Hopp til innhold

Michel Houellebecq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michel Houellebecq
FødtMichel Thomas
26. feb. 1958[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Saint-Pierre (Frankrike, Réunion)[5]
BeskjeftigelseLyriker,[6][7][8] filmregissør, låtskriver, essayist, romanforfatter, skuespiller,[9][10] fotograf,[11] filmmanuskriptforfatter,[11] skribent,[12] manusforfatter
Utdannet vedLycée Chaptal (Paris)
Institut national agronomique Paris-Grignon
École nationale supérieure Louis-Lumière (–1981)
MorLucie Ceccaldi
NasjonalitetFrankrike[13][14][15]
MorsmålFransk
SpråkFransk[16][17][18]
Utmerkelser
10 oppføringer
Prix de Flore (1996)[19]
Prix Décembre (1998)
Grand prix national des Lettres (1998)
International IMPAC Dublin Literary Award (2002) (for verk: Atomised)[20]
Prix Interallié (2005) (for verk: The Possibility of an Island)[21]
Goncourt-prisen (2010) (for verk: The Map and the Territory)[22]
BNF-prisen (2015)[23]
Oswald Spengler Prize (2018)[24]
Ridder av Æreslegionen (2019)[25]
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2019)[26]
PseudonymMichel Houellebecq
SjangerPoesi, essay
Debuterte1991
Aktive år1991
Viktige verkThe Map and the Territory, Utvidelse av kampsonen, Atomised, The Possibility of an Island, Platform, Soumission, Anihilate
Påvirket avBlaise Pascal, Georges Perec, H.P. Lovecraft, Clifford D. Simak, Arthur Schopenhauer, Aldous Huxley, Immanuel Kant, Honoré de Balzac, Bret Easton Ellis, Charles Baudelaire, Thomas Mann, Joris-Karl Huysmans
Nettstedhttps://michelhouellebecq.com
IMDbIMDb

Michel Houellebecq (født Michel Thomas, 26. februar 1956Réunion) er en fransk forfatter, poet og filmregissør. Houellebecq er utdannet som agronom, og debuterte som romanforfatter i en alder av 38 med Utvidelse av kampsonen (1994). Han har siden gitt ut syv romaner. Alle hans romaner er blitt oversatt til norsk.[27] Houllebecqs romaner tar for seg tema som utenforskap, ensomhet, misantropi og motstand mot det moderne samfunnets utvikling, især nyliberal kapitalisme. Finn Skårderud har omtalt ham som en av samtidens viktigste romanforfattere, grunnet at «han er en av de få som virkelig har gitt et språk til depresjonen som fenomen, og setter dette i kontekst med den bredere politiske og kulturelle samfunnsutviklingen».[28] Romanene hans er både kontroversielle og prisvinnende.

I de siste årene har han blitt omtalt som del av et «nytt høyre» i Frankrike, hvor motstanden mot islam, globalisering, frihandel, og ikke-vestlig innvandring har vært særlig framtredende. Etter forfatterturneen for Plattform (2001) ble han sakssøkt for etter sigende å ha egget til rasehat, og flyttet deretter til Irland for å bo og skrive i flere år.[29] I dag bor han i Spania.[30]

Etter at han hadde fortalt fransk presse at hans mor var død, utga moren – den da 83 år gamle Lucie Ceccaldi – i 2008 boken Den uskyldige, der hun kaller sønnen «en parasitt» og «en løgner».[31]

Houellebecq ble i 2010 tildelt den prestisjefylte Goncourt-prisen for sin roman Kartet og territoriet.[32] Det ble avslørt at denne romanen inneholdt passasjer som var ren avskrift av Wikipedia. Forfatteren kvitterte med et «takk» til Wikipedia.[33]

I 2019 ble han utnevnt til ridder av Æreslegionen.[34]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Utgivelser på fransk

[rediger | rediger kilde]
Romaner
  • 1994: Extension du domaine de la lutte
  • 1998: Les Particules élémentaires
  • 2001: Plateforme
  • 2005: La Possibilité d'une île
  • 2010: La Carte et le Territoire, Flammarion
  • 2015: Soumission, Flammarion[35]
  • 2019: Sérotonine, Flammarion[36][37]
  • 2022: Anéantir (roman) Flammarion[38]
Andre utgivelser
  • H. P. Lovecraft: Contre le monde, contre la vie (1991, oversatt til engelsk av Dorna Khazenisom H. P. Lovecraft: Against the World, Against Life, introduksjon av Stephen King, 2005)
  • Rester vivant, méthode, La Différence (1991)
  • La Poursuite du bonheur (lyrikk), La Différence (1992)
  • Le Sens du combat (lyrikk), Flammarion (1996)[12]
  • 1998: Interventions (essaysamling), Flammarion
  • 1999: Renaissance (lyrikk), Flammarion
  • 2000: Lanzarote
  • 2008: Ennemis publics (brevveksling mellom Michel Houellebecq og Bernard-Henri Lévy), Flammarion (2008, oversatt til engelsk som Public Enemies: Dueling Writers Take on Each Other and the World, Random House, 2011, ISBN 0-8129-8078-6)
  • 2013: Configuration du dernier rivage (lyrikk), Flammarion
  • 2017: En Présence de Schopenhauer', Prose, L'Herne

Utgivelser på norsk

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID michel-houellebecq[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1369974[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ CONOR.SR, CONOR.SR ID 15033191[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 87093[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://books.google.com/books/about/Atomised.html?id=JyDIOHRye04C; Google Bøker; Google-bokidentifikator: JyDIOHRye04C.
  7. ^ http://www.gettyimages.com/detail/news-photo/portrait-of-michel-houellebecq-award-winning-french-author-news-photo/167949620.
  8. ^ http://www.ingentaconnect.com/content/bloomsbury/jap/2014/00000001/00000001/art00005?crawler=true.
  9. ^ http://www.cambridgefilmfestival.org.uk/assets/documents/Cambridge_News_-_Director_interview_-_Guillaume_Nicloux_on_Cambridge_Film_Festival_Festival_Gala_night_film_The_Kidnapping_of_Michel_Houellebecq.pdf.
  10. ^ http://www.cambridge-news.co.uk/Director-interview-Guillaume-Nicloux-Cambridge-Film-Festival-Gala-night-film-Kidnapping-Michel-Houellebecq/story-22822001-detail/story.html.
  11. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0023237, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0023237, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ LIBRIS, Libris-URI jgvz2xn221611n2, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12249911x, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  17. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0023237, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  18. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5643875, Wikidata Q16744133 
  19. ^ prixflore.fr, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ dublinliteraryaward.ie, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.la-croix.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.theguardian.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.lalettredulibraire.com[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.oswaldspenglersociety.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.bbc.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ «Michel Houellebecq». cappelendamm.no. Besøkt 8. desember 2022. 
  28. ^ «Finn Skårderud om Michel Houellebecq: – Dramaet er det minst interessante ved ham». Boktips. Besøkt 23. januar 2023. 
  29. ^ «The Sex Export», Independent on Sunday, 21. august 2005
  30. ^ Mac Cormaic, Ruadhán (9. september 2010): «French novelist rejects claims of plagiarism», Irish Times.
  31. ^ https://www.france24.com/en/20080430-houellebecqs-mother-strikes-back-literature-france
  32. ^ «Gjev pris til Houellebecq» Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine., Bok og samfunn, 9. november 2010.
  33. ^ https://www.lefigaro.fr/livres/2015/01/02/03005-20150102ARTFIG00055-houellebecq-et-la-carte-et-le-territoire-je-remercie-wikipedia.php
  34. ^ «Décret du 31 décembre 2018 portant promotion et nomination». Journal officiel de la République française. 1. januar 2019. Besøkt 1. januar 2019. 
  35. ^ Erika Fatland (14. februar 2015). «Bokanmeldelse: Houllebecqs siste roman er mye mer enn en satire over islam». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2022. 
  36. ^ Erlend Loe (10. januar 2019). «Bokanmeldelse: «Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen»». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2022. 
  37. ^ «Finn Skårderud om Michel Houellebecq: «Det er tøys at han bryter seksuelle tabuer. De er brutt for lengst.»». www.aftenposten.no. 21. februar 2019. Besøkt 17. januar 2022. 
  38. ^ Erlend Loe. «Bokanmeldelse: Vi har tross alt hverandre». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2022. «Houellebecq er morsom og inderlig om hverandre i sin hittil mest omfangsrike bok.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]