Slaget om Eniwetok
| Slaget om Eniwetok | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Harry W. Hill Thomas E. Watson | Nishida Yoshimi | ||||||
| Styrker | |||||||
| To regimenter | 2 741 | ||||||
| Tap | |||||||
| 262 døde 77 savnede 757 skadde | 2 677 døde 64 tatt til fange | ||||||
Slaget om Eniwetok var et slag som ble utkjempet mellom USA og Japan i Stillehavskrigen, del av andre verdenskrig. Krigen fant sted på Enewetakatollen mellom 17. og 23. februar 1944. Amerikanernes mål med dette angrepet var å sikre seg en flybase og en havn som kunne være til hjelp i deres videre operasjoner i Stillehavet.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Den amerikanske suksessen i slaget om Kwajalein var en av hendelsene som førte til invasjonen av Eniwetok. Kontroll over Eniwetok ville sørge for å gi amerikanerne en flybase og en havn til rådighet. Disse basene kunne bli brukt til å støtte og fortsette deres angrep på Marianene, som lå nordøst for Marshalløyene.
Øya hadde vært lett forsvart i 1943 – japanske styrker trodde at amerikanerne ville angripe de sørvestre Marshalløyene først. Imidlertid hadde forsvaret blitt styrket med Første amfibiske brigade i januar. Brigadens kommandør, generalmajor Yoshimi Nishida hadde sammen med førsteløytnant Ichikawa (9 type 95 lette stridsvogner) og hans Tank kompani/første amfibiske brigade, begynt å lage forsvarslinjer, men gjentatte luftangrep gjorde dette vanskelig. Og den lille koralløya betydde at et sterkt forsvar var umulig å få til.
Viseadmiral Raymond Spruance gikk foran med invasjonen i operasjon Hailstone, et massivt luft- og sjøangrep mot den japanske basen på Truk, som var en del av Karolinene. Dette raidet ødela 15 krigsskip og mer enn 250 fly. Eniwetok ble isolert mot støtte og forsyninger.
Slagets gang
[rediger | rediger kilde]Sjøbombarderingen av Eniwetok begynte den 17. februar, og 22. marineregiment, kommandert av oberst John T. Walker, landet på Engebi-øya på nordsiden av atollen klokken 08:44 den 18. februar. Det var liten motstand og øya var sikret i løpet av seks timer. Dokumenter som ble funnet oppga at det ville være lite forsvar på Eniwetok-øya, og følgelig var det bare litt bombardement før 106. infanteriregiment gikk i land den 19. februar. Imidlertid holdt de japanske soldatene gode posisjoner og amerikanerne ble stoppet av tung skyts fra automatvåpen. Øya var ikke sikret før 21. februar. 37 amerikanere ble drept, mens tallet på falne japanske soldater lå på mer enn 800.
Amerikanernes feil ble ikke repetert på Parry-øya. Slagskipene USS «Tennessee» og USS «Pennsylvania» og andre skip skjøt 900 tonn eksplosiver mot øya. Da 22. marineregiment gikk i land den 22. februar, var motstanden liten. Den 23. februar fikk de amerikanske marineinfanteristene også kontroll over de andre øyene som tilhørte Eniwetokatollen.
Ettervirkninger
[rediger | rediger kilde]Eniwetok kunne nå brukes av De forente staters marine i deres videre operasjoner i Stillehavet. Det fikk også en del betydning for deres forsyninger til og fra krigsområdet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Samuel Eliot Morison (1961). Aleutians, Gilberts and Marshalls, June 1942-April 1944, History of United States Naval Operations in World War II. Boston: Little Brown and Company. ASIN B0007FBB8I.
- Gordon Rottman (2004). The Marshall Islands 1944: "Operation Flintlock, the capture of Kwajalein and Eniwetok". Osprey Publishing. ISBN 1-84176-851-0.
- Gordon Rottman (2004). US Marine Corps Pacific Theater of Operations 1943-44. Osprey Publishing. ISBN 1-84176-651-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- US Army Campaigns in World War II: Eastern Mandates
- Breaking the Outer Ring: Marine Landings in the Marshall Islands
- Animated History of The Battle for Eniwetok Arkivert 6. april 2009 hos Wayback Machine.
- Soldiers of the 184th Infantry, 7th ID in the Pacific, 1943-1945 Arkivert 30. mars 2008 hos Wayback Machine.
- Heinl, Robert D., and John A. Crown (1954). «The Marshalls: Increasing the Tempo». USMC Historical Monograph. Historical Division, Division of Public Information, Headquarters U.S. Marine Corps. Besøkt 4. desember 2006.