Dag og Tid
| Dag og Tid | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Type | Ukesavis | ||
| Format | Tabloid | ||
| Grunnlagt | 1962 | ||
| Ansvarlig redaktør(er) | Svein Gjerdåker | ||
| Språk | Nynorsk | ||
| Opplag | 13 758 (netto 2022) Hvorav papirandel 12 603 | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Nettsted | www.dagogtid.no | ||
| Nasjonalbiblioteket | Dag og Tid på Nasjonalbiblioteket | ||
Dag og Tid er en norsk ukeavis. Utgiverstedet er Oslo med adresse Pilestredet 8.
Avisen kom med første prøvenummer i 1962, med den kjente NRK-profilen Arthur Klæbo som redaktør. Det skulle imidlertid gå seks år før avisa klarte å etablere stabil drift med ukentlige utgivelser. Det skjedde fra 1968. Dag og Tid hadde et oppsving i forbindelse med EF-striden og folkeavstemningen i 1972. I siste halvdel av 1970-årene kom avisa med to nummer i uka. I 1996 kom Dag og Tid med egne nettsider.[1]
Dag og Tid politisk uavhengig, men med en klar motstrøms og målpolitisk profil. Den legger vekt på stoff om kultur og politikk, og gir plass for innlegg og artikler som dekker et bredt spekter av samfunnsoppfatninger. Eierskapet er fordelt på rundt 1200 aksjonærer.
Kjente navn i Dag og Tid opp gjennom historia har blant annet vært Herbjørn Sørebø, Ivar Eskeland, Per Øyvind Heradstveit, Daniel Liseth, Olav Rytter, Jon Hustad,[2] og Agnes Ravatn.
Avisen vant Fritt Ords pris i 2017. Redaktør Gjerdåker sa i takketalen at Dag og Tid ikke skal være redd for ta opp vanskelige tema. Han sa også at språket skal være dempet og saklig, og avisen ønsker ikke sammenblanding av reklame og redaksjonelt stoff.[3]
Dag og Tid er blant de avisene som mottar mest i pressestøtte i forhold til opplagstallet for en ukeavis. Produksjonstilskuddet for 2018 var på 4,9468 millioner kroner med et opplag på 11720.[4][5]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Bladet hever seg over det ideologiske myrlandskapet. Det har greid å beholde sin frie stil og uavhengige plattform i politikk og livssyn gjennom årene. Det gir seg i dag utslag i det noen kanskje vil kalle en sprikende profil. Og dette er utvilsomt meningen. Det er høyt under taket i Dag og Tid for både ansatte journalister og skribenter utenfra.
Initiativet til avisen kom fra enkeltpersoner i Bondeungdomslaget BUL, Noregs Mållag og Kringkastingsringen. De ønsket en ny riksdekkende avis på nynorsk (men ikke først og fremst om nynorsk som tema) for å styrke nynorskens stilling. I 1960-årene var avisene i Norge partiaviser og Dag og Tid ble et uavhengig alternativ. Det skulle være en fri ukeavis med autoritets- og samfunnskritikk. Arthur Klæbo var redaktør for et prøvenummer i 1962. Etter seks år ble det stabil drift med ukentlige utgivelser og ordnet økonomi. I 1970 ble spalten «Nei takk!» opprettet der debattinnlegg refusert av andre aviser, særlig Oslo-aviser, ble trykket.[1]
Redaktører
[rediger | rediger kilde]Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
- Arthur Klæbo 1962
- Olav Maaland
- Tor Gabrielsen / Kjell Snerte 1967–
- Bjarne Myrstad 1974–1979
- Kjetil Tandstad 1976–1980
- Helge Arild Bolstad 1976–1985
- Asgeir Olden 1986–1990
- Arnhild Skre 1990–1993
- Audun Skjervøy 1993–2001
- Svein Gjerdåker 2001–dd
Opplag
[rediger | rediger kilde]Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[6]
|
|
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Brochmann, Grete (12. mai 2017). «Fritt ords pris 2017. Tale ved Fritt Ords styreleder Grete Brochmann 8. mai 2017». Dag og Tid. s. 14.
- ^ Norsk presses historie 1660-2010, Bind 4, side 72. Universitetsforlaget 2010. ISBN 978-82-15-01604-7
- ^ Gjerdåker, Svein (12. mai 2017). «Takketalen». Dag og Tid. s. 16. «4. DEMP det konfliktskapande språket: sparka, vraka, slakta - slike ord bør ein sjå minst mogeleg av. Journalistikken har eit ansvar for å få fram nyansane i sakene han dekkjer. Folk rasar og går i strupen på kvarandre heile tida - ifølgje media. 5. DEN NYE, UHELDIGE samanblandinga av reklame og redaksjonelt innhald er eit trugsmål mot truverdet til pressa. Å ta seg betalt for å laga journalistikk for annonsørane er ikkje i samsvar med ei truverdig presse. 6. TA OPP VANSKELEGE og kontroversielle tema på fritt grunnlag.»
- ^ https://m24.no/aviser-mbl-opplag/splitter-nye-tall-her-er-opplaget-til-norske-aviser/194885
- ^ https://m24.no/klassekampen-medietilsynet-pressestotte/fem-aviser-far-til-sammen-164-millioner-i-pressestotte-og-stikker-av-med-over-halve-potten-sjekk-hele-lista-her/187314
- ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.