Nils Christie
| Nils Christie | |||
|---|---|---|---|
Nils Christie i 2007 Foto: Don LaVange | |||
| Født | 24. feb. 1928[1] Oslo | ||
| Død | 27. mai 2015[1][2] Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kriminolog, sosiolog, sakprosaforfatter, kriminalist, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Berg videregående skole | ||
| Ektefelle | 1. Vigdis Margit Moe (skilt) 2. Hedda Giertsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Fritt Ords Pris (2001) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001) (sammen med: Knut Helle) Norsk sosiologforenings hederspris (2005) | ||
Nils Christie (1928–2015)[3] var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[4] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktrådprinsippets «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[5] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[6]
Ved siden av sosiolog Thomas Mathiesen, omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[7]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[8] Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1.[9] Christies foreldre hadde giftet seg i 1925.[9] Han hadde en yngre bror og søster.[9]
Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[10] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[11]
Virke
[rediger | rediger kilde]Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i Verdens Gang allerede i 1947-1948, samt virket i sin studietid som frilansjournalist.[12] Han tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire, og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer.[4] Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[13] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig, og bygget på Christies egne intervjuer med et stort antall av fangevokterne.[4][12] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de greide ikke å se fangene som mennesker.[14] Christie konkluderte med at fangevokterne i grunnen var vanlige personer, men at vanlige personer kan bli ledet til å handle grusomt under særlig uheldige kombinasjoner av omstendigheter.[12]
Forskning og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[15] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han Norges første professor i kriminologi.[16] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.
Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[17] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Han ble regnet som en av de viktigste representantene bak retningen innen kriminalpolitikken som ønsker å avskaffe straff som reaksjonsform. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[18] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975) og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[19] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Han demonstrerte mot Altautbyggingen under ulike aksjoner i 1979-1981.[14]
Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[20] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[4] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 14 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[4] Hans bøker er blitt oversatt til over 20 språk.[21]
Tenkning og engasjement
[rediger | rediger kilde]Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[20] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[20] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[22]
I Hvor tett et samfunn? utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på.[4] I samme bok fremla han en teori om at nedgang i kriminalitet i et moderne samfunn ikke skyldes at mennesker er blitt «snillere» og viser mer hensyn til hverandres «ære» enn før,[12] men heller det motsatte, altså at æresbegreper er blitt mindre viktige og at mennesker derfor har mindre grunn til å klage på ærekrenkelse. Christie drøfter videre hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for et samfunn å utvikles i en retning «der andres mening ikke betyr noe.»[12]
Utmerkelser og ettermæle
[rediger | rediger kilde]Christie ble i 1996 utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som «en av verdens førende og best kjente kriminologer.»[4] Han mottok Fritt Ord-prisen i 2001, og Norsk sosiologforenings hederspris i 2005. I 2010 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.
Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.
Bernt Hagtvet[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Bøker av Nils Christie (førsteutgaver)
[rediger | rediger kilde]- 1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire
- 1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk
- 1960: Unge norske lovovertredere
- 1962: Alkoholvaner blant storbyungdom
- 1965: Kriminalsosiologi
- 1966: Kriminalitet og samfunn: Artikler og foredrag
- 1971: Hvis skolen ikke fantes
- 1975: Hvor tett et samfunn?
- 1978: Som folk flest. Artikler
- 1981: Pinens begrensning
- 1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (sammen med Kettil Bruun)
- 1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker
- 1993: Kriminalitetskontroll som industri
- 2004: En passende mengde kriminalitet
- 2009: Små ord for store spørsmål
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12947701s[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nils Christie har gått bort Arkivert 28. mai 2015 hos Wayback Machine., Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
- ^ a b c d e f g «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
- ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
- ^ «Mellom verdas viktigaste kriminologar».
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b c Norsk slektskalender - Bind 2. Norsk Slektshistorisk Forening. 1951. s. 49.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Adagio og sirener over Christies båre
- ^ a b c d e Sundbø, Svein: Nils Christie : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999.
- ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
- ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019.
- ^ h[ttps://www.uniforum.uio.no/nyheter/2015/05/nils-christie-er-dod-87-ar-gammel.html «Nils Christie er død, 87 år gammel.» Uniforum]
- ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
- Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Nils Christie hos Virksomme ord
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Nils Christie
- #Anbefalt: Stein Lillevolden om Nils Christie
- – Nils Christie var en bauta – Nils Christie var en bauta i norsk ruspolitikk. Han turte å si myndighetene og folk flest imot. Det sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.