Sais (Egypt)
| Sais | |||
|---|---|---|---|
| Σάϊς | |||
Ruinene av Sais, tegning fra en tysk ekspedisjon 1842–1845 | |||
| Land | |||
| Tidssone | EET (UTC+2) | ||
| Befolkning | 20 568[1] (2006) | ||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||
Posisjonskart Sais Sais (Egypt) | |||
 Sais 30°57′53″N 30°46′06″Ø | |||
Sais (gresk: Σάϊς), eller Sa el-Hagar, var en by i oldtidens Egypt vest i Nildeltaet på den kanopiske delen av Nilen.[2] Det var provinshovedstaden av Sap-Meh, det femte nome av Nedre Egypt og ble maktens hovedsete under det tjuefjerde egyptiske dynasti (ca 732–720 f.Kr.) og saiteperiodens tjuesjette egyptiske dynasti (664–525 f.Kr.) i den sene egyptiske epoken.[3]
Omtale hos grekerne
[rediger | rediger kilde]Herodot skrev at Sais er stedet hvor graven til Osiris var lokalisert og at gudens lidelser ble framstilt som et mysterium om natten på en tilstøtende innsjø.[4]
Byens skytsgudinne var Neith hvis kult er bevitnet så tidlig som ved første egyptiske dynasti, ca 3100–3050 f.Kr.[3] Grekerne, som Herodot, Platon, og Diodorus Siculus (Diodoros), identifiserte henne med Athene og således postulerte en opphavelig forbindelse til athenerne. Diodorus skrev at Athene hadde bygget Sais før Syndfloden som etter sigende skal ha ødelagt Athen og Atlantis. Mens alle greske byer ble ødelagt under denne legendariske katastrofen, ble egyptiske byer, som Sais, ikke det.[5]
I Timaios og Kritias, skrevet rundt 395 f.Kr., forteller Platon om at 200 år tidligere hadde den greske poeten og lovmannen Solon besøkt Sais i 590 f.Kr., og hvor han fikk fra en egyptisk prest høre historien om Atlantis, om krigen mellom Hellas og Egypt, om Sais' nederlag og ødeleggelse ved en naturkatastrofe. Platon merket seg også at Sais var fødestedet for farao Amasis II.[6]
Plutark skrev at helligdommen til Athene, som han identifiserte med Isis, hadde i Sais inskripsjonen: «Jeg er alt det som har vært, og er, og skal være; og ingen dødelig har hittil løftet mitt slør.» [7]
Ruiner
[rediger | rediger kilde]Det er i dag ingen bevarte spor av denne byen fra forut det nye rike i Egypt (ca 1100 f.Kr.) på grunn av den omfattende ødeleggelsen av byen ved sebakhin, det vil si at bøndene har systematisk fjernet leirmursteiner for bruke dem som gjødsel på markene,[8] og etterlatt kun noen få blokker på stedet.[3]
Sais tempel hadde en medisinsk skole tilknyttet, hvilket også var tilfelle med mange andre egyptiske templer. Legeskolen i Sais hadde flere kvinnelige studenter og tilsynelatende også et kvinnefakultet, hovedsakelig i gynekologi (kvinnens forplantningssystem) og obstetrikk (behandlingen av mødre og fostre under graviditet og fødsel). En inskripsjon fra perioden er bevart og forteller at «Jeg kom fra medisinskolen ved Heliopolis og har studert ved kvinneskolen ved Sais hvor de guddommelige mødre har lært meg hvordan å lege sykdommer.» Bibelens Moses og hans hustru Sippora skal etter sigende ha studert ved Heliopolis, og Sipporas erfaring med omskjæring, referert i Andre Mosebok 4:25,[9] kan indikere at hun hadde studert medisin.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.webcitation.org/69rYmUYn0.
- ^ Mish, Frederick C., sjefsred. (1985) «Saïs» i: Webster's Ninth New Collegiate Dictionary. 9. utg. Springfield, MA: Merriam-Webster Inc. ISBN 0-87779-508-8, ISBN 0-87779-509-6 (indeksert), and ISBN 0-87779-510-X (deluxe).
- ^ a b c Shaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, British Museum Press, s. 250
- ^ Herodot: II, 171.
- ^ Diodorus Siculus: Historical Library "Book V, 57".
- ^ Platon: Timaeus, Arc Manor LLC, 30. oktober 2008
- ^ Plutark: Isis and Osiris, kapittel. 9.
- ^ Luthi, Jean-Jacques (2005): En quête du français d'Égypte : adoption, évolution, caractères, Paris, Éditions L'Harmattan, poche, ISBN 978-2-7475-7806-6.
- ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 4:25 Sitat: «Sippora tok da en kvass stein og skar av forhuden på sønnen sin og berørte føttene hans...»
- ^ Silverthorne, Elizabeth & Fulgham, Geneva (1997): Women Pioneers in Texas Medicine. Texas A&M University Press. ISBN 978-0-89096-789-8. s. xvii
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Arkeologisk beskrivelse av Sais
- Sais, offisielt nettsted ved Universitetet i Durham]