EUs grønne vekststrategi
EUs grønne vekststrategi på engelsk kalt Green Deal (dansk: Den europeiske grønne pakt) er en strategi fra Europakommisjonen for å gjøre Den europeiske union (EU) klimanøytralt innen 2050. Meldingen om Green Deal ble lagt frem av Von der Leyen-kommisjonen 11. desember 2019.[1][2][3][4]
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen fremmet under sin tale om unionens tilstand 16. september 2020 et forslag om å øke kuttet i EUs utslippsmål for 2030 fra 40 prosent til minst 55 prosent sammenlignet med 1990.[5]
EUs grønne giv beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk som går på tvers av politikkområder. Den ivaretar og integrerer bærekraft i videre politikkutforming så vel som i gjennomføring og revisjon av eksisterende regelverk. Green Deal er beskrevet som en viktig del av Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 2030 agenda og bærekraftsmålene.[1]
«Fit for 55»
[rediger | rediger kilde]Europakommisjonen varslet 14. juli 2021 at den har som mål å kutte utslippene av skadelige klimagasser med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.[6][7] Målet er videre å bli helt klimanøytrale innen 2050. For å nå målene har EU-kommisjonen utarbeidet en omfattende plan for tiltak, døpt «Fit for 55». Det dreier seg om en rekke lover og regler som skal redusere klimagassutslippene i EU med 55 prosent innen 2030. Tiltakspakken besto av tolv deler, og klimatiltak som tidligere er vedtatt skulle i tillegg bli revidert.
Blant tiltakene som er foreslått:
- forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035.
- nye krav til utslipp fra fly og skip, samt fra nye bygninger.
- toll på import fra land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har (CBAM), i første omgang trolig på jern, stål, aluminium, sement, gjødsel og elektrisitet.
- nye skatteregler for energiproduksjon, samt et revidert system for kjøp og salg av klimakvoter (ETS).
- nye krav til utslipp fra skog og landbruk (LULUCF).
- opprette et klimapolitisk råd bestående av 15 eksperter, samt et nytt fond som skal hjelpe medlemsland som vil bli hardt rammet av de nye tiltakene.
EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet
[rediger | rediger kilde]EUs taksonomiforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 inneholdt verdens første grønne liste over bærekraftige virksomheter i næringslivet. Listen inneholder et felles klassifikasjonssystem med enhetlige begreper, og som kan brukes når klima- og miljømessige konsekvenser av nye prosjekter og virksomheter skal vurderes.[8]
REPowerEU
[rediger | rediger kilde]REPowerEU er en plan fremlagt av Europakommisjonen i mai 2022 for reduserer avhengigheten av EU-landenes behov for olje og gass fra Russland. Planen ble fremlagt som svar på Russlands invasjon av Ukraina i 2022.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Green Deal». Regjeringen.no (på norsk). 6. februar 2020. Besøkt 15. august 2020.
- ^ CABUZEL, Thierry (23. oktober 2019). «EU climate action and the European Green Deal». Klima - European Commission (på engelsk). Besøkt 15. august 2020.
- ^ «EUR-Lex - 52019DC0640 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 15. august 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Fjeld, Iselin Elise (14. juli 2021). «Slik skal EU bli utslippsfri – frykter massiv motstand». NRK. Besøkt 14. juli 2021.
- ^ «Konkret udmøntning af den europæiske grønne pagt». Besøkt 14. juli 2021.
- ^ «Press corner». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 20. januar 2022.
- ^ «REPowerEU: mere sikker og bæredygtig energi til overkommelige priser for Europa». mai 2022. Besøkt 26. juli 2022.
| Historie |
| ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Politikk |
| ||||||||||||
| Prinsipper: | |||||||||||||
| Lovgivning: | |||||||||||||
| Økonomi: | |||||||||||||
| Symboler: | |||||||||||||