Isfahan
| Isfahan | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Provins | Isfahan | ||
| Ligger ved | Zayandeh Rud | ||
| Postnummer | 811 | ||
| Retningsnummer | 031 | ||
| Areal | 493,82 km² | ||
| Befolkning | 1 961 260[1] (2016) | ||
| Bef.tetthet | 3 971,61 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 574 meter | ||
| Nettside | isfahan | ||
 Isfahan 32°39′09″N 51°40′29″Ø | |||
Isfahan eller Eşfahān (historisk også stavet Ispahan, mellompersisk Spahān, farsi اصفهان), ligger omtrent 340 km sør for Teheran og er administrasjonssenteret i Isfahan-provinsen og Irans tredje største by (etter Teheran og Mashhad). Befolkningen i 2000 var 2 540 000.
Isfahan er en av Persias eldste byer. Den nevnes av Ptolemaios under navnet Aspadana, et annet eldre navn var Djaiy. Isfahan synes å ha vært en betydelig by i den muslimske tid frem til den i 1387 ble ødelagt av Timur Lenk. En ny blomstring ble innledet ved at Abbas I gjorde byen til Persias residensby.[2][3]
Majoriteten av befolkningen i Isfahan snakker persisk. Lori-Bakhtiari, tyrkisk, sentrale iranske dialekter, georgisk, kurdisk, biyabanaki og armensk utgjør mindre språkgrupper.[4]
Isfahan ligger på bredden av Zayandeh Rud. Langs elvens søndre bredd ligger forstaden Djulfa, oppkalt etter den tidligere armenske by Djulfa, hvis innbyggere av Abbas den store i 1605 ble deportert til Isfahan. Mange armenske kirker preger området. Byen hadde tidligere siden sassaniderkongen Yazdegerd Is tid en betydelig jødisk koloni, som imidlertid siden 1900-tallets siste halvdel er svunnet helt bort.
Isfahan ligger langs karavaneveigen Teheran-Isfahan-Shiraz-Bushehr-Bender Abbas, var et betydelig handelssentrum og blant Det persiske rikes mektigste byer fra 1600-tallet og frem til 1722. Den ble erobret i 1722 av afghanfyrsten Mahmud Ghilzai, gjenerobret 1729 av Nadir Shah men gjenvant aldri sin fordums betydning, særskilt etter at Teheran fra 1795 isteden vokste frem som landets hovedstad.[5]
I Isfahan ligger den kjente Allahverdi Khan-broen som er 298 meter lang og bygget i 1602.
Isfahan ligger cirka 340 km sør for Teheran. Byen er kjent for sin store moské (frem til 1979 kjent som Masjed-e Shah, deretter Masjed-e Emam, begge navn brukes på folkemunne). Der finnes også et anlegg for anrikning av uran.
I 1979 ble Meidan Emam i Isfahan satt på UNESCOs verdensarvliste.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 55.
- ^ https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/empires-safavid-and-qajar
- ^ http://iranatlas.net/index.html?module=module.language-distribution.esfahan
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 54–55.
- ^ Beskrivelse av Meidan Emam på Unescos nettsted
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fa) Offisielt nettsted
- (en) Isfahan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Isfahan اصفهان – galleri av bilder, video eller lyd på Commons