Noss
| Noss | |||
|---|---|---|---|
| Nǫs | |||
Kysten North Croo med ruiner fra eldre bosetning | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nordsjøen | ||
| Øygruppe / del av | Shetland | ||
| Areal | 343,83 hektar[1] | ||
| Lengde | 2,9 kilometer | ||
| Bredde | 1,8 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 0 | ||
| Posisjon | |||
 Noss 60°08′47″N 1°01′10″V | |||
Noss (norrønt: Nǫs, «Nese»)[2] er en liten, tidligere bebodd øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya er skilt fra øya Bressay av det smale Nossundet. Noss har vært et nasjonalt naturreservat siden 1955.[3] Øya er omtrent 2 km bred og 2 km lang med et totalt areal på 3 km². Noss hadde i 1851 totalt 20 innbyggere, en sauegård siden 1900,[4] men har siden 1939 ikke hatt en fast bosetting.
Noss er populært for turisme av dyreliv, og er knyttet til Bressay med en sesongbasert fergetjeneste, drevet av dyrelivsvaktene ved hjelp av en gummibåt. Fergeforbindelsen bringer rundt 1700 til øya hvert år, mens det totale årlige besøkstallene antas å være rundt 5000 når de som besøker på private og kommersielle båter er inkludert.[5] Attraksjoner på Noss inkluderer et besøkssenter, Pony Pund, bygget for å avle shetlandsponnier, Holm of Noss, som er en 49 m høy klippe, 20 meter fra Noss, og Noup-klippen
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet Noss er avledet fra norrøne nǫs, i betydningen «nese».[6] (flertall nasir, nasar).[2] Det faktum at navnet som ble gitt var Nǫs og ikke Nǫsøy (Neseøy) – slik de fleste andre øyer av tilsvarende størrelse heter på Shetland – antyder at øya opprinnelig var en halvøy knyttet til naboøya Bressay, og at det på et tidspunkt mellom nordboernes ankomst og 1500-tallet ble landtangen som sluttet seg til den vasket bort av havet.[7][8]
Historie
[rediger | rediger kilde]Noss hadde en befolkning på 20 i 1851, men har ikke hatt faste innbyggere siden 1939. Hovedfokuset for bosettingen på Noss var rundt den lavtliggende vestsiden av øya ved Gungstie (norrønt i betydningen et landingssted). Gungstie ble bygget på 1670-tallet og brukes for tiden av sesongens dyrelivsvakter.[9] En annen bosetning ved Setter, sørøst på øya, var bebodd frem til 1870-tallet og ligger nå nedlagt. Blant de få familiene som bodde på Noss var Booth-familien ledet av Joseph Booth (1765–1847). Slektsregister indikerer at han drev på som bonde og fiskekurer. Opptegnelser viser at han var bosatt på Noss så tidlig som i 1834.[10] Klippene til Noup of Noss (også kjent som 'Great Wall of Noss') ble første gang besteget av Jo Moran (1930–2021) i 1963.[11]
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]Noss ble utnevnt til et nasjonalt naturreservat i 1955,[4] og administreres av NatureScot.[12] Øya er kjent for sine sjøfuglkolonier og er en av de mer tilgjengelige av de internasjonalt viktige sjøfuglkoloniene i Nord-Atlanteren.[13] Sandsteinsklippene i Noss har forvitret seg til en rekke horisontale avsatser som gjør ideelle yngleområder for havsuler, lundefugl, lomvi, toppskarv, svartbeinte krykkjer, alker, havhest og storjoer. Artsprofilen har endret seg betydelig i løpet av de siste 100 årene, med dramatiske økninger i noen arter og sammenbrudd i bestanden hos andre. Fire nye arter har begynt å hekke her (sule, havhest, storjo og stormsvale), men ytterligere seks arter som tidligere ble registrert (sildemåke, fiskemåke, pilfink, småspove, vandrefalk og havørn) hekker ikke lenger ved Noss.[14] Totalt er det registrert 201 fuglearter: i tillegg til de mange sjøfuglene hekker også flere arter av vadefugler her, inkludert myrsnipe, enkeltbekkasin, tjeld og sandlo. Andre hekkende fuglearter inkluderer sanglerke, heipiplerke, skjærpiplerke og steinskvett.[15]
Oter kan også ofte bli sett rundt på øya, og havert (gråsel) og steinkobbe kan bli sett i et lite antall. Totalt er det sett ti arter av hvaler i havet utenfor Noss, hvorav den mest registrerte er nise.[15]
Det er registrert 137 karplantearter, 25 sopp- og lavarter, 44 bladmoser og levermoser og 30 algearter ved Noss.
Bevaringsbetegnelser
[rediger | rediger kilde]Det nasjonale naturreservatet er klassifisert som et beskyttet område i kategori IV av Verdens naturvernunion.[16] Noss har også andre betegnelser for at dets viktige dyreliv er utpekt som både et spesielt verneområde (Special Protection Area, SPA) og et område av spesiell vitenskapelig interesse (Site of Special Scientific Interest, SSSI).[17][18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ sitelink.nature.scot[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «nos», NAOB
- ^ «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 15.
- ^ a b Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
- ^ «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 20.
- ^ Jakobsen (1897), s. 93.
- ^ «Bressay & Noss», Shetland.org
- ^ «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 3.
- ^ «Isle Of Noss, Gungstie Farmhouse And Steading With Pony Pund», Canmore
- ^ Booth family on Shetland Island, Genealogical Database
- ^ Moran, Jo (1968): "The Great Wall of Noss". The Countryman, s. 27–41.
- ^ «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 21.
- ^ «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. ii .
- ^ «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 4-9.
- ^ a b «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 10.
- ^ «Noss», Protected Planet
- ^ «Noss SPA», NatureScot
- ^ «Noss SSSI», NatureScot
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «The Story of Noss National Nature Reserve» Arkivert 2. desember 2022 hos Wayback Machine. (PDF) (2. utg.). Scottish Natural Heritage. 2014.
- Jakobsen, Jakob (1897): «The old Shetland place-names», The dialect and place names of Shetland; two popular lectures (forelesning). Cornell University Library. Lerwick: Lerwick, T. & J. Manson. LCCN 03002186; s. 79.
- «Bressay & Noss», Shetland.org
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Isle of Noss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons