Reservepolitiet
Reservepolitiet, på folkemunne ofte kalt polititroppene, var en norsk militær organisasjon i Sverige under andre verdenskrig. Nærmere 15 000 norske flyktninger var innrullert i Reservepolitiet, som ble satt inn i tjeneste ved frigjøringen av Norge etter krigen. «Reservepolitiet» var en bevisst misvisende betegnelse for norske hæravdelinger. Tilsvarende ble kystartillerister kalt «havnepoliti».
Reservepolitiet på 13 000 mann utgjorde «Polititroppene» sammen med Rikspolitiet, en politistyrke på 1500 mann som også ble opptrent i Sverige og som i overgangsperioden etter krigen skulle løse vanskelige ordensoppgaver og danne stammen i en ny politietat.
Historie
[rediger | rediger kilde]Etter det nasjonalsosialistiske Tysklands angrep på Norge 9. april 1940, ble den norske hæren tvunget til å kapitulere etter to måneders kamp. Det militære utstyret ble da overtatt av tyskerne, bortsett fra det vesle som de norske flyktningene fikk med seg til integreringsleirene i Sverige.
Under krigen flyktet 50-60 000 norske menn og kvinner til det nøytrale Sverige. Blant disse flyktningene ble det rekruttert, utdannet og utrustet en helt ny norsk hær. Ved krigens slutt omfattet styrkene omkring 13 500 mann klare til innsats på divisjonsnivå og enda noen tusen som var under opplæring. Dette ble gjennomført etter en avtale mellom den norske eksilregjeringa i England og den svenske samlingsregjeringa under statsminister Per-Albin Hansson.
Fordi det å opprette utenlandske kampstyrker i Sverige stod i strid med den nøytralitetserklæringa som Sverige hadde gitt ved krigsutbruddet mellom Tyskland og de allierte vestmaktene i september 1939, ble det lagt ned en stor innsats på å skjule den virkelige hensikten med organiseringa og omfanget av arbeidet.
Fra 12. januar 1945 deltok politistyrkene i frigjøringa av Finnmark. I mai samme år ble mannskapene, med forsyninger for omkring én måned, overført til Norge for å hjelpe til med lov og orden etter frigjøringsdagen og arrestere tyskere og de som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten.
-
Kjesäters Slott i Södermanland var flyktningmottak for nordmenn under andre verdenskrig sammen med transittmottak i Öreryd i Småland
-
Mälsåkers slott i Strängnäs i Södermanland var norsk befalsskole under krigen. Godset ble kjøpt av den norske legasjonen i Sverige 1943.
-
Lokale vaktmannskaper og nyankomne polititropper (svensksoldater) ved Falstad fangeleir etter frigjøringen i mai 1945
-
Polititroppene på oppstilling i Svolvær 15. mai 1945
-
Polititropper på frigjorte Finnmarksvidda våren 1945.fra Marit Lysnes albumb
Den Danske Brigade
[rediger | rediger kilde]På liknende måte ble det opprettet danske styrker i Sverige fra november 1943. Organiseringa av Den Danske Brigade, også kalt Danforce, gikk imidlertid saktere fordi det ikke fantes en dansk eksilregjering og det var færre flyktninger fra Danmark. Mot slutten av krigen omfattet brigaden likevel 3500 mann.
Utdannelsesleirer
[rediger | rediger kilde]Polistroppenes udannelsesleier varierte noe over tiden, men blant annet ble følgemde steder berørt:
- Bataljon I. Övertorneå. Sjef: Odd Mølster
- Bataljon II. Övertorneå
- Bataljon III. Baggböle i Njurunda landskommun. Sjef: Kaptein Ola Tvedt
- Bataljon IV. Öreryd. Sjef: Axel Baumann
- Bataljon V. Övertorneå. Sjef: Major Oliver Smith
- Bataljon VI. Bäckehagen, nord for Falun
- Bataljon VII. Skålmyra og Tappudden, Furudal. Sjef: Niclas Baumann
- Bataljon VIII. Skålmyra, Furudal
- Bataljon IX. Tappudden, Furudal (ikke klar før krigsslutt)
- Finnmarksbataljonen. Färna bruk, NV for Västerås
- Skyteplass og befalsskole, senere artilleriutdannelse Mälsåker, ØNØ for Stallarholmen
- Kystartilleri («Havnepoliti») og radiopersonal. Mauritzberg på Vikbolandet
- HS-bataljonen, skyteleir, samt utdannelse av sanitetspersonal og Milorg-spesialister. Älgberget, N for Björbo, Dalarna
- Sanitetspersonal. Stråtenbo NNØ for Borlänge, Dalarna
- Disiplin- og sorteringsleir Tofta brunn, Sundborn, Dalarna
- Avdeling I (radio og telegrafi på langdistanse). Mossebo, utenfor Öreryd
- Kommandotreningsleir («Viderereiseforlegning»). Ählby, på Ekerö, V for Stockholm, Chef: löjtnant Kristen Aasen, SOE («Kompani Linge»)
- Utdannelse av bilmekanikere, sjåfører, mc-ordonnanser og lotter. Berga, Turinge, Stockholms län
- Hestepassere og signalister. Holmarudden, Erikslund, V for Ånge, Västernorrlands län
- Rikspolitiet og generalstabsoffiserer. Johannesberg, Gottröra, Stockholms län
- Befals-, signalist- og våpenteknikerutsannelse. Runsten («Torpet»), utenfor Johannesberg, Gottröra, Stockholms län
- Militær hundeskole. Stora Fors, Gottröra, Stockholms län
- Flyaspiranter. Skarpnäck, Stockholm
- Fallskjermshoppere og radiotelegrafister. Kallax (F21), S for Luleå, Norrbottens län
- Mottakssentral, forhørs- og rekrutteringskontor for politistyrkene og SOE. Kjesäters slott, Ø for Vingåker, Södermanlands län
- «Finse» (2.000 soldater for V Finnmark). Karesuando, finskegrensen NØ for Kiruna
- Pionerer (ingeniørsenhet). Voxna, Ovanåker, V for Bollnäs, Hälsingland
- Trafikkregulering og radiobiltjeneste. Åkeshovs gård, Åkeshov, Stockholms län
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Grimnes, Ole Kristian: Opptakten til de norske polititropper i Sverige, 1968
- Söderman, Harry: Polititroppene i Sverige (Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1946)
- Ørvik, Nils: Norsk militær i Sverige 1943—45 (Oslo: Ernst G. Mortensens forlag, 1951)
- Johansson, Anders: Den glemte armé I skyggen av hjemmefronten, (Oslo: Damm forlag, 2007) ISBN 978-82-04-13699-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Norwegian police troops in Sweden during World War II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norgeslexi om polititroppene
- Digitalskolen om «polititroppene» Arkivert 7. august 2007 hos Wayback Machine.
- Mälsåkers slott, forlegningssted for «polititroppene» (svensk)