Hopp til innhold

George Bernard Shaw

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Bernard Shaw
FødtGeorge Bernard Shaw
26. juli 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dublin[5][6]
Død2. nov. 1950[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (94 år)
Ayot St Lawrence[8]
BeskjeftigelseDramatiker,[9][10] musikkritiker,[10] politiker, lingvist, manusforfatter,[11] journalist, biograf, fotograf, skribent,[9][12][10][13] essayist,[9][10] prosaforfatter,[9] sosialist,[10] litteraturkritiker,[10] teaterkritiker,[10] pasifist,[10] Nobel Prize winner[10]
Utdannet vedRoyal Academy of Dramatic Art
EktefelleCharlotte Payne-Townshend (1898–1943) (bryllupssted: Henrietta Street, avslutningsårsak: ektefelles død)[14][15][16]
FarGeorge Carr Shaw[15]
MorLucinda Elizabeth Shaw[15]
SøskenElinor Agnes Shaw[15]
Lucinda Frances Shaw[15]
PartiLabour Party
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Storbritannia[5]
Irland[5]
GravlagtShaw's Corner[17]
SpråkEngelsk[18][19]
Medlem avRoyal Society of Literature
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1925)[20][21]
Oscar for beste filmatisering (1939) (for verk: Pygmalion, tema for: 11th Academy Awards)
Fellow of the Royal Society of Literature
SjangerSatire
Debuterte1880
Aktive år1880–
Viktige verkPygmalion, Saint Joan, Mrs. Warren's Profession, Caesar and Cleopatra
Påvirket avHenry David Thoreau, Richard Wagner, William Morris, Henrik Ibsen, Charles Dickens
IMDbIMDb
Signatur
George Bernard Shaws signatur
George Bernard Shaw på Commons
Nobelprisen i litteratur
1925

George Bernard Shaw (1856–1950) var en anglo-irsk dramatiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1925. Han skrev blant annet skuespillet Pygmalion, senere omskapt til musikalen My Fair Lady. Han er den hittil (2014) eneste forfatter som har mottatt både Nobelprisen og Oscar, det siste for arbeidet med manus til filmversjonen av Pygmalion. Shaw var en glødende sosialist, i motsetning til sin livslange nære venn forfatteren G.K. Chesterton, som hadde et konservativt grunnsyn, men kritiserte både kapitalismen og sosialismen,[22] og som i voksen alder ble katolikk.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Shaw ble født inn i en fattig protestantisk familie i Dublin. Familieforholdene var problematiske. På 1870-tallet flyttet han til London for å prøve seg som forfatter. Han skrev fem refuserte romaner før han fant arbeid som musikkritiker i avisen The Star. På samme tid begynte han å engasjere seg politisk. Han deltok i Bloody sunday-demonstrasjonen i 1887, og ble medlem av Fabian Society, et intellektuell sosialistisk miljø. Her møtte han også sin kone Charlotte Payne-Townshend, som han giftet seg med i 1898. Shaw var en stor beundrer av Russland; han støttet og beundret både Vladimir Lenin og Josef Stalin.[23]

I 1903 involverte han seg i kampen mot en vaksinasjonskampanje mot kopper. Han kalte vaksinasjon «en særlig skitten form for heksekunst» (a peculiarly filthy piece of witchcraft);[24] han så på immuniseringskampanjer som en billig og inadekvat erstatning for en anstendig innsats for bedring av fattiges boligforhold - dette mente han være det som skulle til for å utrydde kopper og andre smittsomme sykdommer.[25]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Musikk- og teaterkritiker

[rediger | rediger kilde]

Som musikkritiker var han en forkjemper for Wagners musikk. Da han i perioden 1895 til 1898 arbeidet som teaterkritiker i Saturday Review, fremsto han som forkjemper for Henrik Ibsens dramatikk. Han hadde i 1891 skrevet boken The Quintessence of Ibsenism, og verket kom i revidert og utvidet utgave i 1923.

Dramatiker

[rediger | rediger kilde]

Det første skuespillet som Shaw fikk oppført på en scene, hadde tittelen Widower's Houses; det hadde premiere i 2. desember 1892 på Royalty Theatre i London. Det samme teateret hadde hatt stor suksess i 1892 med komedien Charlies Tante, og spesialiserte seg på Ibsen-oppføringer og med tiden også på stykker av Shaw. Stykket Widower's Houses handler om bolignød og bolighaier i Shaws samtid. I Norge skulle Riksteatret i 1973 turnere med dette stykket som periodekomedie – den norske versjonen het Pappas hus, var oversatt av Carl Fredrik Engelstad og hadde premiere i Kirkenes[26] – men den påfølgende turneen ble avlyst.[27]

Shaws første teatersuksess, Candida, hadde premiere i 1898, og ble fulgt opp av en rekke komedier:

  • The Devil's Disciple (1897)
  • Arms and the Man (1898)
  • Mrs Warren's Profession (1898)
  • Captain Brassbound's Conversion (1900)
  • Caesar and Cleopatra (1901)
  • Man and Superman (1902)
  • Major Barbara (1905)
  • Androcles and the Lion (1912)
  • Pygmalion (1913)

Etter første verdenskrig skrev han mer seriøse stykker, som Heartbreak House (1919) og Saint Joan (1923).

Politiske skrifter

[rediger | rediger kilde]

Shaw publiserte en rekke politiske manifester og politiske kommentarskrifter. I det vesentlige handlet de om sosialisme, og gjerne også om såkalt fabianisme, etter The Fabian Society som var et litterært, sosialistisk miljø han var tilknyttet fra 1900 til 1913, men også om utenrikspolitiske spørsmål.

Romaner og noveller

[rediger | rediger kilde]

Shaw skrev både romaner og noveller; flere av romanene ble opprinnelig publisert som serieføljetonger.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Shaw bodde i huset Shaw's corner i landsbyen Ayot St Lawrence i Hertfordshire, fra 1906 til sin død. Han døde 94 år gammel, etter et fall fra en stige. Hans hjem eies nå av National Trust, og holder åpent for publikum. I sitt testament avsatte Shaw 500 pund til en konkurranse om utarbeidelsen av et nytt alfabet tilpasset lydene i det engelske språket. Resultatet, som ble utarbeidet av Ronald Kingsley Read, er kjent som Shavian.

Fire år etter Shaws død hadde musikalen My Fair Lady premiere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Bernard Shaw», RKD kunstner-ID 72224[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000091, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118642375, besøkt 13. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шоу Джордж Бернард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16166, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36047[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/16166; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16166.
  10. ^ a b c d e f g h i (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118642375, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  11. ^ https://id.lib.harvard.edu/alma/99156450743203941/catalog; HOLLIS; besøksdato: 10. november 2022.
  12. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  13. ^ https://tritius.kmol.cz/authority/865267; regionální databáze Knihovny města Olomouce; besøksdato: 26. september 2024.
  14. ^ Oxford Dictionary of National Biography, uttrykt som the office of the registrar at 15 Henrietta Street, Covent Garden, Oxford Biography Index Number 36047[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ The Peerage person ID p34987.htm#i349865[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 21639, besøkt 6. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11924627x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11924627x.
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7807587, Wikidata Q16744133 
  20. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ H. G. Wells (11. januar 1908). «About Chesterton and Belloc» (PDF). The New Age - A Weekly Review of Politics, Literature and Art. s. 209-210. Besøkt 11. september 2017. «These two say Socialism is a thing they do not want for men, and I say Socialism is above all what I want for men. We shall go on saying that now to the end of our days. (---) We all three want people to have property of a real and personal sort, to have the son, as Chesterton put it, bringing up the port his father laid down, and pride in the pears one has grown in one's own garden. And I agree with Chesterton that giving - giving oneself out of love and fellowship - is the salt of life. (---) If Belloc and Chesterton are not Socialists, they are at any rate not anti-Socialists.» 
  23. ^ Fintan O’Toole (11. september 2017). «Why George Bernard Shaw Had a Crush on Stalin». New York Times. Besøkt 11. september 2017. 
  24. ^ Shaw and Laurence 1965, s. 448.
  25. ^ Holroyd 1997, s. 55–56.
  26. ^ «Premiere i Kirkenes ved Riksteatret : boligspekulasjonen i søkelyset». Finnmarken. Vadsø. 17. september 1973. s. 1. 
  27. ^ Wiik, Steinar (1990). I storm og stille : Riksteatret 1949-1989. Riksteatret. ISBN 8299191106. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: George Bernard Shaw – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Bernard_Shaw&oldid=24734926»