Ludwig Erdwin Seyler
| Ludwig Erdwin Seyler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. mai 1758 Hamburg | ||
| Død | 26. okt. 1836 Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bankier | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Henriette Gossler | ||
| Far | Abel Seyler | ||
| Søsken | Abel Seyler den yngre Sophie Leisewitz | ||
| Barn | Henriette Wegner | ||
| Nasjonalitet | Hamburg Frankrike | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Hamburg | ||
Ludwig Erdwin Seyler (født 15. mai 1758 i Hamburg, død 26. oktober 1836 samme sted), ofte kjent som L.E. Seyler, var en bankier og politiker fra bystaten Hamburg. Han var gjennom 61 år (1775–1836) knyttet til forretningsbanken Berenberg Bank, som han ble medeier og leder for i 1788/1790 etter at han giftet seg med Anna Henriette Gossler, eldste barn av firmaets eiere Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Han var fra slutten av 1700-tallet en av Hamburgs fremste bankierer og hadde en rekke politiske verv i tiden rundt Napoleonskrigene, herunder som medlem av byregjeringen og parlamentet og som preses for Commerz-Deputation. Han var en av de første tyske bankierene som etablerte handelsforbindelser med USA og Øst-Asia. Under hans ledelse var Berenberg-firmaet tidlig på 1800-tallet en av de ledende forretningsbankene i Hamburg og en av Nord-Europas største sukkerimportører.
Bakgrunn og oppvekst
[rediger | rediger kilde]Ludwig Erdwin Seyler var sønn av en av 1700-tallets mest kjente teaterledere, Abel Seyler. Faren var fra Basel i Sveits og kom til Hamburg som ung mann, der han i 1750-årene etablerte seg som bankier og kontroversiell finansakrobat. Etter en enorm konkurs i 1763 viet Abel Seyler fra 1760-årene livet til teater og innledet en omflakkende og altoppslukende tilværelse som teaterleder. Et av skuespillene skrevet for Seylers teaterkompani var Sturm und Drang, som gav navnet til perioden. Ludwigs mor Sophie Elisabeth Andreae var datter av hoffapoteker i Hannover Leopold Andreae og søster av naturforskeren J.G.R. Andreae. Etter morens død i 1764 vokste Ludwig og hans to søsken opp hos den barnløse onkelen i Hannover. J.G.R. Andreae var kjent for sine naturhistoriske samlinger og korresponderte bl.a. med Benjamin Franklin. Ludwigs søster Sophie Seyler var gift med Sturm und Drang-dikteren Johann Anton Leisewitz, forfatteren av Julius von Tarent.
Handelshuset Berenberg
[rediger | rediger kilde]Ludwig Seyler begynte som 17-åring som lærling i handels- og bankhuset Berenberg i 1775. Han ble i 1788 gift med Anna Henriette Gossler (1771–1836), datter og eldste barn av firmaets eiere Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Samme år tok svigerfaren ham opp som medeier i Berenberg Bank og da svigerfaren døde i 1790, ble han firmaets sjef. Svigerfaren hadde selv blitt eier av bankhuset på samme måte. Svigermoren Elisabeth Berenberg, datter av Johann Berenberg, inntrådte samtidig som partner i banken, frem til hun trakk seg ut i 1800. Firmanavnet ble i 1791 endret til Joh. Berenberg, Gossler & Co., og har vært uforandret siden; navnet viser til ektefellens morfar Johann Berenberg og hennes far Johann Hinrich Gossler, og «Co.»-delen av navnet representerer L.E. Seyler. Ektefellens yngre bror Johann Heinrich Gossler inntrådte som partner i 1798 og de svogerne ledet firmaet sammen frem til Seylers død i 1836; svogeren ble også senator i 1821. Per 1809 eide L.E. Seyler 5/12 parter (ca. 41%) av Berenberg-firmaet og var firmaets største medeier og seniorpartner/administrerende partner. Svogeren Johann Heinrich Gossler eide da 4/12 parter.[1]
Astrid Petersson skriver at Joh. Berenberg, Goßler & Co. tidlig på 1800-tallet, under Seylers ledelse, etablerte seg som et av Tysklands ledende handelshus som merchant bankers og som ledende sukkerimportører fra USA, Brasil og Øst-Asia til Europa.[2]
Berenberg Bank ble grunnlagt i 1590 og er verdens nest eldste fortsatt eksisterende bank. Firmaet har i 2018 rundt 1600 ansatte i Hamburg, London og andre byer; firmaet er delvis aktivt som forretningsbank og delvis som privatbank som henvender seg til velstående kunder.
I ekteskapet med Anna Henriette Gossler var han far til en rekke døtre og en sønn, som inntrådte som medeiere i Berenberg Bank ved hans død. Han var onkel til Hamburgs førsteborgermester (statsoverhode) Hermann Gossler (1802–1877).
Napoleonskrigene og politisk engasjement
[rediger | rediger kilde]Etter at Hamburg ble annektert av Det første franske keiserdømme i 1811 ble Seyler i februar 1813 utnevnt til varamedlem av Handelsretten (Tribunal de Commerce).[3]
Etter at Gosslerfamiliens byresidens Mortzenhaus hadde blitt beslaglagt av franskmennene og omdannet til militærhospital ble hovedkontoret for Berenberg Bank flyttet til Seylers hjem i Wandrahm. Senere flyttet Seyler hovedkontoret til svigersønnen Gerhard von Hosstrups hus.[4]
I juni 1813 var Seyler blant de prominente borgerne som ble holdt som gisler av franskmennene for å presse byen til å betale en kontribusjon på 48 millioner franc.[4]
Kort etter et han kom fri ble Seyler utnevnt av den franske generalguvernøren Louis Nicolas Davout som medlem av byrådet, som hadde erstattet både rådet (senatet) og parlamentet under fransk styre, og han ble tatt i ed 9. juli 1813. Byrådet bestod til 26. mai 1814 og ble da oppløst av byregjeringen etter at Hamburg hadde gjenvunnet sin suverenitet. De tidligere byrådsmedlemmene fortsatte å fungere som medlemmer av byregjeringen en kort overgangsperiode.
23. mars 1813 ble Seyler medlem av Commerz-Deputation, idag Hamburgs handelskammer, som var et av bystatens viktigste organer. Han var fra mai 1817 til 4. juli 1818 preses for Commerz-Deputation. Han satt også i parlamentet, Erbgesessene Bürgerschaft. Videre var han medlem av bancokommisjonen, som hadde oppsynet med Hamburgs internasjonalt utbredte valuta, og skipsfarts- og havnekommisjonen. Fra 1820 til sin død var han Altadjungierter i Commerz-Deputation, det vil si at han tilhørte gruppen av tidligere medlemmer av dette organet som ble spurt til råds fra tid til annen.
Portretter og minnesmerker
[rediger | rediger kilde]Seyler er begravet i familiegraven til familien Berenberg-Gossler på æresgravlunden i Hamburg (Althamburgischer Gedächtnisfriedhof, tidligere Ehrenfriedhof), sammen med ektefellen Anna Henriette, svigermoren Elisabeth Berenberg og andre slektninger, blant disse førsteborgermester (statsoverhode) i Hamburg Hermann Gossler. Graven er en av seks familiegraver på æresgravlunden, som er reservert for betydningsfulle personer i Hamburgs historie.
Det skal eksistere portretter av Ludwig Seyler og hans to søsken som barn (dvs. antagelig fra 1760-årene).[5]
Gouacheportretter av Ludwig E. Seyler og hans ektefelle Anna Henriette Gossler fra tiden rundt Napoleonskrigene ble eid av etterkommerne av deres datter Henriette i Norge, og ble solgt gjennom Blomqvist i 2018.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Percy Ernst Schramm (1963), Neun Generationen, bd. 1, s. 249
- ^ Astrid Petersson: Zuckersiedergewerbe und Zuckerhandel in Hamburg im Zeitraum von 1814 bis 1834: Entwicklung und Struktur zweier wichtiger Hamburger Wirtschaftszweige des vorindustriellen Zeitalters. Franz Steiner Verlag, 1998, ISBN 978-3-515-07265-6
- ^ Le Moniteur westphalien: gazette officielle, 1813, s. 228
- ^ a b Percy Ernst Schramm: «Kaufleute während Besatzung, Krieg und Belagerung (1806–1815); der Hamburger Handel in der Franzosenzeit, dargestellt an Hand von Firmen- und Familienpapieren». Tradition: Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie, årg. 4, hefte 1 (februar 1959), s. 1–22. «II. Teil». Årg. 4, hefte 2 (april 1959), s. 88–114
- ^ Johann Anton Leisewitzens briefe an seine braut, vol. 1, p. xxvi, Gesellschaft der Bibliophilen, 1906
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Percy Ernst Schramm, Kaufleute zu Haus und über See, 1949
- Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948), bind I, omtalt en rekke steder mellom s. 248 og s. 420 (register i bind II), Göttingen, 1963
- Clarita von Bernstorff, Hartwig von Bernstorff, Emanuel Eckardt: Nur der Wandel ist beständig: Berenberg. Die Geschichte der ältesten Privatbank Deutschlands, Carl Hanser Verlag, München 2015, ISBN 978-3-446-44669-4.