |
|grunnleggelsesnr = 3 |
Sideversjonen fra 23. sep. 2006 kl. 16:20
- Dette begrepet har flere betydninger. Se også Christiania (København).
Oslo | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Oslo kommune | ||
Status | kommune | ||
Ligger ved | Alna Oslofjorden Akerselva | ||
Innbyggernavn | osloenser | ||
Grunnlagt | 1048 | ||
Postnummer | 0001–1299 | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 454,12 km²[2] 426,4 km²[1] 27,72 km²[1] | ||
Befolkning | 538 411 (2006) | ||
Bef.tetthet | 1 662,84 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 23 meter | ||
Kommunenr. | 301 | ||
Målform | Nøytral | ||
Nettside | Nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Per Ditlev-Simonsen (H) (2003) | ||
Byrådsleder | Erling Lae (H) | ||
Regjeringspartier | H, Frp | ||
Oslo 59°54′48″N 10°44′20″Ø | |||
Oslo | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Norge | ||||
Ligger ved | Alna Oslofjorden Akerselva | ||||
Grunnlagt | 1048 | ||||
Postnummer | 0001–1299 | ||||
Areal | 280,28 km² | ||||
Befolkning | 825 105 (2006) | ||||
Bef.tetthet | 2 944 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 23 meter | ||||
Bystatus | 1000 | ||||
Nettside | www | ||||
Oslo 59°54′48″N 10°44′20″Ø{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side | |||||
Oslo (kalt Christiania 1624-1877 og Kristiania 1877-1925) er hovedstaden i Norge, landets største by, og både en kommune og et fylke. Nabokommunene til lands er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, i sør Enebakk, Ski og Oppegård, og til sjøs i sør Nesodden.
Oslo blir også kalt Tigerstaden. Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.
Byen har et areal på 454 km², Oslo by har 544 073 innbyggere per 1. januar 2006 og metropol-området har ca. 811 688 innbyggere per 1. januar 2006. Bybebyggelsen Oslo omfatter også det bebygde sammenhengende arealet i noen tilliggende kommuner i Akershus, og har per 1. januar 2006 til sammen 1 015 105. Høyeste punkt er Kjerkeberget, 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Geografi
Samfunn
Politikk
Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er Byrådet – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er Bystyret. Bystyret består av 59 representanter. Flertallet i bystyret utgjøres i perioden 2003-2007 av Høyre og Fremskrittspartiet.
Byrådet er Oslos regjering – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef, og 6 byråder, som tilsvarer ministre. Byrådene trenger ikke være medlem av Bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier.
Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for Bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.
Kommunale etater
- Barne- og familieetaten (BFE) koordinerer det barnevernfaglige arbeidet i kommunen. Barnevernet ligger til bydelene og BFE tilbyr også tjenester. Etaten består av:
- fem barnevernsentre med flere tjenestesteder under seg
- avdeling for bolig og avlastning
- hovedadministrasjon
- Beredskapsetaten skal sørge for kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred og betjener primært kommunens egne virksomheter. Den har 4 ansatte og ledes av beredskapssjefen. Etaten er sertifisert som miljøfyrtårn. Blant ansvarsområdene er:
- vedlikehold av offentlige tilfluktsrom
- Represemterer Oslo kommune i Kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger
- Deltar i «Interkommunalt aksjonsutvalg mot akutt forurensning» (IUA)
- Beredskapsmessig samarbeid innad og utad, bl.a. med statlige etater og med 31 europeiske hovedsteder (PROCAPITES &ndash (project (PROtect CAPital cITiES))
- Brann- og redningsetaten (OBRE) er inndelt i 4 avdeling der utrykningsavdelingen er den største. Annen virksomhet:
- Brannforebyggende avdeling med 66 ansatte
- Byantikvaren ivaretar med sine 17 ansatte de antikvariske interesser og var den første etat av sitt slag da etaten ble opprettet i 1956. Etaten er delegert statlig myndighet i henhold til lov om kulturminner. Diverse funksjoner:
- Uttalelsesinstans i byggesaker, rivesaker og reguleringsplaner
- Byantikvarens arkiv har dokumentasjon knyttet til Oslos kulturminner
- Administrer tilskuddsordning for istandsettelse av verneverdige og fredede bygninger
- Har vedtaksmyndighet etter kulturminneloven og kan vedta midlertidig fredning
- Bystyrets sekretariat er en etat direkte underlagt ordføreren og bystyret.
Kommunale foretak
- Arbeidstreningsbedriften Oslo KF, direktør Kari-Anne Mathisen.
- Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger. Organisasjonen har 103 ansatte og forvalter 10 600 boliger. Formålet er å:
- Skaffe boliger til personer som kommunen ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Det er bydelene som tildeler boliger.
Bydeler
Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen.
Hver bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet.
De 15 bydelene er:
- Alna
- Bjerke
- Frogner
- Gamle Oslo
- Grorud
- Grünerløkka
- Nordre Aker
- Nordstrand
- Sagene
- St. Hanshaugen
- Stovner
- Søndre Nordstrand
- Ullern
- Vestre Aker
- Østensjø
Forsvaret
Byen har følgende store militære avdelinger:
- HMKG, Huseby leir
- FSES, Lutvann leir
- Akershus Kommandantskap, Akershus festning, Lutvann leir, Linnerud leir.
- Forsvarsstaben
- Krigsskolen, Linnerud leir
I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:
- Forsvarets skolesenter inkludert bl.a. Institutt for forsvarsstudier
- Forsvarsmuseet
- Forsvarets stabsmusikk
- Feltprestkorpset
- Forsvarets mediesenter
Vennskapsbyer og -regioner
Oslo har følgende vennskapsbyer og -regioner: Gøteborg i Sverige, Shanghai i Kina, Vilnius i Litauen, Schleswig-Holstein i Tyskland, St. Petersburg i Russland, provinshovedstaden Mbombela og Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika og Reykjavik på Island.
Religion
Den norske kirkes (statskirkens) bispesete Oslo omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker.
Andre lutherske trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk-lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.
Andre kristne trossamfunn
I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet Adventistene, Den anglikanske kirke, Baptistsamfunnet, De frie evangeliske forsamlinger, Den katolske kirke, Kvekerne, Metodistkirken, Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, Den nyapostoliske kirke, Den ortodokse kirke i Norge, Pinsebevegelsen, Den russisk-ortodokse kirke og flere frie menigheter som Oslo Vineyard og Oslo Kristne Senter.
De største kirkesamfunnene er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen. [1]
Ikke-kristne trossamfunn
Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Pr 1.1.2004 [2] fantes det
- 9.392 buddhister i fem menigheter i Oslo og Akershus
- 59.846 muslimer i 39 menigheter i Oslo og Akershus
Næringsliv
Historie
Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000 og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000. Byen lå ved utløpet av elven Alna. Opprinnelsen til navnet Oslo er omstridt. Det har intet å gjøre med «Loelva», et elvenavn som ble konstruert av Peder Claussøn Friis i 1613 for å forklare byens navn som «Loens os». Siste ledd er sikkert; det betyr slette eller engslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Ásló og Ósló, og den første formen er antagelig den eldste. Det tyder på at første ledd enten hentyder til åsen rett ved byen, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud. De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».
Oslo ble Norges hovedstad omkring år 1300 under kong Håkon V Magnusson, som også anla Akershus-borgen og gjorde den til residens. Under unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Etter en ødeleggende brann i 1624 ble byen flyttet til motsatt side av Bjørvika og gjenreist i mur etter krav fra kong Christian IV og samtidig omdøpt til Christiania (mellom 1877 og 1925 skrevet Kristiania). Det opprinnelige navn Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925. Byen ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst.
1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Nye bydeler vokste fram for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret.
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da nabokommunen Aker ble innlemmet. Byens rådhus sto ferdig i 1950.
Universiteter og høyskoler
- Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
- Diakonhjemmet Høgskole
- Høgskolen i Oslo
- Handelshøyskolen BI
- Kunsthøgskolen i Oslo
- Lovisenberg diakonale høgskole
- Det teologiske Menighetsfakultet
- Høgskolen i Staffeldtsgate
- Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole
- Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
- Norges markedshøyskole
- Norges musikkhøgskole
- Norges veterinærhøgskole
- Norges idrettshøgskole
- Politihøgskolen
- Universitetet i Oslo, grunnlagt 1811
Kultur
Priser
Oslo kommune deler ut
- Oslo bys kulturpris til én mottager årlig
- Oslo bys kunstnerpris til 4-5 mottagere årlig
- Oslo bys kulturstipend til mer enn 30 mottagere årlig
Severdigheter
- Akershus slott og festning
- Astrup-Fearnley-museet
- Munch-museet
- Forsvarsmuseet på Akershus Festning
- Frogner Hovedgård med Oslo Bymuseum
- Frognerparken med Vigelandsanlegget og Vigelandsmuseet.
- Garden (Slottet)
- Historisk Museum
- Holmenkollen med Skimuseet og Holmenkollbakken
- Kon-Tiki-museet på Bygdøy
- Museet for Samtidskunst
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
- Norsk Folkemuseum på Bygdøy
- NRK Opplevelser
- Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgård
- Oslo rådhus
- Polarskipet Fram på Bygdøy
- Sjøfartsmuseet på Bygdøy
- Skøytemuseet [3] ved Frogner stadion
- Slottet
- Stortinget
- Vikingskipshuset på Bygdøy
Kjente personer fra Oslo
- Kjetil André Aamodt, alpinist
- Bernt Anker (1746-1805), kammerherre, godseier, forretningsmann
- Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885), forfatter, naturviter
- Rebekka Bakken (1970-), jazzsanger
- Karin Bang (1928-), forfatter
- Lauritz Bergendahl (1887-1964), skiløper
- André Bjerke, (1918-1985), forfatter og dikter
- Ketil Bjørnstad, forfatter og komponist
- Gerd Brantenberg, forfatter
- Alex Brinchmann, forfatter
- Øystein Sunde, Gitarist og artist
- Bjarne Brustad (1895-1978), komponist
- Kjell Bækkelund (1930-2004), pianist
- Finn Carling (1925-2004), forfatter
- Lars Saabye Christensen, forfatter
- Tor Edvin Dahl (1943), forfatter
- Tom Egeland (1959), forfatter
- Torbjørn Egner (1912-1990), forfatter
- Catharinus Elling (1858-1942), komponist
- Jon Ewo (1957), forfatter
- Christopher Grøndahl, forfatter
- Jostein Gaarder, forfatter
- Sonja Hagemann, litterurhistoriker og litteraturkritiker (1898-1983)
- Carl I. Hagen, politiker
- Gunvor Hofmo (1921-1995), lyriker
- Viggo Hansteen (1900-1941), jurist, politiker
- Jens Christian Hauge, hjemmefrontsleder, politiker
- Espen Haavardsholm, forfatter
- Sonja Henie (1912-1969), kunstløpdronning
- Alf Hurum (1882-1972), komponist og kunstmaler
- Sigurd Ibsen (1859-1930), forfatter, tidl. statsminister
- Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969), komponist
- Sverre Jordan (1889-1972), komponist
- Halfdan Kjerulf (1815-1868), komponist
- Jan Kjærstad, forfatter
- Karin Krog, jazzsanger
- Unni Lindell, forfatter
- Egil Monn-Iversen, komponist
- Wenche Myhre, sangartist
- Odd Nerdrum, maler
- Mette Newth, forfatter
- Rudolf Nilsen (1901-1929), lyriker
- Tove Nilsen, forfatter
- Rikard Nordraak (1842-1866), komponist
- Arild Nyquist (1937-2004), forfatter
- Gerd Nyquist (1913-1984), forfatter
- Per Petterson, forfatter
- Kjersti Scheen, forfatter
- Christian Schibsted (1812–1878) boktrykker og forlegger
- Jens Stoltenberg, politiker, statsminister
- Johan Svendsen (1840-1911), komponist
- Waldemar Thrane (1790-1828), komponist og fiolinist
- Radka Toneff (1952–1982), jazzmusiker
- Jan Jakob Tønseth, forfatter
- Petter Vennerød, filmregissør
- Bjørg Vik, forfatter
- Rolf Wickstrøm (1912-1941), fagforeningsleder
- Kåre Willoch, politiker, tidl. statsminister
- Per Aabel (1902-1999), skuespiller
- Lars Lillo-Stenberg, sangartist
Referanser
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.