Carinus
| Carinus MARCVS AVRELIVS CARINVS AVGVSTVS | |||
|---|---|---|---|
| Født | ? | ||
| Død | Juli 285 Myrdet | ||
| Beskjeftigelse | Romersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Magnia Urbica | ||
| Far | Carus | ||
| Søsken | Numerianus Paulina | ||
| Barn | Nigrinian (familierelasjon: adoptivsønn) | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Navn før tiltredelse | Marcus Aurelius Carinus Augustus | ||
| Regjerte | 283–285 | ||
| Dynasti | Illyriske keisere | ||
| Forgjenger | Carus | ||
| Etterfølger | Diokletian | ||
Se også liste over romerske keisere | |||
Marcus Aurelius Carinus Augustus[1] (død 285) var romersk keiser fra 282 til 285. Han var den eldste sønnen til keiser Carus og ble først utpekt til cæsar og i begynnelsen av 283 medkeiser av den vestlige delen av Romerriket av sin far. Offisielle redegjørelser av hans karakter og karriere har blitt filtrert gjennom propagandaen til hans suksessfulle motstander, Diokletian.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Styre
[rediger | rediger kilde]Carinus kjempet med suksess mot germanske stammer som kvadere,[3] men snart etterlot han forsvaret av øvre Rhinen til sine legater og vendte tilbake til Roma, hvor de bevarte redegjørelser, som demoniserer ham, forsikrer at han kastet seg ut i alle former for skjørlevnetet og utsvevelser. Mer sikkert er det at han feiret den årlige religiøse festivalen ludi Romani i en grad som ikke hadde sett sin like i prakt.[4][5]
Etter at hans far Carus var død, krevde hæren i øst å reise tilbake til Europa, og Numerianus, den yngre sønnen til Carus ble tvunget til å akseptere det.[6] Under et opphold ved havnebyen Khalkedon ved Bosporos i Antolia (i dag en bydel i moderne Istanbul) ble Numerianus funnet død. Diokletian, kommandant av livvaktene, hevdet at Numerianus vr blitt myrdet, og han ble selv utropt til keiser av sine soldater.[5][7]
Carinus forlot øyeblikkelig Roma og dro østover for å møte Diocletian. På reisen gjennom Pannonia slo han ned opprøret til usurpatoren Sabinus Iulianus. I juli 285 møtte han hæren til Diocletian ved elven Margus i Moesia.[3][5]
Død i 285
[rediger | rediger kilde]Historikerne har ulik oppfatning for hva som deretter skjedde. I slaget ved Margus i Moesia, i henhold til en redegjørelse, hadde tapperheten til hans soldater høstet seier, men Carinus ble myrdet av en tribun som hevnet sin hustruen som Carinus skal ha forgrepet seg på.[3] En annen fortelling framstilte slaget som en fullstendig seier for Diocletian og at Carinus' hær rømte fra ham. Denne redegjørelsen kan bli bekreftet av det faktum at Diocletian tok inn i sin tjeneste Titus Claudius Aurelius Aristobulus, kommandant for pretorianergarden til Carinus.[3][5]
Karaktertrekk
[rediger | rediger kilde]Carinus har fått omdømme som en av de aller verste av alle romerske keisere. Denne vanæren kan ha vært støttet og kanskje direkte diktet opp av Diocletian. Eksempelvis forteller den (upålitelige) Historia Augusta at Carinus giftet seg med hele 9 kvinner, men unnlater samtidig å nevne hans ene og faktiske hustru, Magnia Urbica, som han hadde en sønn med, Marcus Aurelius Nigrinianus.
Etter Carinus' død ble hans minne offisielt fordømt i den romerske protokoll kjent som Damnatio memoriæ. Hans navn, sammen med hans hustru, ble slettet fra inskripsjonene.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ I klassisk latin ville Carinus' navn bli gjengitt som MARCVS AVRELIVS CARINVS AVGVSTVS.
- ^ «Marcus Aurelius Carinus (AD ca. 250 - AD 285)» Arkivert 27. mars 2012 hos Wayback Machine., Roman-empire.net
- ^ a b c d Leadbetter, William: «Carinus (283–285 A.D.)»
- ^ Spence, H. Donald M. (2003): Early Christianity and Paganism. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-3068-1. s. 391–392
- ^ a b c d Chisholm, Hugh, red. (1911): «Carinus, Marcus Aurelius». Encyclopædia Britannica 5 (11. utg.). Cambridge University Press.
- ^ Southern, Pat (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine. New York: Routledge. ISBN 0-415-23944-3. s. 133.
- ^ Pohlsander, Hans A. (1996): Constantine. Routledge. ISBN 0-415-31938-2. s. 6.
- ^ Varner, Eric R. (2004): Mutilation and Transformation : Damnatio Memoriae and Roman Imperial Portraiture. Brill Academic Publishers. ISBN 90-04-13577-4. a. 212
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Primærkilder
- Anonym: Epitome de Caesaribus
- Aurelius Victor
- Eutropius: Breviarium ab urbe condita
- Historia Augusta
- Johannes Zonaras: Epitome Historiarum (utdrag: Alexander Severus to Diocletian: 222–284)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
| Illyriske keisere | ||
| Forgjenger: Carus |
283–285 | Etterfølger: Diokletian |
| Romerriket | ||