Hopp til innhold

Shiraz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Shiraz» har flere betydninger.
Shiraz
شیراز
Eram Garden, Shiraz' mest populære hage.
LandIrans flagg Iran
ProvinsFars
Retningsnummer071
Areal240 km²
Befolkning1 565 572 (2016)
Bef.tetthet6 523,22 innb./km²
Antall husholdninger481 239
Høyde o.h.1 500 meter
Nettsideshiraz.ir
Kart
Shiraz
29°36′36″N 52°32′33″Ø
Shiraz på Commons

Shiraz (persisk شیراز) er en by i det sørvestlige Iran (Persia). Byen ligger 1486 meter over havet på en slette i en dalbunn i Zagros-fjellene og er hovedstad i provinsen Fars. Shiraz hadde 1 565 572 innbyggere per 24. september 2016.[1][2] Byen gjennomgikk på 1900-tallet en sterk folkevekst og byveksten har tildels vært planløs.[3]

Shiraz er en av Irans hovedbyer og et historisk og økonomisk sentrum i det sørlige Iran. Byen er et gammelt persisk kultursentrum og den eksisterende byen ble etablert på 600-tallet. Byen har vært utsatt for jordskjelv. Byens universitet ble etablert i 1948.[4][5][6][7] I byen blir tradisjonelt persiske tepper i Shiraz-stil (produsert av nomader i omlandet) omsatt og til dels eksportert.[8][9]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Utsikt fra Pardis-e-Eram nordvest i byen.

Byen ligger 1486 meter over havet på en slette[5] i Zagros-fjellene. Byen ligger i en avlang dal av avgrenset av fjellene. Byen strekker seg omlag 40 km langs dalen i en bredde av 15 km eller mer. Gjennom den nordlige delen av i byen flyter det sesongmessig en elv.[6][10] Den høyesteliggende delen av byen er på 1700 meter over havet.[11] Den middelalderske delen av byen ligger i sør og øst.[12]

Byen dekker et areal på 340 km2. Shiraz og inngår sammen med blant annet Isfahan og Hamadan i en rad historiske byer langs Zagrosfjellene. Byen har vært utsatt for jordskjelv.[4][5][6][7][13] Zagrosfjellene er ofte episenter for jordskjelv og er et av de seismisk mest aktive områdene på jorden knyttet til sammenstøt mellom den arabiske og den iranske tektoniske plate.[14][15] I juni 1824 var det voldsomt jordskjelv. Jordskjelvet våren 1853 var voldsomt med rundt 12.000 omkomne og førte til at Abbas-moskeen raste sammen. Et skjelv i 1894 førte til dødsfall og noe skader på eiendom.[16][17]

Området er preget av en rekke flate daler adskilt av fjellkjeder.[18] Berggrunnen er dominert av kalkstein (karbonat), skifer og sandstein.[19]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Shiraz har et varmt og relativt tørt klima med fire regelmessige årstider, somrene er varme og vintrene relativt kalde. Om sommeren kommer temperaturen nær 40 ⁰C (gjennomsnittlig maksimumstemperatur i juli er 39 ⁰C) og om vinteren kan temperaturen falle ned til -10 ⁰C. Årsnedbøren er på rundt 350 millimeter.[6]

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Shiraz hadde 1 565 572 innbyggere per 24. september 2016.[1][2] Folketallet steg fra rundt 300.000 i 1970 til 1,2 millioner i 2010.[6] I 1956 var folketallet 170.000 (hvorav 97.000 i sentrum), i 1966 269.900 og i 1976 425.800 hvorav 127.000 i sentrum.[3] Folketellingen fra 2016 viste et folketall på 1,87 millioner når omkringliggende landdistriktene samt forstaden Sadra ble medregnet. Folkeveksten fra 1980 til 2010 var på rundt 2 % årlig.[11] Byen er en landets vekstsenter med sterk folkevekst siden 1950-tallet.[20] Denne sterke folkevekst har medført en del miljøproblemer.[19] Etter år 2000 har flyktninger fra krigene i Irak og Afghanistan bidratt til folkeveksten.[3]

Besøkende fra Venezia anslo på 1400-tallet folketallet til 200.000 for Shiraz-regionen og selve byen hadde anslagsvis 50.000 innbyggere. På den tiden ble tyrkisk, arabisk, lurisk og persisk brukt i byen.[21]

Jødisk befolkning

[rediger | rediger kilde]

I 1903 hadde byen anslagsvis 50.000 innbyggere hvorav rundt 5.000 var jøder.[22] Jødene i Iran brukte til dels et eget språk, loterai, som stort sett hadde hebraiske, aramiske og arabisk ord mens grammatikk og setningsbygning for det meste var iransk. Språket gjorde det mulig å føre en privat samtale som ikke ble forstått av etniske persere.[23] Rundt år 1900 hadde Persia anslagsvis 50.000 jødiske innbyggere. Jødene ble hardt rammet av hungersnøden 1870-1872.[24] Jødenes historie i Iran antas å gå tilbake til år 600 f.Kr.[25][26] og Shiraz har 5000[27]-8000 jødiske innbyggere med 16 synagoger i bruk[28][29][27] (ifølge Jerusalem Post er det 8000 jøder[30] og 25.000 per 2006 ifølge BBC[31] i hele Iran). I middelalderen var det en jødisk minoritet i Shiraz og de brukte dels persisk språk og hebraiske bokstaver.[21]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Shiraz er en antikk by og var hovedstad i Iran under det kurdisk-luriske Zand-dynastiet fra 1750 til 1781 (en viktig periode for utvikling av byen),[32][3] og hovedstad i sør-Iran fra 1781 til 1794.[6][33][34][35] Den har et moderat klima og har vært et regionalt handelssenter[5] i mer enn tusen år. Baha'i-troens historie går tilbake til Shiraz i 1844, hvor Báb, grunnleggeren til Babi-bevegelsen traff Mulla Husein under Quránporten "Darvazeh Qurán" Qur’ān Gate (Persisk: دروازه قرآن, Darvāzeh Ghor'ān) i Shiraz.[trenger referanse]

Ruiner av borg fra før-islamsk tid i utkanten av byen

Persepolis liggger 50 km nord for Shiraz.[36][37] Shiraz var dikteren Hafiz' hjemby og han er gravlagt der. Dikteren Sa’di er gravlagt i byen.[5][38] Gravene til disse fremstående dikterne er populær mål for besøkende.[8] Byen har vært omtalt som Dar el-Elm og Borj al-Owlia. På gresk ble Fars-området kalt Persis som ga navnet Persia til hele landet.[18]

Tegning av André Daulier Deslandes som besøkte byen på 1600-tallet.

Det var en før-islamsk bosetning og slott på stedet eller i nærheten, trolig med opphav lenge f.Kr.. Navnet Shiraz er trolig eldre enn byen som ble grunnlagt av muslimene og kan opprinnelig ha vært brukt om en festning ved Qasr-e-Abu Nasr (persisk: قصر ابونصر). Under Den islamske ekspansjonen og Den islamske erobringen av Persia kom arabiske styrker til Shiraz-området i år 641 med utgangspunkt i Basra og erobret Istakhr (Estakhr), den daværende hovedbyen i Fars, i 653. De islamsk-arabiske makthaverne ønsket å skapet et alternativ til Istakhr og planla Shiraz til å bli større enn Isfahan. Byen ble grunnlagt av Umajjadene. Lite er kjent om Shiraz de første århundrene etter den arabisk erobringen. Trolig vokste Shiraz samtidig med tilbakegang for zoroastrismen som dominerte i Istakhr.[39][18]

Under Buwayhid-dynastiet på 900-tallet vokste Shiraz til en stor og velstående by. På den tiden var det en betydelig minoritet av zoroastrere i området. Den siste Buwayhid-herkeren fikk i 1048 oppført en mur omkring byen, noe den ikke hadde hatt tidligere. Seldsjukkiske styrker tok kontroll over region på 1060-tallet. Salghuridene tok kontroll over Fars i 1148 og dette innledet en blomstringstid for Shiraz som blant annet ble et viktig islamsk lærested og flere betydelig byggeprosjekter. Salghuridene skjermet Shiraz mot angrep fra mongolske styrker som trengte inn i det nordlige Iran.[12]

Byen ble påført omfattende skader under et angrep og i en beleiering som varte i 9 måneder av afganske styrker i 1724. Da byen ble hovedstad i satte Karim Khan Zand igang oppgradering av bebyggelsen. Utviklingen stanset opp da Teheran ble hovedstad på slutten av 1700-tallet. Da Qajar-dynastiet ble erstattet av Reza Pahlavi fikk Shiraz en ny vekstimpuls.[40] Byen er relativt ny med preg av gjenreising og byplanlegging under Pahlavi-regimet.[12] Fra begynnelsen 1900-tallet ble byen påvirket av industriell utvikling. I 1933 ble gamle, smale gater utvidet og to nye hovedgater (Luft-Ali-Khan gaten og Karim Khan bulevarden) øst-vest ble anlagt tildels gjennom de historiske sentrum. Etter andre verdenskrig har det vært en sterk folkevekst på grunn av industrireising og tilflytting av fra landsbygda.[3]

Vinproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Byen har gitt navn til vindruen shiraz, kjent som syrah i Europa.[41][42] Det ble i middelalderen produsert vin i området, også for eksport, og den lokale vinen er omtalt av dikteren Hafez. Genetiske studier av den franske syrah viste at den oppsto spontant ved en kryssing i Rhone-dalen og vinstokkenv ar trolig ikke var importert fra Persia.[43] Det var vinproduksjon i området til den iranske revolusjonen i 1979 og Shiraz var sentrum for Irans vinproduksjon.[39][44][45]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Iran: Provinces, Major Cities & Towns - Population Statistics, Maps, Charts, Weather and Web Information». Citypopulation.de. Besøkt 7. mars 2023. 
  2. ^ a b «جمعیت به تفکیک تقسیمات کشوری» (på persisk). Besøkt 29. oktober 2023. 
  3. ^ a b c d e Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 10. november 2024. 
  4. ^ a b Geografisk leksikon. Bind 3. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499. 
  5. ^ a b c d e Hjemmets store leksikon. Bind 25. Oslo: Hjemmets bokforlag. 1989. ISBN 8259001128. 
  6. ^ a b c d e f Sabet Sarvestani, Mahdi; Ibrahim, Ab. Latif; Kanaroglou, Pavlos (1. august 2011). «Three decades of urban growth in the city of Shiraz, Iran: A remote sensing and geographic information systems application». Cities. 4. 28: 320–329. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2011.03.002. Besøkt 1. november 2024. 
  7. ^ a b Manoukian, Setrag (12. mars 2012). City of Knowledge in Twentieth Century Iran (på engelsk) (0 utg.). Routledge. ISBN 978-1-136-62717-0. doi:10.4324/9780203802496. 
  8. ^ a b Fokker, Nicolas (1977). Orientalske tepper. Oslo: Cappelen. ISBN 8202036305. 
  9. ^ Johannessen, Trond (1999). Orientalske tepper. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203224016. 
  10. ^ Kashki, Abdolreza; Karami, Mokhtar; Zandi, Rahman; Roki, Zohreh (1. mai 2021). «Evaluation of the effect of geographical parameters on the formation of the land surface temperature by applying OLS and GWR, A case study Shiraz City, Iran». Urban Climate. 37: 100832. ISSN 2212-0955. doi:10.1016/j.uclim.2021.100832. Besøkt 1. november 2024. 
  11. ^ a b Azhdari, Abolghasem; Soltani, Ali; Alidadi, Mehdi (1. august 2018). «Urban morphology and landscape structure effect on land surface temperature: Evidence from Shiraz, a semi-arid city». Sustainable Cities and Society. 41: 853–864. ISSN 2210-6707. doi:10.1016/j.scs.2018.06.034. Besøkt 1. november 2024. 
  12. ^ a b c Limbert, John (2004). Shiraz in the Age of Hafez: The Glory of a Medieval Persian City. University of Washington Press. ISBN 978-0-295-98391-2. 
  13. ^ Ambraseys, N. N., & Melville, C. P. (2005). A history of Persian earthquakes. Cambridge university press.
  14. ^ «Why the ground shakes so often in Iran – DW – 11/13/2017». dw.com (på engelsk). Besøkt 2. november 2024. 
  15. ^ Calum Baker, James Jackson, Keith Priestley, Earthquakes on the Kazerun Line in the Zagros Mountains of Iran: strike-slip faulting within a fold-and-thrust belt, Geophysical Journal International, Volume 115, Issue 1, October 1993, Pages 41–61, https://doi.org/10.1111/j.1365-246X.1993.tb05587.x
  16. ^ Wilson, Arnold T. (1930). «Earthquakes in Persia». Bulletin of the School of Oriental Studies, University of London. 1. 6: 103–131. ISSN 1356-1898. Besøkt 2. november 2024. 
  17. ^ Gates, A. E., & Ritchie, D. (2006). Encyclopedia of earthquakes and volcanoes. Infobase Publishing.
  18. ^ a b c Limbert, J. (2004). Shiraz in the age of Hafez: the glory of a medieval Persian city (No. 12). University of Washington Press.
  19. ^ a b Habibi, Tahereh; Ponedelnik, Alena A.; Yashalova, Natalia N.; Ruban, Dmitry A. (1. desember 2018). «Urban geoheritage complexity: Evidence of a unique natural resource from Shiraz city in Iran». Resources Policy. 59: 85–94. ISSN 0301-4207. doi:10.1016/j.resourpol.2018.06.002. Besøkt 1. november 2024. 
  20. ^ Bagheri, Bagher; Tousi, Sahar Nedae (1. mars 2018). «An explanation of urban sprawl phenomenon in Shiraz Metropolitan Area (SMA)». Cities. 73: 71–90. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2017.10.011. Besøkt 1. november 2024. 
  21. ^ a b Limbert, John (2004). Shiraz in the Age of Hafez: The Glory of a Medieval Persian City. University of Washington Press. ISBN 978-0-295-98391-2. 
  22. ^ Tsadik, Daniel (2010). «Jews in the Pre-Constitutional Years: The Shiraz Incident of 1905». Iranian Studies. 2. 43: 239–263. ISSN 0021-0862. Besøkt 2. november 2024. 
  23. ^ Yarshater, Ehsan (1977). «The Hybrid Language of the Jewish Communities of Persia». Journal of the American Oriental Society. 1. 97: 1–7. ISSN 0003-0279. doi:10.2307/600268. Besøkt 2. november 2024. 
  24. ^ Fischel, Walter J. (1950). «The Jews of Persia, 1795-1940». Jewish Social Studies. 2. 12: 119–160. ISSN 0021-6704. Besøkt 2. november 2024. 
  25. ^ Shahvar, Soli (mars 2009). «The Islamic Regime in Iran and Its Attitude towards the Jews: The Religious and Political Dimensions». Immigrants & Minorities. 1 (på engelsk). 27: 82–117. ISSN 0261-9288. doi:10.1080/02619280902895835. Besøkt 10. november 2024. 
  26. ^ Neusner, Jacob (1975). «How Much Iranian in Jewish Babylonia?». Journal of the American Oriental Society. 2. 95: 184–190. ISSN 0003-0279. doi:10.2307/600315. Besøkt 10. november 2024. 
  27. ^ a b Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 10. november 2024. 
  28. ^ Todd, Jane Marie; Smith, Michael B. (2013). A History of Jewish-Muslim Relations: From the Origins to the Present Day. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-15127-4. 
  29. ^ «Sad Fate of Iran’s Jews». ETH Zurich (på engelsk). Besøkt 2. november 2024. 
  30. ^ «Are there still Jews in Iran? Not many - opinion». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 31. januar 2023. Besøkt 2. november 2024. 
  31. ^ «Iran's proud but discreet Jews» (på engelsk). 22. september 2006. Besøkt 10. november 2024. 
  32. ^ Vogt, Kari (1997). Reise i Iran. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202162343. 
  33. ^ http://www.ekurds.com/english/zanddynasty.htm
  34. ^ https://aze.media/the-treasure-map-to-the-forgotten-epoch-of-the-iravan-khanate/
  35. ^ https://www.iranicaonline.org/articles/zand-dynasty
  36. ^ Riisnæs, Jens A. (2001). Verdens viktigste. [Oslo]: Kagge. ISBN 8248901342 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  37. ^ Iran. [Oslo]: Sekretariatet. 1987. 
  38. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. 
  39. ^ a b Kvaase, Kim (19. september 2024). «Shiraz – by i Iran». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. november 2024. 
  40. ^ Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 1. november 2024. 
  41. ^ Ainsworth, Jim (1991). Rødvin fra A til Å. Oslo: Schibsted. ISBN 8251613868. 
  42. ^ Svingen, Arne (2003). Ayatollah highway. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205312702. 
  43. ^ «Does Shiraz wine come from Iran?». BBC News (på engelsk). 3. februar 2017. Besøkt 1. november 2024. 
  44. ^ «The disputed history of Shiraz wine». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  45. ^ Paris, Adam Sage (5. oktober 2023). «Exiled Iranians uncork tradition with Persian wine». www.thetimes.com (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shiraz&oldid=24790074»