Hopp til innhold

Gerd Brantenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gerd Brantenberg
Gerd Brantenberg i 2009
Jarle Vines
Født27. okt. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Oslo[5]
BeskjeftigelseSkribent, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
Universitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Nyfeministene
UtmerkelserMads Wiel Nygaards legat (1983)
Sarpsborgprisen (1989)
Gerd Brantenberg på Commons

Gerd Mjøen Brantenberg (født 27. oktober 1941 i Oslo) er en norsk forfatter, oppvokst i Fredrikstad.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Gerd Brantenberg er kusine til Lars Mjøen, barnebarn av Jon Alfred Mjøen, og oldebarn av Augusta Mjøen, som var hemmelig forlovet med Bjørnstjerne Bjørnson før hun giftet seg med statsagronom Nils Hansen. Brantenberg har skrevet romanen Augusta og Bjørnstjerne (1997) om dette hemmelige forholdet.[6]

Hun har studert både i Fredrikstad, London, Edinburgh og Oslo, og også arbeidet som au-pair i Edinburgh. Fra Universitetet i Oslo har hun engelsk hovedfag, historie og statsvitenskap.

Ved siden av virksomheten som forfatter har Gerd Brantenberg arbeidet som lektor i Drammen, Oslo og København. Brantenberg er feminist, og er og har vært aktiv i mange foreninger. Hun ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1963 og var blant de yngre medlemmene av Norsk Kvinnesaksforening som startet Nyfeministene i 1970, som innledet den andre feminismebølgen i Norge.[7] Senere var hun også aktiv ved kvinnehusene i Oslo og København. Hun har startet krisesentre og hatt styreverv i Norsk Lektorlag og Den norske Forfatterforening. Hun har også vært styremedlem i Norges første forening for homofile, Det norske forbundet av 1948 og aktiv i Lesbisk bevegelse i både København og Oslo.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1973 ga hun ut sin første roman. Siden 1982 har hun vært forfatter på heltid.

Romanen Egalias døtre (1977) handler om et «omvendt samfunn» der kvinnerollene og mannsrollene er byttet om.[8][9] Boken er solgt i flere hundre tusen eksemplarer over hele verden, og er oversatt til mange språk.

I 1979-1989 kom St. Croix-trilogien. Den første boken i trilogien, Sangen om St. Croix (med undertittelen En bok om en by (1948-55))[10], ble Brantenbergs litterære gjennombrudd. Trilogien ble fullført med Ved fergestedet (utgitt i 1985, undertittel Skjebner om en skole (1955-60))[11] og For alle vinder (utgitt i 1989, undertittel En roman om en jente (1960-65))[12].

Gjennom disse tre romanene beskrives de tre søstrene Gjarms oppvekst i Fredrikstad. St. Croix er bydelen der hovedpersonen bor med sin familie. I bøkene behandles temaer som klasseforskjeller, kjønnsroller, familievold, alkoholisme og gryende seksuell oppvåkning. Opplevelsene av å ha familiemedlemmer som stod på okkupasjonsmaktens side under krigen er også behandlet. Samtidig inneholder bøkene nære og varme portretter av barna som berøres av disse tildels dramatiske temaene. Brantenberg har uttalt at romanene er skrevet med inspirasjon i hennes egen familiehistorie. Trilogien fikk svært gode kritikker og gjorde at flere lesere fikk øynene opp for Brantenbergs forfatterskap.[13]

Barneboken Ompadorastedet (1992) er en fortelling hentet fra samme univers som St. Croix-trilogien. Søstrene Gjarms historier fra fantasiverdenen de har bygget opp sammen er hovedtemaet i barneboken.[14]

Brantenberg har skrevet romanen Augusta og Bjørnstjerne (1997) om sin oldemors hemmelige forlovelse med dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Oldemoren Augusta Mjøen var datter på storgården Gjøvik gård, som i dag huser Gjøvik Museum.[15]

I 2003 ga Brantenberg ut romanen Landssvikersken. Kvinne mellom to land. På nytt brukte hun sin familiehistorie som utgangspunkt for skjønnlitteratur. Romanens hovedperson Cläre Emilie ("Emmi") var en bifigur i St. Croix-trilogien, der leserne møtte henne som farmor til trilogiens hovedperson. I Landssvikersken fortelles historien om den tyske kvinnen fra en velstående familie i Magdeburg, som i 1893 gifter seg med kjemikeren Hans Rudolf Gjarm fra en storgård på Gjøvik. Kjemikeren blir i tidens løp rasebiolog, og Emmi støtter sin manns ideologi og virke. Politisk tiltrekkes Emmi av Hitlers propaganda. Brantenberg har modellert Emmi og Hans Rudolf med sine egne besteforeldre som forelegg; hennes farmor Cläre giftet seg i 1893 med rasebiologen Jon Alfred Mjøen. Forfatteren sår i boken tvil om sider av landsvikoppgjøret som fant sted i Norge etter krigen. Romanen fikk blandet mottagelse av anmelderne, som gjennomgående mente at boken tar opp interessante spørsmål, men at forfatteren hadde lagt boken for stort opp og at romanfigurene tildels ble pappfigurer i stedet for levende mennesker.[16][17][18]

Verk

[rediger | rediger kilde]
  • Opp alle jordens homofile (1973)[19]
  • Egalias døtre, Pax Forlag (1977)
  • Ja, vi slutter (1978)[20]
  • Sangen om St. Croix. En bok om en by (1948-55) (1979)
  • Favntak (1983)[21]
  • Ved fergestedet. Skjebner om en skole (1955-60) (1985)
  • På sporet av den tapte lyst (1986, sammen med andre forfattere)
  • For alle vinder. En roman om en jente (1960-65) (1989)
  • Eremitt og entertainer. Forfatteren møter sitt publikum (1991)[22]
  • Ompadorastedet (1992)
  • Augusta og Bjørnstjerne (1997)[23]
  • Landssvikersken. Kvinne mellom to land (2003)

Priser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120464462, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brantenberg-gerd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 4138, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 4226, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brantenberg, Gerd (1997). Augusta og Bjørnstjerne: roman. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203177395. 
  7. ^ Vi var mange. Oktober. 2018. s. 95. ISBN 9788249519200. 
  8. ^ Janneken Øverland. «Om sjøkvinner, skamkapsler og om å befrue seg»; bok365.no, 20.3.2021
  9. ^ Brantenberg, Gerd (1977). Egalias døtre: en roman. Oslo: Pax. ISBN 8253008147. 
  10. ^ Brantenberg, Gerd (1979). Sangen om St.Croix: en bok om en by (1948-55). Oslo: Aschehoug. ISBN 8203101054. 
  11. ^ Brantenberg, Gerd (1985). Ved fergestedet: skjebner om en skole (1955-60) : roman. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203151744. 
  12. ^ Brantenberg, Gerd (1989). For alle vinder: en roman om en jente (1960-65). Oslo: Aschehoug. ISBN 8203157491. 
  13. ^ NRK (26. april 2004). «NRK.no - Stemmer fra litteraturen». www.nrk.no. Besøkt 18. februar 2017. «Brantenberg, Gerd, f. 1941, forfatter. Har bl.a. utgitt romanene Egalias døtre (1977), trilogien Sangen om St. Croix (1979), Ved fergestedet (1985) og For alle vinder (1989). Videre essaysamlingen Eremitt og entertainer (1991), barneboken Ompadorastedet (1992) og romanene Augusta og Bjørnstjerne (1997) og Landssvikersken (2003).» 
  14. ^ Brantenberg, Gerd; Rudi, Robert (illustratør) (1992). Ompadorastedet. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203171850. 
  15. ^ Brantenberg, Gerd (1997). Augusta og Bjørnstjerne: roman. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203177395. 
  16. ^ Hjeltnes, Guri (20. oktober 2003). «Stort løft fra Brantenberg». VG (på norsk). Besøkt 18. februar 2017. «Mange års research ligger bak Gerd Brantenbergs nye roman, som spenner fra en septemberdag i 1881 til en arvesak i Potsdam i 2003. Hovedpersonen, Cläre Emilie, kommer fra en velstående borgerlig familie i Magdeburg som møter den belevne norske kjemikeren Hans Rudolf Gjarm fra en storgård på Gjøvik. De gifter seg i 1893, og Emmi som hun kalles, lever hele sitt liv mellom de to land, Norge og Tyskland, med store familier på begge sider. Hans Rudolf blir en omstridt rasehygieniker som får varm støtte fra sin hustru. Gjennom to verdenskriger skildres en sterk kvinne med litterære anlegg som oversetter diktere som Bjørnstjerne Bjørnson. Politisk tiltrekkes Cläre av Hitlers regime, hun får stempel som landssvikerske med bot og familieskam.» 
  17. ^ Tiril Broch Aakre (3. november 2003). «Landssvikersken (litteraturanmeldelse)». www.dagbladet.no. Dagbladet. Besøkt 18. februar 2017. 
  18. ^ Prinos, Anne Merethe K. (24. november 2003). «Omstendelig landssvikhistorie». Aftenposten. Besøkt 18. februar 2017. «Det er ingen tvil om at Gerd Brantenberg har mye på hjertet i sin nye roman. Ambisjonene er det heller ingenting i veien med. Boken er et forsøk på å gi en alternativ versjon av motivene bak det såkalte landssviket, samtidig som den vil fortelle historien om et kvinneliv i alle dets fasetter og avskygninger. Resultatet vi sitter igjen med, er en omfangsrik, omstendelig og springende tekst som tærer temmelig kraftig både på leserens velvilje og tålmodighet.» 
  19. ^ Brantenberg, Gerd (1973). Opp alle jordens homofile. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205060525. 
  20. ^ Brantenberg, Gerd (1978). Ja, vi slutter -: en roman. Oslo: Pax. ISBN 8253009607. 
  21. ^ Brantenberg, Gerd (1993). Favntak. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203172199. 
  22. ^ Brantenberg, Gerd (1991). Eremitt og entertainer: forfatteren møter sitt publikum. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203168329. 
  23. ^ Brantenberg, Gerd (1997). Augusta og Bjørnstjerne: roman. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203177395. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gerd_Brantenberg&oldid=24792491»