Hopp til innhold

Beisfjord fangeleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Minnesmerke reist 1949.

Beisfjord fangeleir var en fangeleir i det okkuperte Norge under annen verdenskrig. Leiren lå i Beisfjord, 13 km sør for Narvik sentrum i Nordland. I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 288 fanger ble drept etter ordre av okkupasjonsmakten. Beisfjordmassakren er noe av bakgrunnen for opprettelse av Nord-Norsk Fredssenter og Krigsminnemuseet i Narvik. [1]

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • Serber-leirens første fanger kommer i juni 1942. Vakthold utføres av Hirdvaktbataljonen.
  • Gruppemord av fanger (Beisfjordmassakren), 17. juli 1942

Fangeleiren

[rediger | rediger kilde]

Fangeleiren ved Beisfjord var en den største av fangeleirene ved Narvik. I fangeleiren var norske hirdmenn vakter, foruten menn fra SS og det tyske Schutzpolizei.

Arbeidsføre fanger ble brukt til å bygge veier og brakker for Organisation Todt, og de arbeidet under svært harde forhold. E6 over Saltfjellet i Nordland er et eksempel på en vei som ble bygget av krigsfanger. Svakere fanger ble drept eller døde av matmangel, sykdom og utmattelse.

«Serber-leiren»

[rediger | rediger kilde]

Fangeleiren for jugoslavene (Serber-leiren) var i drift fra 24. juni 1942 til oktober 1942. Sommeren 1942 kom det tyske lasteskipet «Kerkplein» med de første krigsfangene til Narvik, rundt 900 jugoslaver fra de fleste jugoslaviske republikker, de fleste serbiske gutter og menn mellom 14 og 22 år. 895 av disse ble internert i Beisfjord fangeleir. På folkemunne ble leiren kalt «Serber-leiren». Leiren besto i ca. 4 måneder. Da den ble ryddet var det 152 fanger tilbake. 748 fanger var da døde siden ankomsten. Ved krigens slutt levde 96 av de 895. [2] Fra tyske arkiv er fangene som kom til leiren kjent med navn, alder og hjemsted.

Underleir

[rediger | rediger kilde]

Fangeleiren hadde en underleir ved Øvre Jernvann/Bjørnefjell hvor deler av Beisfjord-tragedien fant sted.[3] «Serberfangene» var her i fem uker, fra juli til august 1942. 588 fanger ble sendt opp på fjellet, og 242 kom ikke tilbake til Beisfjordleiren med livet i behold.

«Russerfangene»

[rediger | rediger kilde]

Kort tid senere var leirene klargjort for nye beboere, denne gangen flere tusen krigsfanger fra Russland og de fleste sovjetiske republikker. Den sovjetiske fangeleiren (russerfangene) ble etablert primo 1943 og varte til krigens slutt.

«Russerfangene» var i antall langt flere enn jugoslavene. Det var til enhver tid ca. 1.200 fanger, og man anslår at minst 300 mistet livet i Beisfjordleiren. Til forskjell fra «serberleiren» kjenner vi få detaljer og fakta om de mer enn 100.000 sovjetiske krigsfanger som ble holdt fanget i Norge under 2. verdenskrig.[4]

Beisfjordsmassakren

[rediger | rediger kilde]

Om kvelden 17. juli 1942 ble fangene som ble regnet som friske ført ut av leiren, mens 288 ble beordret oppstilt 20 og 20 foran oppgravde hull der de ble skutt. En gruppe fanger nektet å komme ut av sykebrakken, men bygningen ble da satt i brann. De som hoppet ut av vinduene ble skutt. Totalt ble 288 fanger drept i Beisfjord fangeleir natt til 18. juli.

Massakren fant sted på direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven som besøkte Narvik noen dager tidligere, under påskudd av en potensiell tyfusepidemi. Hvorvidt den norske hirden bisto de tyske SS-vaktene i massakren er uklart.

Episoden er beskrevet av et førstehåndsvitne i boken «Beisfjordtragedien».[5]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Massegravene ble åpnet etter krigen, og de fleste døde ble begravd blant annet på krigskirkegårder i Narvik og på Tjøtta. På området der leiren tidligere lå, er det nå en fotballbane.

I 1950-årene ble det satt opp et russisk og et jugoslavisk minnesmerke, samt et ortodoks kors. Det arbeides for å få etablert et bedre merket minnested der ugjerningene skjedde.[6]

Nord-Norsk Fredssenter samarbeider med Krigsminnemuseet i Narvik for å få frem historien om Beisfjord fangeleir og avklare hvilken rolle nordmenn hadde i den tyske utryddelsesleiren.[7]

I starten ble vaktholdet utført av Hirdvaktbataljonen. Vaktholdet ble etterhvert utført av SS Bataljonens medlemmer, som i det vesentlige besto av tidligere medlemmer av Hirdvaktbataljonen. Fra 1943 ble vaktholdet utført av Wehrmacht (den tyske hæren).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fremover
  2. ^ Historikk/bakgrunn for Nord-Norsk Fredssenter, Narvik www.fred.no[død lenke]
  3. ^ http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2009/91881/Styrvold.pdf Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine. , s.17 «vitnemålet til August Rögh, gjelder ”serberleir” Rognan, som jeg ikke regner som en av de verste leirene hvor nordmenn gjorde tjeneste. Verst var så vidt jeg kan bedømme ut fra vitnemålene som vedligger de forskjellige sakene Korgen, samt særlig Lager I Beisfjords midlertidige underleir Jernvatn/Bjørnefjell.»
  4. ^ «Russerfangene i Norge» – doktoravhandling.
  5. ^ Mladjenović, Ljubo. Oversatt av Brit Bakker. «Beisfjordtragedien», Oslo: Grøndahl, 1989. ISBN 82-504-1723-2
  6. ^ Minnepark Beisfjord og fangeleiren ved Øvre Jernvann
  7. ^ Gransker nordmenns rolle i leirene